Her finner du svar på de vanligste spørsmålene rundt Europeisk helsetrygdkort.
Det tar inntil ti dager fra du bestiller kortet til du har det i postkassen.
Dersom du ikke har med deg Europeisk helsetrygdkort og det oppstår behov for et Europeisk helsetrygdkort på reisen, kan du få utstedt en hasteblankett. Hasteblanketten får du ved å henvende deg til NAV HTF Servicesenter, som da vil sende en hasteblankett til den behandlingsinstitusjonen du befinner deg på. En hasteblankett gir deg de samme rettighetene som helsetrygdkortet.
NAV Helsetjenesteforvaltning kan nås på følgende måter fra utlandet:
Telefon: +47 33 51 22 80
Telefaks: +47 33 51 22 89
Det er også mulig å få refundert sine utgifter til helsetjenester fra NAV Helsetjenesteforvaltning når du kommer hjem.
Du må ta kontakt med NAV Helsetjenesteforvaltning, som kan gå inn i din sak og se hvorfor du ikke har mottatt kortet.
Nei. Helsetrygdkortet er personlig og gjelder bare den personen som er navngitt på forsiden av kortet. Det er derfor nødvendig at hvert familiemedlem har sitt eget kort.
Nei. Feltet for ektefelle gjelder kun ektefelle eller registrert partner. Samboere må sende inn separate bestillinger. Dette skyldes at vi i våre registre ikke har informasjon om hvem som er en persons samboer.
Kortet er gyldig i tre år, men forutsetter at du fortsatt er medlem av folketrygden. Er du ikke lenger medlem, for eksempel på grunn av flytting fra landet eller arbeid i utlandet, har du ikke lenger rett til å bruke kortet. Du har plikt til å melde fra til NAV Helsetjenesteforvaltning om endringer som kan få betydning for retten til å bruke kortet. Ta kontakt hvis du er i tvil. Ved misbruk kan korthaveren holdes ansvarlig for trygdens tap. Bevisst misbruk er straffbart. Utløpsdatoen står på forsiden av kortet.
I tillegg til å få helsehjelp i akutte situasjoner (ulykker og liknende) har du også rett til å få dekket utgifter til nødvendig helsehjelp. Ved vurderingen av hva som er nødvendig skal det tas hensyn til hva slags helsetjeneste det gjelder og hvor lenge oppholdet er tenkt å vare. Du har rett til de helsetjenester som er nødvendig for at du på medisinsk forsvarlig måte kan fortsette oppholdet eller reisen. Retten omfatter også behandling for sykdom som du allerede har når reisen starter, inklusive kroniske sykdommer. Det kan for eksempel gjelde regelmessige kontrollundersøkelser, svangerskapskontroller, dialyse eller oksygenbehandling.
Du har rett til dekning av utgifter til helsetjenester etter reglene i landet hvor du oppholder deg. Hvis de som bor i landet må betale egenandeler, må du også gjøre det.
Behandling hos privat lege/sykehus får du bare dekket i den utstrekning trygden i oppholdslandet betaler for slik behandling.
Europeisk helsetrygdkort er ikke gyldig legitimasjon. Legitimasjon må derfor vises sammen med kortet.
Helsetrygdkortet gjelder også for helsetjenester i forbindelse med svangerskap og fødsel.
For noen sykdomstilstander må det av praktiske grunner inngås en forhåndsavtale med institusjoner i oppholdslandet, slik at det er sikkert at behandlingen kan gis på stedet når den trengs. Det er praktisk lagt til rette for slike forhåndsavtaler for dialyse og oksygenbehandling. Ta kontakt med Arbeids- og Velferdsdirektoratet v/Avdeling for pensjon og ytelser for nærmere opplysninger hvis slik forhåndsavtale er aktuell for deg.
Ja. Helsetrygdkortet gir ikke rett til ytelser hvis formålet med reisen er å få medisinsk behandling.
I mange land dekker ikke kortet utgifter til helsetjenester fullt ut. Dette kan også gjelde sykehusopphold.
Kortet dekker ikke ekstra utgifter til hjemreise fordi du er blitt syk eller utsatt for en ulykke. Slike utgifter dekkes likevel innenfor Norden.
Ønsker du å sikre deg mot utgifter som trygden i oppholdslandet ikke dekker, eller merutgifter ved hjemreise, må du kjøpe en reiseforsikring som dekker slike utgifter.
Du risikerer å måtte betale selv i første omgang (dersom du ikke har forsikring som dekker utgiftene). Da kan du ta med deg regninger og kvitteringer hjem til Norge. NAV Helsetjenesteforvaltning hjelper deg med å få dekket det du har krav på.
Du kan også få sendt en attest fra NAV Helsetjenesteforvaltning i Norge til det stedet hvor du befinner deg, som bekrefter at du har rett til helsehjelp. Denne attesten vil være begrenset til det tidsrom reisen/oppholdet varer.
Hvis du er norsk statsborger, er det ikke nødvendig å ta med kortet til de nordiske landene og Storbritannia og Nord-Irland.
Trygdemyndighetene i hvert land er ansvarlig for å informere leger og annet helsepersonell om den nye ordningen og at helsetrygdkortet bekrefter retten til nødvendig helsehjelp ved midlertidig opphold i hele EØS-området. EU, som har besluttet at kortet skal innføres, har lagt sterke føringer til alle lands trygdemyndigheter om at dette informasjonsansvaret må tas alvorlig. I tilfelle legen du møter ikke kjenner til kortet, vil du selv måtte legge ut for behandlingen, eller du kan be om å få regning. Når du kommer hjem, sender du kvitteringene til NAV Helsetjenesteforvaltning, som vil refundere det du har krav på.
Helsepersonell kan kreve legitimasjon av den som benytter kortet. Dersom kortet mot formodning skulle bli misbrukt, er det ikke ditt ansvar. Derimot kan en person som misbruker ditt kort kunne bli holdt ansvarlig for dette. Vår vurdering er at de aller fleste innbyggere har rett til eget kort og at det derfor er svært lite sannsynlig at noen har behov for å benytte et kort som ikke er deres eget.
Du kan for øvrig bestille et nytt kort - det gjør du enklest her på vår hjemmeside.
Det er EU som har besluttet utseendet på helsetrygdkortet. EU har også besluttet at alle hjelpetekstene på forsiden av kortet (fornavn, etternavn osv.) skal skrives på hvert enkelt lands språk. Slik var det også på den tidligere E 111-blanketten. Ettersom utformingen av den blå siden av kortet er lik i alle land, og feltene står på samme sted, vil utenlandske myndigheter som får fremlagt kortet vite hvilke opplysninger som står i hvert felt.
Når det gjelder baksiden av kortet, har hvert land stått fritt til å utforme denne. I enkelte land er helsetrygdkortet et eget kort, som i Norge. Vi har derfor valgt å benytte baksiden av kortet til å trykke en kort brukerveiledning til kortholderen. I andre land er den blå siden av helsetrygdkortet kun baksiden av et annet kort, f.eks. et id-kort.
Ved bestilling gjøres det en sjekk på at det er tastet inn et gyldig fødselsnummer. Helsetrygdkortet sendes til den postadressen personen er registrert med i folkeregisteret. Dersom noen ved en feil e.l. skulle bestille et kort for en annen person, vil kortet likevel sendes til den adressen der vedkommende med det fødselsnummeret er bostedsregistrert.