|
- Kjempeinnsats i Baltikum
LITAUEN/OSLO: I dag vender de to siste norske F-16 hjem fra Nato-oppdraget i de baltiske stater. Luftforsvarets styrke får mye skryt for jobben som er utført, både i luften og på bakken.
Av Dag Christensen (tekst og foto), Luftforsvaret, og Jahn Rønne, Forsvarets mediesenter
| | PÅ VEI HJEM: De norske F-16 kampflyene har avsluttet sitt beredskapsoppdrag i Litauen og vender tilbake til sine hjemmebaser. |
Statsledere og militære sjefer i Estland, Latvia og Litauen har lenge rost Norge for den måten Luftforsvarets F-16 detasjement har voktet landenes suverenitet på siden oppdraget startet 12. januar. Fra en eks-sovjetisk flybase midt i Litauen har fire norske kampfly og til sammen 11 piloter gjennomført 99 tokt i de baltiske staters luftrom.
| | LANDET: Ca klokken tolv norsk tid torsdag landet et av de siste F-16-flyene på Bodø hovedflystasjon. Da var det tre måneder lange oppdraget avsluttet. Foto: Trond Høyvik, Bodø |
I alt er det blitt mer enn 150 flytimer under til dels ekstreme forhold, alt fra vanskelig vintervær til start og landing på en rullebane i så dårlig forfatning at nye prosedyrer måtte tas i bruk. Hjelper kolleger
- Den norske styrken har bestått av profesjonister som ønsket å være til nytte, sier kontingentsjefen, oberst Ingard Moe.
| | KONTINGENTSJEF: Oberst Ingard Moe, her foran en russisk Antonov 2 dobbeltdekker fra det litauiske luftforsvaret. |
- I tillegg til å yte luftmilitær beskyttelse til tre ferske Nato-land som foreløpig er uten egen kampflykapasitet, har de villet gi sine nye kolleger praktisk erfaring, uten å virke belærende, forklarer han.
Aktive nordmenn
Bakkeapparat og piloter har holdt flyene i luften – i alt fra nasjonaldagsmarkeringer via scramble-operasjoner til samtrening med nasjonale flystyrker. Det norske personellet har vært aktive i høy grad. Nordmennene har i tillegg synliggjort Natos tilstedeværelse ved periodevis å stasjonere beredskapsflyene på alternative baser i alle tre land. Dette og andre initiativ er blitt lagt positivt merke til av baltiske politikere og media: Allsidig opplæring
Major og F-16 pilot Martin "TinTin" Tesli (30), som de siste seks ukene har vært sjef for flyoperasjonene i Baltikum, er fornøyd:
| | KOMMER OG GÅR: Major Henk "Bull" Bakker (t.v.) fra Nederland har nettopp landet – og overtar som sjef for Natos flyoperasjoner i Baltikum etter sin norske kollega, major Martin "TinTin" Tesli fra 338 skvadron på Ørland. |
- Vi har bidratt til utviklingen av en felles baltisk luftromstruktur og standard prosedyrer av den type vi har i resten av Nato. Gjennom omfattende og målrettet flyging både om dagen og om natten, har vi dessuten gitt baltiske operatører erfaring med flykontroll etter Nato-mønster.
Under landing har vi simulert ulike problemer med flyene, slik at nasjonalt bakkepersonell – i samarbeid med våre egne folk i Brann-, redning- og plasstjeneste – har fått realistisk trening i håndtering av kritiske situasjoner med kampfly av typen F-16. Også "force protection"-prosedyrer er det blitt trent på."
- Vi lærer bort det vi kan,sier Tesli, og forklarer at det kommer vertsnasjonen til gode.
- Det kan redde flygeres liv dersom de hendelsene det trenes for, skulle bli realitet, legger han til.
Gir taktisk trening
De norske pilotene har, som de første fra Nato, også gjennomført tokt sammen med litauiske kolleger med jetfly av typen L-39 Albatross. Litauerne er dyktige flygere, men har manglet den type taktisk trening som kolleger fra Bodø og Ørland har kunnet gi dem.
| | BREMSER: Den dårlige rullebanen førte til nye prosedyrer, deriblant bruk av bremseskjerm ved hver eneste landing. |
- Det er ingen tvil om at det våre fagfolk har tilført balterne av teknisk og praktisk erfaring er av stor verdi for dem, sier oberst Moe, som skyter inn at major Martin Tesli på fallrepet denne uken mottok en VIP-tung delegasjon fra luftfartsmyndighetene i Latvia, som ville diskutere mer om luftromstruktur og luftkontroll.
- Det illustrerer den gjensidige kontakten og tilliten vi har opplevd. I tillegg har den norske kontingenten unngått uheldige episoder av noe slag. Forholdet har vært det beste både til lokalbefolkning og politi. Det er enda et kompliment til styrken på 50-60 menn og kvinner som har vært her på vegne av Norge og Nato i nærmere tre måneder, sier oberst Ingard Moe.
Andre overtar
Torsdag, siste dagen i mars, er det nederlenderne som overtar "air policing"-oppdraget og skal føre det videre på vegne av Nato. 1. juli er det tyskernes tur.
For nordmennene gjenstår nå opptelling, rengjøring, pakking og transport av utstyr tilbake til ulike stasjoner i Norge. Mye av materiellet løftes med Hercules-fly, resten følger etter med bil.
- Høstet erfaringer
Fra Fellesoperativt hovedkvarter i Stavanger sier sjefen for luftoperasjonssenteret, oberst Pål Bjørnar Alfheim, seg svært fornøyd med at oppdraget er løst. - Det har hatt stor betydning i alliansesammenheng. Det er nok balterne selv som forstår og verdsetter innsatsen best. Men Norge har jo vært i en lignende situasjon tidligere og fått god hjelp av allierte, uttaler han. Jobben som nå avsluttes i Litauen og Baltikum synes han er gjort på en god måte og under utfordrende forhold. Nordmennene har vært synlige og vist at de er villige til å hjelpe. CAOC = Combined Air Operation Center
- For egen del har vi høstet mange erfaringer. Viktigst har samarbeidet med CAOC2, en av de store luftoperasjonssentrene i Nato. Når CAOC3 i Nord-Norge legges ned, vil dette komme til nytte. Samarbeidet med CAOC2 har gitt oss en forståelse av den fremtidige Nato-strukturen, avslutter oberst Alfheim.
|
|
