
|
Til Finland for å bli observatør
Neste uke reiser tolv nordmenn til de dype finske skoger for å delta på observatørkurs. FN-kurset beskrives som "det beste innenfor fagområdet".
Av Ole Kåre Eide, Forsvarets mediesenter

| | INTERNASJONALT: Flertallet av de 50 deltakerne er skandinaver, men offiserer fra hele verden søker seg til observatørkurset i Finland. Arkivfoto: Jahn Rønne, FMS |
- Kurset har et veldig godt rykte, sier major Roy Johnsen. Til daglig jobber han i TRADOK, som utviklingsoffiser. De neste tre ukene skal han tilbringe i Ninisalo garnison, drøyt 85 kilometer nord for Tampere.
I korte trekk handler kurset om å utdanne FN-observatører. Kurset er en forutsetning for å kunne tjenestegjøre som observatør. Samtidig er det slik at hvis du har sagt ja til kurset, sier du også ja til beordring utenlands.
Johnsen synes kurset virker svært relevant. Han kan godt tenke seg å få tjenestegjøre som observatør.
- Alle de positive tingene jeg har hørt om kurset, gir forventninger om at jeg vil sitte igjen med verdifull kunnskap, forklarer han.
Observatørkurs i Finland (25/4 - 12/5)
- Kurset er del av NORDCAPS (Nordic Coordinated Arrangement for Military Peace Supplies)
- NORDCAPS er et samarbeidsprosjekt mellom de fem nordiske landene. Det arrangeres 18 kurs hvert år for til sammen 850 studenter. Inntil tre av disse kursene er observatørkurs.
- Kursene fordeles mellom Norge (logistikkurs), Sverige (stabskurs), Finland (observatørkurs) og Danmark (militærpolitikurs).
- Forsvarets kompetansesenter for internasjonal virksomhet (FOKIV) sender norske deltakere til observatørkurset.
Fokus på kultur
Johnsen har to unge jenter, på åtte og elleve år. Han vet at på enkelte observatøroppdrag kan det være aktuelt å ta med familien.

| | GLEDER SEG: I begynnelsen av neste uke reiser major Roy Johnsen til finske Ninisalo. Foto: Forsvarsforum |
- Det er absolutt noe vi vil vurdere. Det kunne vært spennende, innrømmer han.
Kursdeltakerne er godt voksne, med tung ballast fra tidligere utenlandsoppdrag. Selv har majoren vært i både Libanon og Kosovo. Han tror noe av det viktigste man kan lære seg som observatør er å vise forståelse for andre kulturer.
- Det kulturelle aspektet er utrolig verdifullt. Og det gjelder ikke bare området vi jobber i, men også de mange nasjonene og organisasjonene vi kommer til å samarbeide med, forteller han.
Populære nordmenn
- Mange vil til Finland, sier orlogskaptein Per Gunnar Nikolaisen ved Forsvarets forvaltnings- & servicesenter. De har som oppgave å rekruttere de norske deltakerne som FOKIV sender til observatørkurset. Nikolaisen beskriver et populært og velrennomert kurs, og påpeker at det holdet et svært høyt faglig nivå.
- Samtidig som det er relevant tidsmessig, er det også knyttet opp mot de generelle oppgavene offiserene kan vente seg i en hverdag som observatør, sier han.
Norske observatører
- I dag er norske observatører i aksjon i Sudan, Eritrea og Midtøsten. - Tidligere har de blant annet bidratt i land som Bosnia, Kuwait, Sierra Leone og Angola. - Norske observatører har vært aktive internasjonalt helt siden FN ble opprettet etter andre verdenskrig.
Nikolaisen tror nordmenn er spesielt godt egnet til observatøryrket.
- Hvorfor det?
- Vi er tilpasningsdyktige og endringsvillige. Vi har gode holdninger og har lett for å komme i kontakt med folk, samt god kulturforståelse. Derfor blir vi ofte akseptert som en nøytral part i en eventuell konflikt, tror han.

| | OBSERVERE: - En god observatør må ha evnen til å se en konflikt utenfra. I tillegg må man være flink til å håndtere menneskelige relasjoner, sier orlogskaptein Per Gunnar Nikolaisen, som selv har vært observatør. Arkivfoto: Torbjørn Kjosvold, FMS |
Uten våpen
En observatørs oppgave varierer avhengig av hvor en befinner seg. Det kan handle om å overvåke en fredsavtale, som i Sudan, eller ei delelinje, som i Midtøsten.
- Partene har en avtale å forholde seg til, og observatøren skal sørge for at den blir overholdt, blant annet gjennom tilstedeværelse og patruljering. Noen ganger må de også passe på at menneskerettigheter blir ivaretatt, forteller Nikolaisen.
Nikolaisen har selv vært FN-observatør, i både Midtøsten og Angola. Som observatør bærer man ikke våpen, og det skarpeste han fikk lov å ta med seg var en leatherman lommekniv.
- Vi fikk kun utdelt hjelm og stridsvest. Det beste våpenet vårt var smilet. Og så måtte vi ha stor tro på oss selv, sier Nikolaisen.
|

|