|
Bergtatt av luftrommet
SØRREISA: Varslingsstasjonen på Sørreisa i Troms har vært operativ helt siden 1962. I dag er den blant de viktigste installasjonene i Norge som samler radarinformasjon og holder kontroll med norsk luftrom.
Av Frank Rosvoll og Lars Skjegstad (foto), Forsvarets mediesenter
| | PÅ PLATÅET: Oppe på fjellplatået kan en se store deler av Troms fylke. Radarene "ser" utvilsomt enda lengre. |
”Den må ikke ryke, den må ikke ryke” tenker jeg. Jeg skotter bort på fotograf Lars, som tilsynelatende er like fiksert på vaieren som drar kabelvogna opp langs den stupbratte sjakta. Det er fortsatt flere hundre meter opp til toppen av Gumpen hvor Luftforsvarets stasjon Sørreisa har kronet fjellplatået med sine enorme radarer.
Komplisert teknologi
Noen timer tidligere hadde vi trådt inn i den store hallen, hvor identifiseringsoffiserer og annet personell har blikket rettet mot et uttall dataskjermer spekket med kart og symboler. Enkelte av dem har direkte kontakt med de som opererer jagerfly og luftvernsystemer. Signaler tolkes, avkodes og settes sammen til det som kalles et gjenkjennelig luftbilde. Det ikke bare ser komplisert ut. Fungerende stasjonssjef og sjef Ops-gruppa, oberstløytnant Ketil Hjelset, bekrefter at dette er komplisert. CRC Sørreisa er en høyteknologisk bedrift.
- Stasjonen drives av dedikerte medarbeidere som besitter en unik kompetanse, mange av dem forholdsvis unge. Vi er betraktelig færre enn det som er vanlig for CRC-stasjoner i Nato, men vi er nok blant dem som driver mest effektivt i forhold til andre Nato-land. Vi kan sammenlignes med et juniorlag som spiller i Champions League, sier romsdalingen, som ikke legger skjul på at han er stolt av stasjonen og medarbeiderne sine.
Forsterket på kysten
Varslingsstasjonen på Sørreisa har fire typer radarer spredt ut over Nord-Norge. Disse sensorene kan styres fra Sørreisa. Disse må justeres etter ytre forhold som eksempelvis vær og atmosfæriske forhold. 
| | STOLT LEDER: - Et meget godt fagmiljø som preges av godt humør og stå-på-vilje, sier oberstløytnant Ketil Hjelset, fungerende stasjonssjef på Sørreisa. |
I alt benytter varslingsstasjonen 19 radarer. Åtte av dem representerer et nytt tilskudd til å levere et enda bedre bilde av luftrommet i nord; de åtte kystradarene som er spesielt egnet til å gi et bilde av luftrommet langs kysten. Kystradarene vil i første rekke levere data med luftinformasjon.
- Sjøforsvarets kystradarer bidrar til å komplettere luftbildet CRC varslingsstasjonen skal levere, forteller major Lars Erik Jamtli, planoffiser på CRC Sørreisa.
Hektisk under øvelsen
I disse dager bærer aktiviteten på Sørreisa sterkt preg av deltakelsen i øvelse Battle Griffin. Et antall tyske og svenske jagerflykontrollører opererer sammen med sine norske kolleger inne i fjellanlegget. Tyskerne deltar med 20 Tornado jagerfly og tre Patriot luftvernbatteri, mens svenskene stiller med svenske JAS Gripen jagerfly. Luftbildet over Nord-Norge viser stor trafikk, og det svære operasjonssenteret er preget av et høyt aktivitetsnivå.
- Det er alltid en utfordring å jobbe sammen med utenlandske kolleger, med hensyn til forskjellige prosedyrer og ulike sambandsløsninger. Noe av det vi tilstreber er interoperabilitet og felles standarder, forklarer kaptein Bernd Woorthuis, liaison-offiser i det tyske luftforsvaret.
Hviler aldri
Major Yngve Kvalberg, skvadronssjef i FLO/SENSOR-NORD viser oss rundt i anlegget han kjenner bedre enn de fleste. Han har jobbet på varslingsstasjonen i 30 år, og var prosjektoffiser da det nye fjellanlegget skulle bygges. Han forklarer om tekniske løsninger som er valgt, praktiske tillempinger, og hvordan en søkte å få et opplegg uten bunkerspreg. 
| | HEKTISK: Inne i fjellet har identifiseringsoffiserene sine arbeidsplasser. Under øvelse "Battle Griffin" deltar også utenlandsk personell. |
Gjennom lyse korridorer, som langt fra påfører oss klaustrofobi, ser vi på de mange tekniske verkstedene, hotelldelen, sykestue, kantine, reservoarer og luftrenseanlegg. Kvalberg uttrykker at fjellanlegget byr på jevnt over gode fasiliteter for dem som jobber der. Når vi spør om det er noe ved anlegget som kanskje ikke har fungert så praktisk som en skulle ønske, ler han.
- Nei, nå spør du feil person. Jeg var prosjektoffiser her da det ble bygd, så jeg må vel betegnes som inhabil der.
Oppe på toppen av fjellet går vi fram til kanten av platået. Senjabrua er godt synlig, og langt der nede i skaret ligger brakkene til dem som avtjener verneplikten på varslingsstasjonen. Vintersola har nettopp tatt avskjed med oss og lager en oransjemarmorert himmelhvelving. Nede i fjellet er det verken natt eller dag.
- Vi er operative 24 timer i døgnet, 365 dager i året. Kort sagt alltid, sier oberstløynant Hjelset.
Fakta om CRC Sørreisa
CRC Sørreisa (Controll and Reporting Center) er en del av LOS-systemet. LOS står for Luftovervåking og stridsledelse. Oppdraget er å varsle om luftaktivitet i norsk og tilstøtende luftrom, og lede luftstridsmidler (egne og allierte fly, samt alle luftvernsystemer). Sammen med søsterstasjonen på Mågerø er de underlagt Nato. I tillegg er CRC Sørreisa tett kontrollert av Fellesoperativt hovedkvarters luftops. Det hypermoderne fjellanlegget kan stenges av fullstendig, og har egen vannforsyning, kraftverk og forråd. Dagens fjellanlegg sto ferdig i 1999, og var operative med Nato-sjekk i 2001 (Fully Mission Capable). Det er finansiert av Nato-infrastrukturmidler. Om lag ett hundre fast ansatte fra Forsvarets logistikkorganisasjon, Regional støttefunksjon, Forsvarsbygg og Luftforsvarets stasjon jobber i fjellanlegget, der også vel 50 vernepliktige soldater tjenestegjør. Med FLO-personell som jobber på eksterne radarhoder, er om lag 200 personer i aktivitet for at CRC Sørreisa skal kunne se og lede forsvaret av luftrommet.
|
|
