Forsvarssjef Sigurd Frisvold la tirsdag frem sin årsrapport for 2004. Den forklarer merforbruket med store operative leveranser med høyt ambisjonsnivå, rask omstillingstakt og utilstrekkelige styrings- og kontrollrutiner.

Av Marita I. Wangberg, Forsvarets mediesenter

RAPPORTERER: Forsvarssjef Sigurd Frisvold leverte sin redgjørelse for 2004 til departementet i dag.

Forsvarssjefen leverte den formelle årsrapporten til forsvarsminister Kristin Krohn Devold tirsdag 15. februar. Rapporten gjør rede for Forsvarets operative evne og de økonomiske resultatene i 2004. Selve årsrapporten er unntatt offentlighet fordi den inneholder gradert informasjon om operativ evne og innspill til statsregnskapet, men Forsvaret har offentliggjort et ugradert utdrag.

- Moderniseringen av Forsvaret går i riktig retning, og Forsvaret leverer operative kapasiteter i henhold til det Stortinget har bestemt. Gjennom 2004 er både den operative kompetansen og evnen styrket på flere områder, skriver forsvarssjef Sigurd Frisvold i rapporten.

Når omstillingsmålene
Forsvarssjefen trekker frem reaksjonsevne og kvalitet som to områder som er forbedret. Forsvaret har fått ros for bidragene til internasjonale operasjoner, og Frisvold legger vekt på at denne deltakelsen gir økt kompetanse også til hjemlige oppgaver.

Forsvarssjefen understreker at omstillingsmålene for 2005 ligger fast. Forsvaret ligger an til å nå alle de stortingsbestemte målene innen utgangen av året.

Sammensatt årsaksbilde
Forsvarets militære organisasjon hadde i fjor et merforbruk på 941 millioner kroner. Dette beklager forsvarssjefen dypt. Forsvarssjefen sier at det er flere årsaker til merforbruket.
- Forsvaret har vært gjennom en stor omstilling med høyt ambisjonsnivå samtidig som vi har hatt omfattende operative leveranser med høyt kostnadsnivå. Vi ser også at styrings- og kontrollrutinene ikke har vært gode nok, sier han.

Det største merforbruket er på kapitlene for Hæren (425 millioner kroner) og Forsvarets logistikkorganisasjon (544 millioner kroner).

Nye datasystemer
For å overholde de statlige kravene til regnskap innførte Forsvaret i fjor et nytt lønns- og regnskapssystem, FIF versjon 1. Forsvarssjefen understreker at dette var et nødvendig og riktig tiltak, men at det ga en del utfordringer.

Samtidig ble horisontal samhandel, det vil si internfakturering, innført i stor skala.
- Verken systemene, rutinene eller styringsmekanismene har vært gode nok til å støtte internfaktureringen. Dette har også vært medvirkende til at Forsvaret har fått et ufullstendig og lite tidsriktig økonomisk bilde. Men innføringen av horisontal samhandel var helt nødvendig for å synliggjøre kostnadene og effektivisere driften, sier Frisvold.

Setter inn tiltak
Forsvarsstaben har satt i verk en rekke umiddelbare tiltak for å bedre virksomhetsstyringen. Dette går blant annet på utarbeidelse av riktige prognoser, kompetansehevning rundt internfakturering og forvaltning, forbedring av datakvaliteten og etablering av en styringsportal på Forsvarets intranett. Det skal også opprettes et datavarehus for å sikre god flyt i internfaktureringen.

I perioden 2005-06 skal personell- og økonomiorganisasjonen videreutvikles, og økonomi- og styringsløsningen skal justeres basert på erfaringene som er gjort. Prosessen rundt internfakturering skal styrkes.

For å bedre økonomistyringen på lengre sikt er Forsvaret avhengig av å få på plass del to av FIF, som er et felles system for håndtering av logistikk og materiellanskaffelser.

Les det ugraderte utdraget av årsrapporten ved å følge linken i høyre marg.