|
Hjem fra en tøff tilværelse
Gunnar Aarseth har mange tøffe minner fra tre måneder i Irak. Men stabsoffiseren er veldig glad han dro. - Det var svært interessant og givende, forteller han.
Av Ole Kåre Eide, Forsvarets mediesenter
| | TØFF SITUASJON: I tre måneder var oberstløytnant Gunnar Aarseth (til høyre) i Irak, på oppdrag fra Nato. Her sammen med en britisk kollega. I bakgrunnen kan man skimte røyk fra en av mange eksplosjoner i byen. Foto: Privat. |
- Det er gjerne slik at med tiden fortrenger man de negative minnene. Og om noe tid tror jeg at jeg primært vil se på oppholdet med positive øyne. Men det var en vanskelig situasjon der nede, spesielt for våre irakiske kolleger, sier oberstløytnant Gunnar Aarseth.
Fra september i fjor og helt fram til jul var han stasjonert ved Nato-hovedkvarteret i Bagdad. Da han ble sendt til Irak, var han svært betenkt.
- Jeg ble beordret, som stabsoffiser ved Joint Warfare Centre var det yrket som valgte for meg. Men jeg er glad jeg dro, forteller han.
Ekstrem vold
Nyhetsdryppet som daglig når norske medier fra Irak skummer ifølge oberstløytnanten kun overflaten.
- Trusler, drap, vold og kidnappinger er del av hverdagen der nede, sier han.
Selv opplevde han konflikten på nært hold.
- Vi opplevde både rakett- og bombekasternedslag i nærområdet vårt. I tillegg var det flere selvmordsangrep der liv gikk tapt.
- Hadde du kolleger eller venner som mistet livet?
- Ja.
Gunnar Aarseth beskriver den volden man ser i Irak som ekstrem og uforutsigbar.
- På hvilke måter er den ekstrem?
- Den er mer eller mindre konstant. Bagdad, hvor vi befant oss, er kanskje det mest betente området i landet, med mange intense og blodige interessekonflikter.
Militære konsepter
Aarseth var en av tre nordmenn i tjeneste for Nato i fjor høst. Han var sjef for opptrening av irakiske stabsoffiserer i de fellesoperative hovedkvarterene. I juni anmodet den midlertidige regjeringen i Irak Nato om støtte til trening av sikkerhetsstyrker. Aarseth og Nato reiste deretter til Irak for å identifisere behov og finne ut hvordan man best mulig kunne støtte irakiske offiserer.
- Vår oppgave var først og fremst å finne ut hvordan det identifiserte treningsbehovet kunne bli ført tilbake i form av aktiv trening.
- Hva slags trening var det snakk om?
- Vi lærte dem opp i stabsprosedyrer og planleggingsprosesser. På mange måter handlet det også om konseptutvikling. Vi støttet dem i å utvikle og forbedre egne militære konsepter, forteller Aarseth.
Utfordrende
Han beskriver de tre månedene i Irak som svært utfordrende.
- Vi fikk være med på noe helt nytt, å trene opp irakisk personell, forklarer han.
Oberstløytnanten er opptatt av at hvis det en dag skal bli fred i Irak, må det være irakere som dominerer det politiske og militære bildet, ikke utenlandske tropper og interesser.
- Nato har ingen operativ funksjon i Irak, påpeker han.
- Mange irakere tror vi er del av koalisjonsstyrken. Det er vi ikke. Vi representerer organisasjonen Nato. Det som er vanskelig å forstå for de fleste irakere, er at flere av landene som deltar i Nato også er med i koalisjonsstyrken, sier Aarseth.
Han forteller at i løpet av de tre månedene i Irak arbeidet han tett med irakisk personell.
- Jeg har blitt kjent med mange hyggelige mennesker og fått gode venner. De irakerne jeg har møtt, har vært motiverte, og er svært positive til impulser fra andre land, sier han.
Aarseth forklarer at lokalbefolkningen visste overraskende mye om Norge.
- Fotballstjerner som Solskjær og Carew var kjente navn. Mange irakere hadde bedre kjennskap til norske fotballspillere enn det jeg har. I tillegg visste du mye om norsk oljeindustri, forteller han.
Vær ydmyke
Snart reiser norske offiserer ned til Irak for å fungere som instruktører for irakisk personell, et oppdrag i regi av Nato. I forbindelse med opptreningen av de norske offiserene før avreise, skal blant annet Aarseth bidra med sine erfaringer.
- Jeg skal fortelle litt om grunnlaget for oppdraget og om kulturforskjeller en møter der nede, sier han.
- Jeg anser det som svært viktig at en som reiser til et sted som Irak, kommer med ydmykhet i forhold til den befolkning som bor der. Hvis man ikke har det, har man i utgangspunktet tapt, forklarer han.
|
|
