|
Tankespinn om Russland
Om 25 år kan Russland være en av Norges drømmenaboer. Men da må det være forskernes godværs-scenario som slår til. Fire russlandskjennere har sett på utfordringer og muligheter hos vår nabo i øst rundt år 2030.
Av Jahn Rønne (tekst og foto), Forsvarets mediesenter
| | KRITIKERE: Journalist Kjell Dragnes, kontreadmiral Jørgen Berggrav, direktør Rolf Tamnes (IFS) var blant noen som skulle vurdere boken om Russland. Anne-Lise Hammer fra FFI var møteleder. |
Av de mer enn 600 000 variantene som forskere ser for utviklingen i Russland, er det rundt 2000 sannsynlige løsninger. Men det er bare fem hovedscenarioer fire av fagfolkene har konsentrert seg om i boken "Hvor går Russland?
Allerede i innledningen av bokpresentasjonen i Oslo Militære Samfund ble det ikke overraskende slått fast at ingen kan presentere hvordan virkeligheten er om 25 år. Likevel mener forfatterkollegiet fra Forsvarets forskningsinstitutt at de kan peke på noen sannsynligheter. Utviklingen er selvfølgelig avhengig av et utall faktorer og hvordan de vil kunne variere.
| | STOR INTERESSE: Det var stor interesse for fremtidsscenarier om Russland. Jacob Børresen fra Europaprogrammet var en av de fremmøtte som stilte spørsmål. |
- Målet er ikke å forutsi utviklingen i Russland med presisjon, men å presentere noen sammenhenger, forklarte forsker Iver Johansen innledningsvis, en av forfatterne av boken. Han forklarte også at valget av år 2030 var gjort for å kunne ha større spillerom og ikke være begrenset av dagens situasjon.
Fem scenarioer
Noen av stikkordene som har betydning for utviklingen i Russland er regime, økonomi, sikkerhet og sosial fordeling. Ved å se på hvordan disse områdene kan variere, har Iver Johansen sammen med Kristian Åtland, Tor Bukkvoll og Morten Jeppesen kokt det hele ned til fem scenarier - uten at scenarioene for seg skal tas altfor høytidlig.
| | FORFATTERNE: (Fra venstre) prosjektleder Kristian Åtland, forsker Tor Bukkvoll og forsker Iver Johansen, alle fra FFI. Morten Jeppesen var ikke til stede. |
Når forfatterne fra Forsvarets forskningsinstitutt har gått så grundig til verks med å se på hva som kan tenkes å skje i Russland, er det selvfølgelig fordi det er viktig for den forsvars- og sikkerhetspolitikken som Norge bør føre. Et av spørsmålene er for eksempel om Norge skal fremme sikkerhet på lang eller kort sikt. Selv om svaret kan være "begge deler", kan det tenkes motsetninger.
- Det er viktig for Norge at Russland er stabilt. Oppstår det kaostilstander, blir det en utfordring, sa prosjektleder Kristian Åtland. Han forklarte at sentrale innsatsområder som russerne selv må forholde seg til vil være energi, råvarer, arbeidskraft, kapital og infrastruktur i det russiske samfunnet.
- Historien gjentar seg ikke
Dilemmaer for Norge er sprikende sektorinteresser på begge sider av grensen og at de to landene har til dels ulike verdiprioriteringer. For eksempel mener Åtland at Norge legger mer vekt på miljøhensyn. Norge må også ta stilling til om det bør satses på et tosidig, et regionalt eller et flernasjonalt samarbeid.
Kontreadmiral Jørgen Berggrav, sjef for Landsdelskommando Nord-Norge, var en av dem som var invitert til å komme med betraktninger rundt scenario-presentasjonen.
- Jeg ser en positiv utvikling i forholdet til Russland, men det er viktig å ha god kompetanse om nabolandet. Det er farlig om vi baserer oss på gammel kunnskap, sa han.
- Historien gjentar seg ikke, hevdet han videre, og sa at det er viktig å se alle løsningsmuligheter i sammenheng.
- I dag er de politiske vurderingene her hjemme de viktigste, mer enn militære vurderinger – blant annet på grunn av økonomien i Forsvaret.
Berggrav mente at politikken Norge fører selvfølgelig må være fornuftig for oss selv, men slik at den oppfattes som rettferdig av andre.
- Bevar russiskkursene
- Kjell Dragnes, en av Russland-ekspertene i Aftenposten, ser på scenarioene som nyttig analyseverktøy, som vil kunne få varsellamper til å blinke om noe utvikler seg i uheldig retning. Dragnes snakket også varmt for å holde fast på russiskkursene i Forsvaret. Språkferdighetene blir ikke mindre viktige selv om den kalde krigen er over. I debatten ble det etterlyst hvilket selvbilde russere har, og det ble minnet om at vi ikke kan forvente at russerne har like stor oppmerksomhet mot Norge slik fokus er motsatt vei.
De fem scenarioene:
Godværsscenarioet
Russland er et demokratisk samfunn med et velfungerende statsapparat og med en økonomi i klar fremgang. Viktige sosiale reformer er gjennomført blant annet på grunn av en konkurransedyktig industri. Landet er vestorientert og har befolkningens støtte for det. Betydelig deltakelse i internasjonalt samarbeid. Politiske aktører som søker tilbake til autoritære styreformer har ingen innflytelse. Statsapparatet fungerer som effektivt redskap for å iverksette myndighetenes politikk. Det var fra 2015 endringene viste seg å gå i positiv retning. Da hadde det russiske lederskapet arvet et økonomisk forfall. Samtidig ble det satt i gang en militær omstilling til fleksible styrker og forberedelser til søknad om Nato-medlemskap.
Bjørnen og dragen
Russland har et stadig mer anstrengt forhold til Kina. Selv om landet har hatt økonomisk vekst og bygget opp en sterk militærmakt, viser det seg at Kina er blitt mektigere. Derfor ser russerne trusselen fra Kina som overhengende. Det handler blant annet om kontroll over østlige regioner og naturressurser. Russland har hatt mangel på arbeidskraft og det er skjedd en økende innvandring, blant annet av kinesere i øst. Militært har Kina en overlegen konvensjonelle styrke, derfor har Russland satset på avskrekking med kjernefysiske våpen. Russlands stilling vanskeliggjøres også av det autoritære styret i Moskva som har isolert seg fra vestlig politisk og militært samarbeid.
Eurasia mot Vesten
Tilnærmingen mellom Russland og den vestlige del av verden har strandet. Derfor forsøker russerne i 2030 å bygge opp et eget maktsentrum på det eurasiske kontinentet. Landet strever både økonomisk og politisk. Det politiske styret er ikke demokratisk. Samspillet mellom føderalt, regionalt og lokalt nivå fungerer ikke. For å svare på det russerne opplever som økonomisk og militær trussel fra vest, gjennomføres en proteksjonistisk handelspolitikk og det iverksettes militær opprusting. Dermed øker det internasjonale spenningsnivået og faren for militære konfrontasjoner.
Sivilisasjonskonflikt
I dette scenariet står islam og den muslimske verden helt sentralt i russisk sikkerhetstenkning. Etableringen av islamistiske regimer i Sentral-Asia gjør at det lettere kan oppstå konflikter nær Russlands grenser. Et terrorangrep mot Kreml tre år tidligere har ført til at forholdet mellom etniske russere og muslimer har tilspisset seg. Ideologien har også en islamfiendtlig slagside og muslimer blir undertrykt. Det politiske styret er autoritært og sentralisert og med en sterk president. Men landet er svakt både teknologisk og økonomisk.
Russland i oppløsning
Etter vedvarende økonomisk nedgang fra 2010 er sentralmyndighetene fem år senere kraftig svekket. Forsøket på å gjenoppbygge en sterk russisk statsmakt har mislyktes. Myndighetene klarer ikke å inndrive skatter eller omfordele verdier. Den sentrale statsmakten har bare kontroll over deler av landet og det eksisterer en splittelse i to grupper. Russland er på vei mot oppløsning.
|
|
