Skal sikre inntekt for foreldre i forbindelse med adopsjon.
Foreldrepenger kan gis dersom du har vært yrkesaktiv med pensjonsgivende inntekt i minst seks av de ti siste månedene før stønadsperioden tar til. Inntekten må på årsbasis utgjøre minst halvparten av folketrygdens grunnbeløp. Likestilt med arbeid er perioder du har mottatt sykepenger, foreldrepenger ved fødsel og adopsjon, svangerskapspenger og dagpenger under arbeidsløshet. Også andre forhold kan likestilles med yrkesaktivitet, f. eks. lønn fra arbeidsgiver under utdanning, ventelønn, avtjening av militær- eller siviltjeneste. Perioder du har mottatt rehabiliterings- eller attføringspenger likestilles imidlertid ikke med arbeid.
Foreldrepenger kan ikke gis når det har gått mer enn tre år etter at foreldrene fikk omsorgen for barnet. For at du kan ha rett til foreldrepenger må barnet være under 15 år.
Det gis ikke foreldrepenger ved adopsjon av ektefellens barn.
Du må sette fram skriftlig krav om foreldrepenger. Dette gjelder selv om du får full lønn fra arbeidsgiveren i stønadsperioden. Krav settes fram på søknadsblanketten "Krav om ytelser ved fødsel og adopsjon" - NAV 14-05.05
For at NAV lokalt skal kunne beregne ytelsen er det i tillegg nødvendig at arbeidsgiveren gir opplysninger om inntekten din på blanketten "Inntekts- og skatteopplysninger for arbeidstaker" - NAV 08.30-01
Dersom arbeidsgiver utbetaler full lønn i permisjonstiden regnes innsendelse av inntekts- og skatteopplysningsblanketten som framsetting av krav om refusjon fra folketrygden. Arbeidstakeren må sette fram eget krav om foreldrepenger til rett tid for at arbeidsgiveren skal få refusjon.
Det gis ikke ytelser for lengre tid tilbake enn tre måneder før den kalendermåneden da kravet ble satt fram, såfremt vilkårene for rett til ytelsen er oppfylt. Dersom kravet settes fram senere blir utbetalingen tilsvarende redusert.
Søknaden sendes til NAV lokalt der du bor.
Stønadsperioden for foreldrepenger utgjør 41 uker med full stønad eller 51 uker med 80 prosent av full stønad. Det valget som gjøres når stønadsperioden starter, gjelder for hele perioden og for begge foreldrene. En uke utgjør fem stønadsdager. Det utbetales ikke stønad for lørdager og søndager.
Stønadsperioden kan utsettes pga lovbestemt ferie eller dersom den som mottar stønaden eller barnet er innlagt i helseinstitusjon eller arbeider i en 100 % stilling.
Retten til foreldrepenger må nyttes innen tre år etter at foreldrene overtok omsorgen for barnet. Se fleksibelt uttak av foreldrepenger.
Seks uker er forbeholdt far (fedrekvoten). Resten av stønadsukene kan deles mellom foreldrene. Se stønadsperioden for foreldrepenger.
Foreldrepenger beregnes på samme måte som sykepenger, og utbetales av NAV lokalt. Det gis ikke stønad for den delen av inntekten som overstiger seks ganger folketrygdens grunnbeløp.
For arbeidstakere beregnes foreldrepenger som hovedregel etter inntekten du har når du går ut i permisjon. NAV lokalt vil likevel gjøre en konkret vurdering i hver enkelt sak.
Du har rett til feriepenger for de første 12 ukene av stønadsperioden. Har du valgt foreldrepenger med 80% av full stønad får du feriepenger for de første 15 ukene. Dersom begge foreldrene har tatt ut foreldrepenger i de første ukene, deles feriepengene mellom dere.
For selvstendig næringsdrivende beregnes stønaden som hovedregel på grunnlag av gjennomsnittet av pensjonspoengtallene for de siste tre inntektsårene. Pensjonspoengtall er årlig arbeidsinntekt omregnet i forhold til grunnbeløpet for det samme året. Stønaden utgjør 65 prosent av denne inntekten. For å få rett til stønad utbetalt med 100 prosent må du ha tegnet frivillig tilleggstrygd på NAV lokalt. Forsikringen må være tegnet minst 10 måneder før adopsjonen.
For frilansere beregnes stønaden på samme måte som for selvstendig næringsdrivende. Stønaden utgjør 100 prosent av inntektsgrunnlaget.
Se også beregning av grunnlaget for foreldrepenger
Stønaden utbetales en gang per måned og er skattbar inntekt.
Les mer om regelverket for foreldrepenger i paragraf 14-5 til 14-16 i Folketrygdloven.
