Den norske helikopterstyrken i Kosovo transporterer alt fra KFORs reaksjonsstyrke til personer tiltalt for krigsforbrytelser. Den norske kontingentsjefen, oberst John Hukkelås, er svært fornøyd med utførelsen av oppdraget så langt.

Av Marita I. Wangberg og Lars Skjegstad (foto), Forsvarets mediesenter

KONTINGENTSJEF: Oberst John Hukkelås sier at den norske styrken bidrar til å stabilisere situasjonen i Kosovo.

Det største norske bidraget i Kosovo er en helikopterstyrke med fire helikoptre og rundt 85 personer. Noen stabsoffiserer arbeider i KFORs hovedkvarter. I tillegg driver fire norske offiserer leiren Banski Rid i Makedonia.

Helikopterstyrken har vært i provinsen siden sist sommer, og skal trekkes hjem i juni.
- Sjefen for KFOR-styrken er meget fornøyd med innsatsen, og har bedt oss om å bli lenger. Men Norge har sagt vennlig, men bestemt, nei, sier Hukkelås.

Fortsatt tilstedeværelse
Det norske helikoptermiljøet er lite, og den opprinnelige planen var å være i Kosovo et halvt år. Nå har ikke styrken kapasitet til å forlenge på nytt.
- Belastningen blir for stor både for styrken selv, familiene og helikoptermiljøet hjemme, sier obersten.

Når helikopterstyren reiser hjem, skal Norge fortsatt ha personell i KFOR, men i langt mindre antall.

Transporterte tiltalt
Helikopterstyrken er en del av reaksjonsstyrken i KFOR, og står til disposisjon for KFOR-sjefen døgnet rundt, syv dager i uka. Til daglig brukes den til transportoppdrag, for eksempel av bakkestyrker eller VIP-er.
- I mars transporterte vi blant annet en av de tiltalte ved krigsforbryterdomstolen i Haag fra fengselet til Pristina airport, forteller Hukkelås.

Transport med helikopter er kjapt og effektivt, og styrken brukes også dersom bakkestyrker skal forflyttes raskt over hele Kosovo.
- Bidraget er anerkjent, og vi blir satt stor pris på. Styrken har gjort en fremragende jobb, og de har uten unntak klart å stille når KFOR-sjefen har bedt om det, sier kontingentsjef Hukkelås.

Fortsatt utfordringer
Den norske styrken er i Kosovo for å bidra til gjenoppbygging og stabilitet i provinsen. Hukkelås karakteriserer situasjonen i Kosovo som rolig, men med sterke strømninger under overflaten.
- Provinsen har mange utfordringer, blant annet når det gjelder å få bygget opp fungerende justissystem, helsevesen og strømforsyning. Men det jobbes aktivt, og målet er å bli selvstendig, sier han.

STOR AKTIVITET: Forsvarets Bell 412-helikoptre gjennomfører oppdrag stort sett hver eneste dag. Arkivfoto: Mariann Dyndahl, FMS.

I mars i fjor blusset konflikten opp igjen. Nå har opptøyene for lengst lagt seg.
- Situasjonen er fortsatt spent, men demonstrasjoner den siste tiden har blitt gjennomført på en fin måte. Men opptøyene i fjor viser at slike operasjoner kan være risikofylte, medgir obersten.

Vaksiner
Før helikoptrene bidro Norge med styrker fra Hæren i fem år. Til sammen deltar 36 nasjoner i styrken, som er ledet av Nato.
- At det internasjonale samfunnet har stilt opp over langt tid, gir en trygghet for lokalbefolkningen. De vet at dersom noe skjer, kan de gå til KFOR. Nå fases det militære mer og mer ut, og erstattes med for eksempel politi.

Styrken holder til i den amerikanske leiren Bond Steel, og Hukkelås forteller om fine forhold og ikke minst: God amerikansk mat. Styrken har også engasjert seg utenom det rent militærfaglige: Penger som ble beslaglagt fra kriminelle i fjor, har i år gått til å vaksinere barn i et område ikke så langt fra der de norske holder til.

Omstiller leir
I tillegg til helikopterstyrken driver Norge altså leiren Banski Rid i Makedonia. Den brukes blant annet til logistikk, omlastning av materiell, hotell og kjøkken.
- Leiren er for tiden under en kraftig omstilling, der driften skal bli langt mer effektiv. Offiserene gjør en kjempejobb, og for eksempel er det norske kjøkkenet der vidt etterspurt og svært populært, sier Hukkelås.