|
- Hundre år med brukbart forsvar
Gjennom de hundre årene Norge har hatt et selvstendig forsvar, har det vært høy kvalitet på offiserskorps og stående styrker. Og i hovedsak har det vært enighet mellom politikerne og de fagmilitære om utviklingen.
Av Jahn Rønne, Forsvarets mediesenter
| | TILBAKEBLIKK: Generalmajor Gullow Gjeseth har gode kunnskaper om norsk militær historie, og er selv medforfatter av Norsk forsvarshistorie, bind 5. |
Det er generalmajor Gullow Gjeseth, redaktør av Norsk Militært Tidsskrift, som synes at Norge har grunn til å være tilfreds med militærhistorien de siste hundre år.
- Det har hele tiden vært høy kvalitet på stående avdelinger, men - naturlig nok, større problemer med mobiliseringshæren, forklarer den pensjonerte generalmajoren. Han har i flere år studert norsk forsvarshistorikk, kikket i arkivene og vært med på å avgradere dokumenter.
- Lite å angre på
Han er ikke sikker på at man har grunn til å fremstå som etterpåklok og si at ting burde vært gjort annerledes på et eller annet tidspunkt i den hundre år lange historien siden unionsoppløsningen.
Det er delte meninger blant fagfolk om en rekke forhold, ikke minst nedrustningen i mellomkrigstiden. Gullow Gjeseth er ikke så sikker på om det hadde gjort så mye fra eller til på resultatet.
- Hitler og Tyskland var en urasjonell fiende, derfor kan vi ikke trekke konklusjonen at et sterkere norsk forsvar ville ha avskrekket tyskerne eller at vi hadde klart å nedkjempe invasjonsstyrkene. Den situasjonen Norge havnet i var heller ikke den verst tenkelige. Vi kunne ha fått en langvarig kamp mellom allierte styrker i én del av landet og tyskerne i den andre, forklarer Gjeseth.
Etter den annen verdenskrig synes den pensjonerte generalmajoren at det har vært ført klok norsk politikk. Norge satset på allierte og på en politikk som bidro til å få avviklet den kalde krigen.
Forsvarsreform fra 1887
Grunnlaget for det helt selvstendige forsvaret ble lagt allerede med en ny forsvarsreform i 1887, drevet frem av statsminister Sverdrup. Da ble Hæren modernisert med ingeniørvåpen, sanitet og forsyningsavdelinger. På 1890-tallet ble det en sterk opprustning av infanteriet og marinen, og av to grunner. Man ønsket å styrke Forsvaret i forbindelse med forhandlinger med Sverige, og i Europa var det i gang en stor opprustningsperiode. Det var da Krag-Jørgensen-geværet så dagens lys.
Befolkningen oppfattet at det militære Forsvaret var viktig, men det er ulike meninger om hvor stor betydning det hadde for det fredelige utfallet.
Hærordningen, som kom i 1909, ble gjennomført to år senere. På lokalt nivå ble det opprettet 16 infanteriregimenter, eget artilleri. I Finnmark ble det satt opp to bataljoner. Regionalt ble Hæren delt inn i seks divisjoner.
Slitsom nøytralitet
Etter at unionen med Sverige ble oppløst på fredelig måte, var ikke Sverige lenger noen del av trusselbildet. Under 1. verdenskrig var den største engstelsen knyttet til om tyske eller engelske styrker ville ha et landfeste på Sørlandet. Da Norge skulle hevde sin nøytralitet, var det marinen og kystartilleriet som tok de tyngste takene. Det ble enorm slitasje på materiellet og personell gjennom fire år. Hærens oppgave ble å stille med dekningsstyrker for kystartilleriet og bistå når fartøy ble tatt i arrest.
| | NORSK FLAGGSKIP: Panserskipet Eidsvoll. Foto: Forsvarsmuseet |
Om det var militær styrke eller diplomati som holdt Norge utenfor krigen er det også delte meninger om. Trolig det siste, sier Gjeseth, men den militære innsatsen viste at Norge mente alvor.
Etter krigen meldte Norge seg inn i Folkeforbundet, og generalmajoren mener at norsk nøytralitet i prinsippet ble oppgitt fordi Norge forpliktet seg til å stille styrker om nødvendig.
Stolte på Folkeforbundet
Gjennom 1920-tallet var stemningen i Norge i det store og det hele negativ til å holde seg med et sterkt forsvar.
- Dette gjaldt både i arbeiderklassen og blant borgerskapet. Årsaken var blant annet at vi stolte på Folkeforbundet, det oppstod økonomisk krise og arbeiderklassen ble mer radikal. Alternative statsbudsjetter fra høyresiden ville ikke gitt særlig mye mer til Forsvaret.
Gjennom de to forsvarskommisjonene på 20-tallet ble den militære organisasjonen beholdt, men innholdet ble borte, forklarer Gjeseth. Tallet på fast ansatte ble sterkt redusert.
Da 1920-årene var over, hadde Norge det dårligste og svakeste forsvaret i Europa. Soldatene var dårlig utrustet og dårlig trent.
Først fra 1937 det ble reagert etter å ha blitt klar over tysk opprustning og nazistisk ideologi. Fra 1938 ble norsk forsvarsbudsjett økt og det ble tatt inn flere kadetter på krigsskolene. I 1939 ble det kjøpt et stort antall fly fra USA, og det ble iverksatt omfattende repetisjonsøvelser. Norsk trusseloppfatning på det tidspunktet var fare for at de krigførende parter kunne etablere seg på sørspissen av Norge. Det var også fryktet hendelser ved grensen i nord på grunn av Sovjetunionen og Finland, eller det kunne komme en alliert gjennommarsj i Narvik for å hjelpe finnene i vinterkrigen.
- Bedre enn en kunne vente
Forsvaret i 1939 iverksatte øvelser på Sørvestlandet, i Midt-Troms og Nordland og i Øst-Finnmark, og det var forsvaret av Nord-Norge det ble lagt mest vekt på.
- Under krigen i Norge våren 1940 gjorde Forsvaret i det store og hele så godt det kunne og bedre enn en kunne vente.
Det at Norge gjennom krigsårene kunne bygge opp styrker i USA og Storbritannia, fikk stor betydning. Handelsflåten var en inntektskilde og bidro til norsk krigsinnsats til sjøs og i luften. Samtidig kunne en hærstyrke trenes og hjemmefronten bygges opp.
- Den viktigste lærdommen av krigen var sikkerhetspolitisk, forklarer Gjeseth.
– Alle innså at man måtte inngå i en allianse, og først og fremst med britene.
| | SKOLE-FLY: Norske piloter fikk flygeropplæring i Canada under og rett etter krigen. Fairchild het denne maskinen. Foto: Forsvarsmuseet |
Da krigen var over hadde Norge både en marine og et flyvåpen som var krigstrent og med brukbart materiell. Det var særlig den bakre tjenesten som nå måtte bygges opp. Hæren ble bygget opp innenfor rammen fra før krigen og etter hærordningen helt fra 1911. Mottok våpenhjelp
På grunn av Nato-medlemskapet kunne Norge motta våpenhjelp fra USA. Vi fikk nye flyplasser, og Haakonsvern ble bygget.
De første årene så man trussel mot Sør-Norge, men etter hvert ble fokus rettet mot Nord-Norge. På 60-tallet kom den store flåteplanen og vi fikk nye norske fartøyer, delvis med amerikanske midler. I Luftforsvaret mottok vi Hercules-transportflyene og Orion overvåkningsfly. Men alt gikk ikke helt etter planen. Både Hæren og Heimevernet fikk færre midler enn påkrevet, og Hæren ble frem til 1990 stadig mer umoderne.Men et av de mest vellykkede våpenkjøp Norge har gjennomført noen gang skjedde på 80-tallet. Da fikk vi F-16-flyene. Videre kom forsterkningsplaner og forhåndslagring, og øvingsplanene ble mer realistiske.
- Det allierte forsvaret av Norge stod sterkt.Norges bidrag til fellesskapet skjedde på etterretningsområdet der det ble fremskaffet opplysninger om kjernefysiske stridskrefter i nord. Samtidig ble den norske handelsflåten sett på som en nøkkelressurs.
Utelukket invasjon i sør
Da muren falt og den kalde krigen var over, ble en invasjon mot Sør-Norge vurdert som usannsynlig. Mobiliseringshæren ble halvert og det ble satset på invasjonsforsvar for én landsdel.- Nå trodde man at man ville få penger til Hæren i nord og til fornyelse av fregattene på grunn av innsparinger i fredsorganisasjonen, sier Gjeseth.
- Men så viste det seg at Forsvaret likevel var for stort og at driftsutgiftene økte for mye i forhold til budsjettet. Prosessen stoppet opp. En dobbel ubalanse ble synlig: ubalanse mellom oppgaver og ressurser, og mellom drift og investeringer.Rundt årtusenskiftet så man bort fra invasjonstrussel og konsentrerte seg om krisestyring, internasjonale oppgaver og terrortrussel.Når vi ser på situasjonen i dag, er det ingen tvil om at Forsvaret har ambiøse mål. Endringene som ble foreslått i 2001 og 2002 skulle gjennomføres i løpet av få år. Til sammenligning hadde man i 1993 en tolvårs-plan for foreslåtte endringer.
|
|
