|
Færre søkere til krigsskolene
Bare 373 personer har søkt krigsskole i år. Til Hærens og Luftforsvarets krigsskoler er søkermassen så å si halvert siden i fjor. Sjøforsvaret har en søkernedgang på 40 prosent. Én årsak er redusert befalsutdanning.
Av Robin Røkke Johansen (tekst og foto), Forsvarets mediesenter
| | FELLESOPPTAK: Linderud leir i Oslo huser Hærens krigsskole, men fra og med i år er siste opptaksprøve felles for forsvarsgrenene. Det vil si at også Sjøforsvarets og Luftforsvarets krigsskoler har opptaksprøven på Linderud. |
Den endelige opptaksprøven for kandidater til skoleplasser ved forsvarsgrenenes krigsskoler avholdes 4.- 8. april. Opptaksprøven har ny ordning i år, med én felles opptaksprøve for Hær, Luft og Sjø. Søkerne til krigsskolene utgjorde i år til sammen 373 personer. I fjor var tallet bare til Hærens krigsskole på 405.
Nok søkere i år
Sjefen for krigsskolen for Hæren, oberst Rune Jakobsen, er ikke bekymret for søkermassen i år. Han tror alle skoleplassene vil bli fylt med kvalifiserte kadetter.
- Men vi er nødt til å ta situasjonen alvorlig fremover, sier han, og mener at den tid er forbi da krigsskolene nesten ikke trengte å markedsføre seg. Forklaringen på situasjonen nå mener han blant annet kan være en blanding av bedring i det sivile arbeidsmarkedet og en til dels turbulent omstilling i Forsvaret. Han har likevel tro på at det nye skolesystemet og utvelgelsen til høyere militær utdanning treffer på dem som virkelig vil fortsette i Forsvaret.
Ikke overraskende
| | OPPTAKSSJEFER: Kaptein Ole Christian Dalby (foran) er opptaksoffiser på Krigsskolen. Major Ketil Knotten er faglig ansvarlig for innholdet i krigsskolenes opptaksprøve. De sier at nedleggelser av befalsutdanninger gjør sitt til at færre har søkt til krigsskolene. |
-Vi har tilnærmet lagt ned de tradisjonelle befalsutdanningene. I tillegg til at det er færre kvalifiserte søkere, kommer konkurransen med tjeneste i utenlandsstyrker, sier kaptein Ole Christian Dalby, som er opptaksoffiser på Krigsskolen.
Sjøkrigsskolens opptaksoffiser Sølve Bruvik sier også at Hærens reduksjon fra tolv til to befalsskoler er én grunn til at søkermassen har krympet.
-Ja, det skyldes færre befalsskoler, men også den nye skoleordningen.
Krigsskolene går nemlig bort fra en utdanningsmodell på to år, der det var mulighet for ytterligere to års skole, og over til et treårig løp med bachelorgrad ved endt utdanning.
Rekrutteringskanaler
-Hvilke kanaler bruker krigsskolene for å nå potensielle kadetter?
-Vi rekrutterer internt i Forsvaret. Kadetter og opptaksoffiserer reiser rundt til alle avdelingene og informerer om utdanningen, forklarer kaptein Ole Christian Dalby.
- Og det er flere som trives så godt som sersjanter at de velger å fortsette karrieren i Forsvaret.
For å bli akseptert på en av krigsskolene, må kandidatene gjennom fysiske og psykiske tester. Et panel med offiserer og psykolog vurderer hver enkelt kandidat etter et dybdeintervju. I tillegg er tester av kunnskap i engelsk, samfunnsorientering, matte og intelligens viktige. Søkerene må ha studiekompetanse, befalsutdanning, og tilfredsstillende vandel.
|
|
