|
Leser skredfaren
SKJOLD: Rundt Skjold garnison står fjelltoppene tette, og har metertykt lag av hvite skredkrefter. Altså har deltakerne på skredkurs mer enn nok analysemateriale.
Av Robin Røkke Johansen og Torgeir Haugaard (foto), Forsvarets mediesenter
| | SNØPROFIL: For å se på snøen graver man en "vegg" i fjellhellingen. Helst skal hellingen være 30 grader. (Foto: Robin Røkke Johansen, FMS) |
I et turkis undervisningsbygg på Skjold garnison har kurset hovedkvarter. Her henger karter på veggene og nå blir knapt tyve menn orientert om snøprofiler. Gjennomgangen av dagens snøfunn blir gjort på engelsk, av hensyn til de internasjonale deltakerne.
En norsk offiser på kurs skal forklare snøens konsistens da han får problemer:
- And it was very, eh… Kreim? Kram?
Over latteren i forsamlingen får kursoffiseren Jon Vestly skutt inn forslag om moist. Major Vestly har sammen med tre andre offiserer ansvar for kurset som utdanner fjelloffiserer til å bli kyndige innen vurdering av skredfare.
| | KRYSTALLSTUDIUM: For å vurdere skredfare må en studere, og gjerne smake på snøkornene. Offiserene prøver å fastslå konsistens og størrelse på snøkornene. (Foto: Robin Røkke Johansen, FMS) |
Snøprofiler
- Hvordan finner dere egentlig ut om det er skredfare?
- Vi graver oss faktisk ned i snøen med spader og lager en snøprofil.
En snøprofil er en klassifisering av snøtypene, og tykkelser på lagene i snøen.
- For å finne lagene føler vi med fingeren ned snøveggen som vi har gravd til. Vi ser også på farven til snøen. Viktige faktorer er lagenes tykkelse og hardheten til snøen, forklarer Vestly
Snøtypen kan avgjøre om det kommer et skred, for eksempel kan damp som lages av jordvarmen treffe kulden fra snøoverflaten. Da blir dampen vann og så is, og begerkrystaller dannes. De har lett for klappe sammen, med det resultatet at snøen over mister støtten sin; skred kan våkne.
| | DUKKEKADAVER: Sprengingseksperter fra Skjold garnison sprengte fram et snøskred. Utstillingsdukker ble fylt med sand så de skulle simulere ekte mennesker, og fikk hard medfart. Snømassene rev dem med seg nedover fjellveggen. |
Major Knut Are Bakke er kursinstruktør og han forteller at også snølag med hagl kan være farlig:
- Haglene blir som kulelager under snømassene.
Skredkurs 2005 (7.-14. april)
- Kurset skal gi offiserer snø og skredkunnskaper. Målgruppen er offiserer med vintererfaring, det er dessuten et krav at man er kompetent på ski.
- De første to dagene består av noe teori, ellers er det utedager, på ski, snøscooter og med helikopter.
- Elevene blir testet skriftlig og vurdert fortløpende i kurset. Hvis man ikke består målene får man ikke kursbevis.
Kurset vil kvalifisere offiserer til tjeneste i skredgrupper, samt å gjennomføre instruksjoner innen snø – og skredtjeneste ved Hærens Krigsskole, befalsskolene og øvrige avdelinger i Forsvaret.
Observerer fra helikopter
I kurset har femten deltakere observert snøheng fra helikopter og merket dem på kartet.
Major Bakke forteller at helikopterobservasjoner har vært nyttige i fagdiskusjonene som tas i plenum etter hver dag i felten.
- Årsaken til at vi bruker helikopter er at vi da kan se hvor det har gått skred om natten. Vi diskuterer sjansen for nye skred. Hvis det for eksempel ikke går noen skred i Troms om natten, kan det tyde på at noen må bevege seg der for at ting skal skje.
Vil utvide neste år
Undervisningen på årets kurs har foregått på engelsk, og tre utlendinger deltok i år.
-Hvis interessen er stor nok, vil vi arrangere eget kurs for utenlandske deltakere neste år, forteller Knut Are Bakke.
| | KURSOFFISER: Major Tom Vestli vil ha minst en deltaker fra hver bataljon. Målgruppen er offiserer med interesse for, og erfaring fra vintertjeneste. |
|
|
