|
Tester nye øyne
Prototyper av nye kortholds radarsensorer prøves denne uka ut ved Bodø. - Sensorene er basert på komponenter som er lettere å få tak i og billigere enn de vi bruker i større radarer, forklarer prosjektleder Erik Guldhav.
Av Marius Nergård Pettersen, Forsvarets mediesenter
| | SKAL OPPDAGES: Dekningen av lavere luftrom i kupert terreng er identifisert som et hull i den norske forsvarskapasiteten. Dette skal de nye radarene være med på å tette. Arkivfoto: Morten Ovesen, FMS |
Advanced Concept Technology Demonstrator (ACTD) kalles prosjektet som prøves ut i Bodø denne uka. Ved utplassering i området rundt hovedflystasjonen og testing av sensorenes evne til å identifisere småfly, jagere
og spionfly, skal man klarlegge om sensorene representerer et satsningsområde for Forsvaret.
Fakta: ACTD
Et prosjekt for å demonstrere svært billige kortholds radarsensorer.
Konseptet innebærer at sensorene skal være nettverksbaserte, rimelige, modulære og adaptive.
Sensorene leveres i tre utgaver:
B1, som består av fem sensorer i et nettverk. Konsentrere seg om dekning av lavt luftrom.
B2, som med fem sensorer danner et sammenhengende elektronisk gjerde til registrering av lavtflygende objekter i en trasé eller over en grense.
B3, som benyttes for registrering og klassifisering av bevegelse på bakken.
Mulig suplement
De nye radarene kan bli konstruert i flere utgaver med ulike spesifikasjoner. Noen er ment å holde "et øye" med luftrommet, andre på hva som beveger seg på bakken.
- Radarene vi nå tester er et mulig supplement til dagens store, mer avanserte radarer. Selv om disse dekker et større område enn de nye, er det visse områder de har problemer med å komme til. I et land som Norge merker vi dette spesielt godt i dalfører og andre kuperte områder. De nye radarsensorene er altså hensiktsmessige for observasjon av lavere luftrom, forklarer prosjektleder major Erik Guldhav.
Testing, testing
Blant annet kartlegges det hvor gode egenskaper radarene, med en radius på inntil 20 kilometer, har til å skille fly fra hverandre ved tett flyging.
- Vi har satt opp sensorene rundt Bodø, sier Guldhav.
- Nå flyr vi mot dem for å kunne slå fast hvor godt de yter. Om bord i flyene har vi apparater som lagrer hvor de til enhver tid befinner seg. Når vi siden avslutter en flygning kan vi sammenligne dataene i flyet med de vi har fått fra sensorene, og slå fast hvor nøyaktig radarene jobber.
| | OVERVÅKER: Informasjonen fra radarene sendes til en høyoppløselig visualiseringsskjerm. Foto: Fenrik Jostein Jensen, NOBLE |
Tips og råd
En annen positiv side ved de nye sensorene er at de er relativt billige i produksjon.
- De er basert på komponenter som nærmest er som hyllevare å regne. Mye av teknologien er av samme slaget som vi blant annet finner i mobiltelefoner.
| | SER: En radar av typen B1 plassert utenfor Bodø. Foto: Fenrik Jostein Jensen, NOBLE |
Men selvfølgelig snakker vi om svært avansert oppbygning og software. En radar er ikke noe hvem som helst kan "slenge sammen", fortsetter prosjektlederen.
Så langt har testprosjektet i Bodø gått etter planen. Om radarsensorene oppfyller alle krav er fremdeles for tidlig å si.
- Men vi ser absolutt nytten av dem. Vi er et bredt team som tester og i løpet av uka har vi fått flere tips og råd til den videre utviklingen av radarene, sier Erik Guldhav.
|
|
