Storbritannia Noteveksling mellom Norge og Storbritannia om avkall på refusjon for utgifter til medisinsk behandling m.v. tilstått etter EØS-avtalen x)[i]

Overenskomst mellom de kompetente myndigheter i Det Forente Kongerike og Kongeriket Norge om refusjon av utgifter til naturalytelser etter forordning (EØF) 1408/71 og 574/72

Deres eksellense,

Med henvisning til tidligere drøftelser i saken, vil undertegnede på vegne av de norske kompetente myndigheter etter artikkel 1 bokstav l) i Rådet for De europeiske fellesskaps forordning (EØF) nr. 1408/71 av 14. juni 1971 om anvendelse av trygdeordninger på arbeidstakere, selvstendig næringsdrivende og deres familiemedlemmer som flytter innenfor Fellesskapet (i det følgende kalt "forordningen"), som spesifisert i vedlegg 1 i Rådet for De europeiske fellesskaps forordning (EØF) nr. 574/72 av 21. mars 1972 (i det følgende kalt "gjennomføringsforordningen"), med senere endringer, foreslå følgende:

1.	Utgifter til naturalytelser tilstått av en kontraherende parts institusjoner på vegne av den annen kontraherende parts institusjoner etter forordningens avdeling III, ved sykdom og svangerskap eller fødsel etter kapittel 1, med unntak av artikkel 22 nr. 1 bokstav c, og ved yrkesskade og yrkessykdom etter kapittel 4, med unntak av artikkel 55 nr. 1 bokstav c, skal i samsvar med bestemmelsene i forordningens artikkel 36 nr. 3 og artikkel 63 nr. 3 ikke refunderes mellom partene.
2.	I de tilfeller det i henhold til artikkel 1 i denne overenskomsten er avtalt refusjonsavkall i stedet for refusjon av de faktiske utgifter i henhold til artiklene 93 og 96 i gjennomføringsforordningen, skal utgifter til naturalytelser tilstått utenfor bostedsstaten ved midlertidig opphold i et tredjeland, dekkes av institusjonen på bostedet. Denne institusjonen skal anses som den kompetente institusjon.
3.	Utgifter til administrativ og medisinsk kontroll som nevnt i artikkel 105 nr. 1 i gjennomføringsforordningen, skal i samsvar med bestemmelsene i artikkel 105 nr. 2 i gjennomføringsforordningen, ikke refunderes.

Dersom det ovennevnte er i overensstemmelse med oppfatningen til de kompetente myndigheter i Det forente kongerike, har jeg den ære å foreslå at dette brevet sammen med Deres svar skal utgjøre en overenskomst mellom de kompetente myndigheter i denne saken.

Denne overenskomsten skal tre i kraft på datoen for Deres svarbrev med tilbakevirkende kraft fra 1. januar 1994. Overenskomsten skal gjelde for en periode på ett år og vil deretter fortsette å gjelde fra år til år med mindre de norske kompetente myndigheter eller de kompetente myndigheter i Det forente Kongerike har gitt varsel om oppsigelse minst seks måneder før utløpet av perioden.

Vennligst motta, Deres eksellense, forsikringen om min høyeste aktelse.

Overenskomst mellom de kompetente myndigheter i Det Forente Kongerike og Kongeriket Norge om refusjon av utgifter til naturalytelser etter forordning (EØF) 1408/71 og 574/72

Deres eksellense,

Jeg har æren av å bekrefte mottakelsen av Deres brev av 20. mars 1997 vedrørende en overenskomst om refusjon av utgifter til naturalytelser etter forordning (EØF) 1408/71 og 574/72 og bekrefte at de ordninger som er foreslått i Deres brev er akseptable for de kompetente myndigheter i Det forente kongerike Storbritannia og Nord-Irland.

Deres brev og dette brev skal etablere en overenskomst mellom de kompetente myndigheter som skal tre i kraft på denne dag med tilbakevirkende kraft fra 1. januar 1994.

Vennligst motta, Deres eksellense, forsikringen om min høyeste aktelse.

[i] I henhold til vedtak fattet i Sosialdepartementet ble avtalen inngått ved noteveksling av 20. mars 1997 fra Norges sosialminister og av 3. april 1997 fra Storbritannias sosialminister. Avtalen trådte i kraft 3. april 1997 med virkning fra 1. januar 1994.