- Det er ingen tvil om at en dramatisk omstilling av Forsvaret var tvingende nødvendig, sier den pensjonerte flaggkommandøren og ubåtkapteinen Jacob Børresen, en ofte brukt fagmann i forsvarsdebatter.

Av Marita I. Wangberg, Forsvarets mediesenter

FORTSATT ENGASJERT: Flaggkommandør Jacob Børresen har sluttet i Forsvaret, men deltar aktivt i forsvarsdebattene. Arkivfoto: Arne Flaaten, FMS.

En omfattende omstilling av Forsvaret var på gang allerede under forsvarsminister Johan Jørgen Holst på 80-tallet, men stoppet opp.
- Dette førte til at Forsvarets økonomiske problemer ble akutte på 90-tallet. Nesten hele budsjettet gikk med til å eksistere. Forsvaret hadde nesten ingenting igjen til investeringer, og materiellet var nedslitt, sier Børresen.

Den nye økonomiske situasjonen hadde tre årsaker: Våpenhjelpen fra USA falt bort, Nato-finansieringen tørket inn og forsvarsbudsjettet ble redusert.
- Denne tretrinnstorpedoen ble en effektiv forsvarsdødare, slår Børresen fast.

Jacob Børresen er nå seniorkonsulent i Europaprogrammet, med ansvar for strategi, forsvars- og sikkerhetspolitikk. Tidligere har han hatt en lang karriere i Sjøforsvaret, blant annet som stabssjef for Sjøforsvarsstaben, nestkommanderende ved ops-log-divisjonen ved Nato-kommandoen Shape og som sjef på ubåt og fregatt.

Omstilling er risiko
Børresen mener at det høye tempoet i omstillingen har vært tvingende nødvendig for å frigjøre ressurser.

I fjor hadde Forsvaret et merforbruk på 941 millioner kroner. Børresen sier at en omstilling som den Forsvaret har vært gjennom er risikabel.
- Forsvaret er inne i det siste året av den mest dramatiske omstillingen av en offentlig etat i moderne tid. Det alene kunne vært grunn nok til uregelmessigheter av denne typen. Omorganiseringen har medført at økonomiforvaltningsavdelinger er lagt ned, og Forsvaret har mistet mye personell med kompetanse på økonomistyring. På toppen av det hele har vi innført et avansert, helt nytt økonomisk system. Jeg kjenner ingen så store prosjekter som har blitt gjennomført uten problemer, sier han.

Ansvar
To såkalte kapitteleiere, altså sjefer for budsjettkapitler i Forsvaret ble fristilt fra sine stillinger etter at merforbruket ble kjent. Børresen mener det er positivt.
- Det har vært et problem i Forsvaret som etat at det ikke har vært kultur for å gjøre ansvar gjeldende oppover i organisasjonen. Denne saken gir et klart signal, og bidrar til å disiplinere Forsvaret som organisasjon, mener han.

Nord-områdene viktig
I den andre delen av omstillingsdebatten, som går på hvilken retning omstruktureringen skal gå etter den kalde krigens slutt, er Børresen blant dem som mener at Forsvaret bør ha hovedfokus på Norge.
- Jeg tilhører dem som mener at vi setter kjerra foran hesten når vi legger internasjonale operasjoner til grunn for hvilken struktur Forsvaret bør ha, sier han.

Børresen mener at Norge ikke automatisk kan adoptere de amerikanske analysene av sikkerhetsbildet, men må legge stor vekt på tilstedeværelse i nord-områdene. Flaggkommandøren mener at Hæren har blitt kritisk liten, og marinens struktur er på et absolutt minstemål.

Mer til det operative
- Det er ikke noe som er mindre interessant enn en gammel offiser som vil ha mer penger til Forsvaret. Men selv om 30 milliarder i sum er det største forsvarsbudsjettet vi har hatt, er budsjettet det svakeste siden mellomkrigstiden i andel av bruttonasjonalprodukt og reell kjøpekraft, slår han fast.

Børresen mener at en større del av budsjettet bør settes av til drift av de operative kapasitetene. Han håper også på en dreining mot å styrke spesialitetene og fagmiljøene i forsvarsgrenene.
- Vi må bygge opp kompetansen i forsvarsgrenene, slik at de har noe å bygge felles kapasiteter på, sier han.