|
Samspill med gutta
HUSEBY: - Jentene bidrar til å heve det musikalske nivået i Garden, sier kompanisjef Henning Lilleng. Seks av 55 musikanter i den nesten 150 år gamle Gardemusikken er jenter.
Av Ole Kåre Eide og Lars Skjegstad (foto), Forsvarets mediesenter
| | JENTER VIKTIGE: Kaptein Lilleng forteller at på musikkinstrumenter som fløyte og klarinett er det rett og slett ikke mulig å fylle kvoten med bare gutter. |
Gardemusikken var en gang et guttemusikkorps, men som andre guttekorps har også Garden åpnet for kvinnelige musikanter. Siden 1998 har jenter vært ønsket velkommen.
Fysisk krevende
Det er ikke bare når det kommer til kjønn at kravene til gardemusikanter er blitt mildere med årene. Tidligere fantes det egne høydekrav. Var du for høy - eller lav, i forhold til snitthøyden blant søkerne, kunne du bare drømme om å bli gardemusikant. Det spilte ingen rolle om du var en glimrende trompetist dersom du var 1,63 og litt tjukk. I dag er det viktigere at søkeren har en tilfredsstillende helseprofil. Selv om det musikalske er viktigst, stilles det nemlig strenge fysiske krav, blant annet til utholdenhet. Musikantene skal være i stand til å marsjere i flere timer i strekk. Ifølge kompanisjef Henning Lilleng gjør jentene i Gardemusikken det svært bra, også fysisk.
- Flere av gutta sliter faktisk mer enn jentene, sier Lilleng.
- Hvorfor tror du jenter søker seg til Garden?
- Først og fremst fordi det er en musikalsk utfordring, og et viktig springbrett til en videre karriere.
| | DOWN UNDER: Mona (til venstre) og Ida spilte nylig i Australia for nesten 30 000 mennesker. Gardemusikken representerer det norske kongehuset, og da blir det mye reising - i både inn- og utland. |
For mye fokus på hår
- Hår er et ikke-tema, sier snauklipte Ida Kindsbekken (19) og Mona Haugom (20). Jentene har vært et snaut halvt år i Gardemusikken. Nå klipper de seg et par ganger i uka, helt kort, og med barbermaskin. Som regel gjør de det på hverandre. Mona begynte i Garden en drøy måned etter Ida. Det første som skjedde da Mona kom, var at de andre jentene klippet henne. Og Mona, som opprinnelig hadde skulderlangt lyst hår, var med ett snauklipt.
- Men jeg synes det ble helt greit. Og jeg var klar over det da jeg kom hit, sier hun.
- Hårklippen er ikke noe vi tenker på til daglig. Vi hadde kanskje vært litt penere? Det var de nærmeste som ble mest sjokka da jeg kom hjem uten det lange brune håret mitt. Men mange syntes også det så tøft ut, forteller Ida.
Kompanisjef Lilleng er enig. Det fokuseres ofte på hår, eller mangel på sådann, men ifølge sjefen er det først og fremst folk utenfor Garden og Forsvaret som bryr seg.
- Håret vokser ut igjen, og for oss i 3. Gardekompani er det naturlig at alle har kort hår, også jentene. Vi gjør ikke forskjell på noen, og opplever det slik at også jentene synes det er greit, sier han og forteller at flere av guttene som søker seg til Gardemusikken, faktisk har lengre hår enn jentene ved innrykk. Det er nemlig mange rockere og jazzmusikere blant de kortklipte.
Tøffe i Garden
Både Ida på klarinett og Mona på barytonsaksofon kommer rett fra videregående skole.
- Hvorfor Garden?
- Det så veldig tøft ut, sier Ida.
Mona bestemte seg tidlig for at hun ville inn i Forsvaret, og søkte seg til Madla og Sjøforsvaret. Der fikk hun høre at det kanskje var plass til henne i Gardemusikken.
- Det er spennende å gjøre noe annet et år. Man møter helt nye mennesker og prøver seg på ting man ikke har gjort før, forklarer hun.
Gardemusikken holder til på Huseby i Oslo. Der bor jentene og guttene på samme avdeling. Den eneste forskjellen er at de seks jentene har eget rom. Dusjen derimot må de dele.
- Men det er lite krangling, og vi får alltid dusje først, sier Ida.
Jentene tror at månedene i Garden har påvirket dem, spesielt fordi de bor tett på så mange gutter.
- Jeg tror det rett og slett har gjort oss tøffere, sier Mona.
|
|
