Nav logo
// Forsiden


Folketrygdloven
Hovednummer
Andre lover


  • Folketrygden - En oversikt
  • Kapittel 1 - Formål og definisjoner
  • Kapittel 2 - Medlemskap
  • Kapittel 3 - Pensjonskomponentene, trygdetid, pensjonspoeng, beregning av pensjoner, forsørgingstillegg
  • Kapittel 4 - Dagpenger under arbeidsløshet
  • Kapittel 5 - Stønad ved helsetjenester
  • Kapittel 6 - Grunnstønad og hjelpestønad
  • Kapittel 7 - Stønad ved gravferd
  • Kapittel 8 - Sykepenger
  • Kapittel 9 - Stønad ved barns og andre nære pårørendes sykdom
  • Kapittel 10 - Ytelser under medisinsk rehabilitering
  • Kapittel 11 - Ytelser under yrkesrettet attføring
  • Kapittel 12 - Tidsbegrenset uførestønad og uførepensjon
  • Kapittel 13 - Yrkesskadedekning
  • Kapittel 14 - Ytelser ved svangerskap, fødsel og adopsjon
  • Kapittel 15 - Stønad til enslig mor eller far
  • Kapittel 16 - Ytelser til familiepleier
  • Kapittel 17 - Ytelser til gjenlevende ektefelle
  • Kapittel 18 - Barnepensjon
  • Kapittel 19 - Alderspensjon
  • Kapittel 20 - Administrative organer
  • Kapittel 21 - Saksbehandlingsrundskriv
  • Kapittel 22 - Utbetaling
  • Kapittel 23 - Finansiering
  • Kapittel 24 - Saksbehandling i avgiftssaker m.m.
  • Kapittel 25 - Forskjellige bestemmelser
  • Kapittel 26 - Ikrafttredelse og overgangsbestemmelser - Endringer i andre lover
  • Hovednummer 30 - Arbeids- og velferdsforvaltningsloven
  • Hovednummer 31 - Krigspensjoneringslovene
  • Hovednummer 32 - Yrkesskadetrygdloven
  • Hovednummer 33 - Barnetrygdloven
  • Hovednummer 34 - Kontantstøtteloven
  • Hovednummer 35 - Sosialtjenesteloven
  • Hovednummer 36 - Forvaltningsloven
  • Hovednummer 40 - EØS-avtalens trygdedel
  • Hovednummer 41 - Nordisk konvensjon om trygd
  • Hovednummer 42 - Trygdeavtaler
  • Hovednummer 50 - Forskotteringsloven (gjelder til 01.10.2003)
  • Hovednummer 51 - Barnelova
  • Hovednummer 52 - Bidragsinnkrevingsloven
  • Hovednummer 53 - Ekteskapsloven
  • Hovednummer 54 - Forskotteringsloven
  • Hovednummer 55 - Barnelova - Gjelder fra 01.10.2003
  • Hovednummer 57 - Lov om barneverntjenester
  • Hovednummer 60 - Statens pensjonskasselov
  • Hovednummer 61 - Fellesordningen for tariffestet pensjon - FTP
  • Hovednummer 62 - Avtalefestet pensjon
  • Hovednummer 63 - Avtalefestet pensjon for offentlige tjenestemenn m.fl.
  • Hovednummer 64 - Lov om supplerande stønad til personar med kort butid i Noreg
  • Hovednummer 67 - Lønnsgarantiloven
  • Hovednummer 70 - Kommunehelsetjenesteloven
  • Hovednummer 71 - Spesialhelsetjenesteloven
  • Hovednummer 72 - Tannhelsetjenesteloven
  • Hovednummer 73 - Pasientrettighetsloven
  • Hovednummer 76 - Arbeidsmarkedsloven
  • Hovednummer 80 - Samordningsloven
  • Hovednummer 81 - Ombudsmannsloven (Sivilombudsmannen)
  • Hovednummer 82 - Offentleglova
  • Hovednummer 83 - Personopplysningsloven
  • Hovednummer 84 - Rettshjelploven
  • Hovednummer 90 - Trygderettsloven

Hovednr. 41 - Vedlegg 1 til Administrativ avtale til nordisk konvensjon om trygd av 18. august 2003, artikkel 2

Grunn- og tilleggspensjoner omfattet av konvensjonen

Danmark

Grunnpensjoner

Lov om social pension

Førtidspensjon

Pensjonen kan tildeles personer mellom 18 og 65 år

Det er en betingelse for å få førtidspensjon at personens arbeidsevne er varig nedsatt og at nedsettelsen er av et slikt omfang at vedkommende ikke vil være i stand til å bli selvforsørget ved inntektsgivende arbeid, heller ikke ved hjelp av de muligheter for støtte som foreligger etter sosial eller annen lovgivning, herunder beskjeftigelse i ”fleksjob” *).

*) ”Fleksjob” i Danmark er arbeid på særlige vilkår, der det tas hensyn til vedkommendes helsemessige begrensninger og eventuelle andre begrensninger med hensyn til vedkommendes muligheter i arbeidslivet. ”Fleksjob” kan være både deltidsarbeid og heltidsarbeid og finnes både i privat og i offentlig virksomhet. Arbeidet avlønnes med normal lønn, men arbeidsgiveren får et lønnstilskudd fra det offentlige.

Folkepensjon

Pensjonen ytes til personer som har fylt 65 år

Personlig tillegg kan utbetales til folkepensjonister som har særlig vanskelige økonomiske forhold. Avgjørelse treffes etter en nærmere konkret og individuell vurdering av pensjonistens økonomiske forhold. Det gis personlig tillegg til betaling av fyringsutgifter.

Tilleggspensjoner

Lov om Arbeidsmarkedets Tillægspension

Egenpensjon

Pensjonen ytes til personer som har fylt 67 år. For personer som har fylt 60 år den 1. juli 1999 eller senere, kan pensjonen etter anmodning utbetales fra det 65. året. Pensjonens størrelse er basert på størrelsen av innbetalte avgifter til ATP.

Ytelser ved dødsfall

Til gjenlevende ektefeller eller samboere etter medlemmer av tilleggspensjonsordningen utbetales det et engangsbeløp på 40.000 kr. ved medlemmets død. Ytelsen kan utbetales til en gjenlevende etter et medlem som har vært medlem av tilleggspensjonsordningen i sammenlagt minst 2 år og som har betalt avgift tilsvarende 2 års avgift.

Barn av medlemmer av tilleggspensjonsordningen får ved medlemmets død utbetalt et engangsbeløp. Beløpet utgjør 40.000 kr. for hvert barn under 21 år.

Finland

Grunnpensjoner

Kansaneläkelaki (Folkpensionslag) 347/1956

Perhe-eläkelaki (Familjepensionslag) 38/1969

Folkepensjon

•        Alderspensjon

•        Invalidepensjon

•        Individuell førtidspensjon

•        Arbeidsløshetspensjon

Familiepensjon

•        Etterlevendepensjon

•        Barnepensjon

Begrepet ”folkepensjon” omfatter hverken barnetillegg eller pleietillegg som kan utbetales til pensjonister etter folkepensjonsloven. Disse ytelsene betales etter folkepensjonsloven enten på grunnlag av folkepensjon eller på grunnlag av tilleggspensjon (arbeidspensjon) og er derfor ikke grunnpensjon. Utbetalingen er uavhengig av størrelsen av tilleggspensjonen.

Alderspensjon

Fra og med 2005 kan alderspensjon tas ut i perioden fra fylte 63 år til 68 år.

Førtidspensjon kan gis til en person som har fylt minst 62 år. Pensjon som utbetales som førtidspensjon er varig nedsatt. Pensjonen som vedkommende har opptjent fram til det tidspunkt da utbetalingen av førtidspensjon tar til, nedsettes med 7,2 prosent, dvs. 0,6 prosent for hver måned pensjonen tas ut før aldersgrensen. (For personer som er født i 1944 eller tidligere, opprettholdes aldersgrensen på 60 år for førtidspensjon.)

Man kan også utsette uttak av alderspensjonen. I så fall forhøyes pensjonen med 0,4 prosent for hver måned uttak av pensjon utsettes.

Invalidepensjon

Pensjonen kan gis midlertidig som rehabiliteringstønad eller varig som invalidepensjon. Pensjon kan gis til personer som er mellom 16 og 64 år og har en sykdom eller et handikap som hindrer inntektsgivende yrkessarbeid eller arbeid i egen husholdning. Pensjonen gis bare på grunnlag av full arbeidsuførhet. Pensjonen gis i de fleste tilfeller etter at rett til sykepenger er opphørt (etter cirka 300 dager).

Individuell førtidspensjon

Eldre arbeidstakere kan også få individuell førtidspensjon. Personer som er født i 1943 eller tidligere kan få individuell førtidspensjon hvis deres arbeidsevne er varig nedsatt slik at de ikke kan fortsette i sitt tidligere arbeid. Personer som er født 1944 eller senere kan ikke få individuell førtidspensjon.

Arbeidsløshetspensjon

Arbeidsløshetspensjonen sikrer eldre langtidslediges inntekt når retten til dagpenger ved arbeidsløshet opphører. Arbeidsløshetspensjon kan gis til arbeidstakere og selvstendig næringsdrivende som er født før 1950 og har fylt 60 år, men ikke 65 år. Personer som er født i 1950 eller senere kan ikke få arbeidsløshetspensjon. Øvrige vilkår for arbeidsløshetspensjon skal være oppfylt.

Familiepensjon

Familiepensjonen sikrer inntekt for gjenlevende ektefelle og barn når familieforsørgeren dør. Etter arbeidspensjonsloven beregnes familiepensjonen på grunnlag av den avdøde arbeidstakerens eller den selvstendige næringsdrivendes yrkesarbeid. Familiepensjonen er basert på den pensjonen som medlemmet fikk utbetalt eller ville ha fått utbetalt dersom han eller hun var blitt arbeidsufør på tidspunktet for dødsfallet.

Familiepensjonens størrelse er avhengig av antallet personer som er berettiget til ytelsen og kan høyst utgjøre den pensjon medlemmet hadde rett til.

Familiepensjon kan utbetales til barn, gjenlevende ektefelle, medlemmets tidligere ektefelle og gjenlevende partner i registrert partnerskap.

Tilleggspensjoner (Arbeidspensjoner)

Työntekijäin eläkelaki (Lag om pension för arbetstagare) 395/1961

Taitelijoiden ja eräiden erityisryhmiin kuuluvien työntekijäin eläkelaki (Lag om pension för konstnärer och vissa specialgrupper) 662/1985, 1056/1997

Lyhytaikaisissa työsuhteissa olevien työntekijäin eläkelaki (Lag om pension för kortvariga arbets-förhållanden) 134/1962

Yrittäjien eläkelaki (Lag om pension för företagare) 468/1969

Maatalousyrittäjien eläkelaki (Lag om pension för lantbruksföretagare) 467/1969

Merimieseläkelaki (Lag om sjömanspensioner) 72/1956

Valtion eläkelaki (Lag om statens pensioner) 280/1966

Kunnallinen eläkelaki (Lag om kommunala pensioner) 549/2003

Evankelis-luterilaisen kirkon eläkelaki (Lag om evangelisk-luterska kyrkans pensioner) 298/1966

Alderspensjon

Den pensjon som påbegynnes ved den alminnelige pensjonsalderen eller den fastsatte pensjonsalderen kalles alderspensjon. Den alminnelige pensjonsalderen er 65 år. For statsansatte og kommunalt ansatte kan den være lavere.

Alderspensjonen kan utbetales som førtidspensjon tidligst fra fylte 60 år. Når pensjonen utbetales spm førtidspensjon, nedsettes den varig. Dessuten nedsettes den pensjonen som man har kunnet opptjene fram til førtidspensjoneringen gjennom en førtidsreduksjon, dvs. med 0,4 prosent for hver måned pensjonen utbetales før tiden.

Man kan også utsette alderspensjonen. I så fall forhøyes pensjonen med 0,6 prosent for hver måned den utsettes.

Invalidepensjon

Invalidepensjon kan gis til arbeidstakere og selvstendig næringsdrivende som har en sykdom som nedsetter arbeidsevnen, når nedsettelsen av arbeidsevnen forventes å vare i minst ett år. Full invalidepensjon utbetales hvis arbeidsevnen er nedsatt med minst 3/5, og delvis invalidepensjon utbetales hvis arbeidsevnen er nedsatt med minst 2/5 — 3/5.

Individuell førtidspensjon

Eldre arbeidstakere kan også få individuell førtidspensjon. Arbeidstakere og selvstendig næringsdrivende som er født 1943 eller tidligere kan få individuell førtidspensjon hvis deres arbeidsevne er varig nedsatt slik at de ikke kan fortsette i sitt tidligere arbeid. Personer som er født 1944 eller senere kan ikke få individuell førtidspensjon.

Deltidspensjon

Eldre arbeidstakere og selvstendig næringsdrivende kan ved hjelp av deltidspensjon gjøre arbeidslivet mer fleksibelt. En arbeidstaker kan få deltidspensjon hvis han/hun er 58 — 64 år og oppfyller alle vilkår. Personer som er født 1946 eller tidligere har en aldersgrense på 56 år.

Arbeidsløshetspensjon

Arbeidsløshetspensjonen sikrer eldre langtidslediges inntekt når retten til dagpenger ved arbeidsløhet opphører. Arbeidsløshetspensjon kan gis arbeidstakere og selvstendig næringsdrivende som er født før 1950 og har fylt 60 år. Personer som er født i 1950 eller senere kan ikke få arbeidsløshetspensjon. Øvrige vilkår for arbeidsløshetspensjon skal være oppfylt.

Familiepensjon

Familiepensjonen sikrer inntekten for gjenlevende ektefelle og barn når familieforsørgeren dør. Familiepensjon etter arbeidspensjonslovene beregnes på grunnlag av den avdøde arbeidstakers eller selvstendige næringsdrivendes yrkesarbeid. Familiepensjonen er basert på den pensjonen som medlemmet fikk utbetalt eller ville ha fått utbetalt hvis han eller hun var blitt arbeidsufør på tidspunktet for dødsfallet. Familiepensjonen bestemmes etter antallet stønadsberettigede og kan høyst utgjøre det pensjonsbeløp som medlemmet ville hatt rett til. Familiepensjon kan utbetales til barn, gjenlevende ektefelle, medlemmets tidligere ektefelle eller gjenlevende registrert partner.

Island

Grunnpensjoner

Lov nr. 117 fra 1993 om social sikring

Invalidepensjon

Invalidepensjon kan gis til personer mellom 16 og 66 år. Vikårene er minst 3 års botid i Island før krav, varig invaliditetsgrad på minst 75 % som følge av medisinsk anerkjent sykdom eller handikap og inntekt under et bestemt nivå.

Invalidepensjonen kan bestå av grunnbeløp, pensjonstillegg, aldersrelatert pensjonstillegg og ytterligere pensjonstillegg.

Invaliditetsytelse kan gis til personer med varig invaliditetsgrad mellom 50 % -74 %.

Alderspensjon

Alderspensjon kan gis til personer som har fylt 67 år. Vilkårene er minst 3 års botid i Island mellom 16 og 67 år og inntekt under et bestemt nivå.

Alderspensjonen kan bestå av grunnbeløp, pensjonstillegg og et ytterligere pensjonstillegg.

Barnepensjon

Barnepensjon gis til barn under 18 år som har mistet en eller begge foreldre eller barn med foreldre som er alders- eller invalidepensjonister.

Arbeidspensjoner

Lov nr. 129 fra 1997 om obligatorisk pensjon og pensjonsfondenes aktiviteter

Diverse lover om enkelte pensjonsfond.

Invalidepensjon

Invalidepensjon kan gis til medlem av et pensjonsfond hvis han har innbetalt premie til fondet i minst 2 år, har mistet minst 50 % av sin ervervsevne og inntektstapet er en følge av den nedsatte ervervsevnen.

Pensjonen beregnes etter prosenten av nedsatt ervervsevne og opptjente pensjonspoeng.

Alderspensjon

Alderspensjonen kan gis til personer fra fylte 65 år for offentlig ansatte og ellers fra fylte 67 år.

Pensjonen beregnes på grunnlag av opptjente pensjonspoeng basert på innbetalt premie. Pensjonen skal være 56 % av gjennomsnittlig livstidsinntekt basert på innbetaling av premie i 40 år (svarer til 1,4 % av gjennomsnittlig livstidsinntekt pr. innbetalingsår).

Ytelser ved dødsfall

Pensjon gis til gjenlevende ektefelle eller samboer og barn under 18 år hvis den avdøde har betalt premie i minst 24 måneder i løpet av de siste 36 måneder før dødsfallet. Den avdøde må enten ha mottatt pensjon fra pensjonsfondet på det tidspunktet eller ha innbetalt premie i en bestemt periode før dødsfallet. Pensjonen betales i 24 måneder og lenger hvis ektefellen forsørger barn under 18 år eller selv er minst 50 % ufør og under 67 år.

Pensjon til barn betales til 18 år.

Norge

Grunnpensjon

Lov av 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd.

Uførepensjon og tidsbegrenset uførestønad kan gis mellom 18 og 67 år.

Det kreves at inntektsevnen er varig nedsatt på grunn av sykdom, skade eller lyte.

Er det sannsynlig at inntektsevnen kan bedres, gis det tidsbegrenset uførestønad i stedet for uførepensjon.

Tidsbegrenset uførestønad er uavhengig av opptjeningstid og beregnes etter arbeidsinntekten forut for uførheten. Stønaden utgjør 66 prosent av inntektsgrunnlaget. Det gis en minsteytelse til personer som har hatt lav eller ingen arbeidsinntekt.

Uførepensjon består av grunnpensjon og tilleggspensjon (arbeidspensjon) eller særtillegg og er avhengig av opptjeningstid.

Alderspensjon gis fra måneden etter fylte 67 år og består av grunnpensjon og tilleggspensjon (arbeidspensjon) eller særtillegg. Pensjonen er avhengig av opptjeningstid.

Særtillegg gis sammen med grunnpensjon til personer som ikke har opptjent tilleggspensjon etter folketrygdloven.

Pensjon til gjenlevende ektefelle gis når gjenlevende og avdøde hadde felles barn eller ekteskapet hadde vart i minst 5 år. Gjenlevende som ikke fyller disse vilkårene kan få overgangsstønad i en begrenset periode — vanligvis i ett år. Samboere med felles barn og samboere som tidligere har vært gift med hverandre er likestilt med ektefeller. Skilte gjenlevende ektefeller som ikke har inngått nytt ekteskap kan i visse tilfeller ha rett til gjenlevendepensjon dersom ekteskapet med avdøde var langvarig (15 år hvis felles barn, ellers 25 år).

Barnepensjon gis til fylte 18 år til barn som har mistet en av sine foreldre. Barn som har mistet begge foreldre kan få barnepensjonen forlenget til fylte 20 år dersom de er under utdanning.

Førtidspensjon

•        Lov av 3. desember 1948 nr. 7 om pensjonstrygd for sjømenn. Pensjon gis fra 60 til 67 år.

•        Lov av 3. desember 1951 nr. 2 om pensjonstrygd for skogsarbeidere. Pensjon gis fra 63 til 67 år.

•        Lov av 28. juni 1957 nr. 12 om pensjonstrygd for fiskere. Pensjon gis fra 60 til 67 år.

Andre pensjonsordninger:

Lov av 22. juni 1969 nr. 12 om pensjonsordning for sykepleiere. Pensjon gis fra 65 år for underordnede sykepleiere. For overordnede sykepleier er aldersgrensen 70 år med mulighet for tidligere uttak av pensjon på bestemte vilkår.

Tilleggspensjon (arbeidspensjon)

Lov av 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd.

Tilleggspensjon basert på pensjonsgivende inntekt gis til uførepensjon og alderspensjon. Gjenlevende ektefeller får 55 prosent av den tilleggspensjonen avdøde hadde opptjent rett til.

Foreldreløse barn får 55 prosent av tilleggpensjonen etter den av foreldrene som hadde best opptjening.

Tjenestepensjon

Lov av 28. juli 1949 nr. 26 om Statens Pensjonskasse. Pensjon gis tidligst fra fylte 65 år, hvis ikke en lavere aldersgrense er knyttet til stillingen. Pensjon gis senest fra fylte 70 år.

Sverige

Grunnpensjoner

Lagen om garantipension, lagen om efterlevandepension och efterlevandestöd till barn samt lagen om allmän försäkring.

Alderspensjon

Garantipensjon kan bevilges fra fylte 65 år.

Syke- og aktivitetsstønad (sjuk- och aktivitetsersättning) *)

Aktivitetsstønad (aktivitetsersättning) i form av garantiytelse kan gis mellom 19 — 29 år.

Sykestønad (sjukersättning) i form av garantiytelse kan gis mellom 30 — 64 år.

Gjenlevendepensjon

Garantipensjon til omstillingspensjon kan gis til den som ikke har fylt 65 å.

Garantipensjon til enkepensjon kan gis til en kvinne som ikke har fylt 65 år, hvis hun er født 1944 eller tidligere.

Arbeidspensjoner

Lagen om inkomstgrundad ålderspension, lagen om efterlevandepension och efterlevandestöd till barn samt lagen om allmän försäkring.

Alderspensjon

Innkomstpensjon kan gis fra 61 år.

Premiepensjon kan gis fra 61 år.

Tilleggspensjon kan utbetales fra 61 år mot en viss reduksjon.

Syke- og aktivitetsstønad (sjuk- och aktivitetsersättning) *)

Inntektsrelatert aktivitetsstønad (aktivitetsersättning) kan gis mellom 19 — 29 år.

Inntektsrelatert sykestønad (sjukersättning) kan gis mellom 30 — 64 år.

*) Sjuk- och aktivitetsersättningen er en ytelse ved uførhet.

Gjenlevendepensjon

Omstillingspensjon kan gis til en person som ikke har fylt 65 år.

Enkepensjon kan gis til en kvinne som ikke har fylt 65 år, men også i en viss utstrekning til kvinner som har fylt 65 år.

Barnepensjon kan gis til barn som ikke har fylt 18 år. Barnepensjonen kan forlenges til og med juni måned i det året da barnet fyller 20 år.