Østerrike Avtale mellom Kongeriket Norge og Republikken Østerrike om trygd x)[1]

Kongeriket Norge og Republikken Østerrike

er under hensyntagen til artikkel 8 i forordning (EØF) nr. 1408/71 og ut fra et ønske om i tillegg til bestemmelsene nedfelt i forordningene (EØF) nr. 1408/71 og 574/72, i forholdet mellom de to stater på trygdeområdet å sikre personer som er eller har vært omfattet av lovgivningen i én eller begge stater,

blitt enige om å inngå følgende avtale, som skal erstatte avtalen mellom de to stater om sosial trygghet av 27. august 1985:

Del I
Alminnelige bestemmelser

Artikkel 1

(1)	I denne avtalen betyr uttrykkene:
	1.	“Forordningen” Rådsforordning (EØF) nr. 1408/71 om anvendelse av trygdeordninger på arbeidstakere, selvstendig næringsdrivende og deres familiemedlemmer som flytter innenfor Fellesskapet, med de bestemmelser som til enhver tid får anvendelse mellom de to kontraherende stater;
	2.	“Gjennomføringsforordningen” Rådsforordning (EØF) nr. 574/72 om gjennomføring av Rådsforordning (EØF) nr. 1408/71 om anvendelse av trygdeordninger på arbeidstakere, selvstendig næringsdrivende og deres familiemedlemmer som flytter innenfor Fellesskapet, med de bestemmelser som til enhver tid får anvendelse mellom de to kontraherende stater.
(2)	Andre ord og uttrykk som er benyttet i denne avtale, har den mening de alt etter omstendighetene er tillagt respektivt i forordningen, gjennomføringsforordningen eller i nasjonal lovgivning.

Artikkel 2

Denne avtalen får anvendelse på all lovgivning omfattet av forordningens saklige anvendelsesområde.

Artikkel 3

(1) Denne avtalen får anvendelse på personer som er omfattet av personkretsen i forordningen.

(2) Denne avtalen får videre anvendelse på følgende personer som ikke er omfattet av personkretsen i forordningen:

	(a) statsborgere av de to kontraherende stater som er eller har vært omfattet av lovgivningen i én av eller begge de kontraherende stater,
	(b) andre personer som er eller har vært omfattet av lovgivningen i én av eller begge de kontraherende stater,
	(c) familiemedlemmer eller etterlatte etter personer som nevnt i bokstav a) eller b).

Artikkel 4

(1)	Statsborgere av en av de kontraherende stater bosatt utenfor territoriet til en stat hvor forordningen får anvendelse, skal ved anvendelse av den andre kontraherende stats lovgivning likestilles med denne statens statsborgere.
(2)	Bestemmelsen i nr. (1) får ikke anvendelse på de kontraherende staters lovgivning angående trygd for personer ansatt ved en kontraherende stats diplomatiske eller konsulære stasjon i stater hvor forordningen ikke får anvendelse, eller hos en ansatt ved slik stasjon eller representasjon.

Artikkel 5

(1)	Med mindre annet er bestemt i denne avtalen, får i forholdet mellom de to kontraherende stater, forordningen, gjennomføringsforordningen og alle ordninger angående deres anvendelse tilsvarende anvendelse for personer nevnt i artikkel 3 nr. (2).
(2)	Når det gjelder personer nevnt i artikkel 3 nr. (2), får artikkel 3 i forordningen bare anvendelse på statsborgere av de kontraherende stater, så vel som familiemedlemmer eller etterlatte etter slike personer.
3.	Bestemmelsene i nr. (1) får ikke anvendelse på ytelser etter avdeling III, kapittel 2, 3, 6, 7 og 8 i forordningen.

Del II
Særskilte bestemmelser

Artikkel 6

I de tilfeller de kontraherende stater er blitt enige om refusjon ved et fiksert beløp eller å gi avkall på refusjon i stedet for refusjon som bestemt i artiklene 93 til 96 i gjennomføringsforordningen, kan de kompetente myndigheter i de to kontraherende stater avtale følgende:

	a)	å utpeke institusjonen på bostedet som kompetent institusjon,
	b)	å iverksette tiltak for å forhindre at en institusjon eller et kontaktorgan påføres ekstraordinære finansielle byrder som følge av refusjonen ved fiksert beløp eller refusjonsavkallet.

Artikkel 7

For personer som nevnt i artikkel 3 nr. (2), får avdeling III, kapittel 2 og 3 i forordningen tilsvarende anvendelse såfremt vedkommende

	a)	har krav på en ytelse som omfattes av disse kapitlene i forordningen etter norsk lovgivning, eller
	b)	har utøvd yrkesaktivitet av minst ett års varighet i Norge forut for stønadstilfellet og innenfor de aldersgrenser som gjelder for pensjonsopptjening i henhold til norsk lovgivning, eller
	c)	i tilfelle det dreier seg om en person som nevnt i artikkel 3 nr. (2) bokstav a), har vært bosatt minst tre år i Norge forut for stønadstilfellet og innenfor de aldersgrenser som gjelder for pensjonsopptjening i henhold til norsk lovgivning.

Artikkel 8

For personer som nevnt i artikkel 3 nr. (2) som er bosatt utenfor Norge, men i en stat hvor forordningen får anvendelse, kommer pensjon fra norsk folketrygd bare til utbetaling dersom vedkommende

	a)	har utøvd yrkesaktivitet av minst ett års varighet i Norge, eller
	b)	i tilfelle det dreier seg om en person som nevnt i artikkel 3 nr. (2) bokstav a), har vært bosatt minst tre år i Norge

forut for stønadstilfellet og innenfor de aldersgrenser som gjelder for pensjonsopptjening i henhold til norsk lovgivning.

Artikkel 9

For personer som nevnt i artikkel 3 nr. (2) får artikkel 67 i forordningen tilsvarende anvendelse.

Artikkel 10

For personer som nevnt i artikkel 3 nr. (1) og (2) som er bosatt utenfor territoriet til en stat hvor forordningen får anvendelse, og personer som nevnt i artikkel 3 nr. (2) som er bosatt innenfor territoriet til en stat hvor forordningen får anvendelse, får med hensyn til

	a)	barnetillegg til alders- eller uførepensjon,
	b)	barnepensjon med unntak av barnepensjon tilstått i henhold til trygdeordninger for yrkesskade og yrkessykdommer,

avdeling III, kapittel 3 i forordningen tilsvarende anvendelse.

Del III
Forskjellige bestemmelser

Artikkel 11

Uenighet om fortolkningen eller anvendelsen av denne avtalen skal, så langt det er mulig, løses ved at de kontraherende staters kompetente myndigheter kommer til enighet seg imellom.

Del IV
Overgangs- og sluttbestemmelser

Artikkel 12

For fastsettelse eller endring av ytelser etter denne avtale, får artiklene 94 og 95 i forordningen og artiklene 118 og 119 i gjennomføringsforordningen tilsvarende anvendelse fra ikrafttredelsen av denne avtale.

Artikkel 13

(1)	Denne avtale skal ratifiseres. Ratifikasjonsdokumentene skal utveksles i Wien så snart som mulig.
(2)	Denne avtale trer i kraft den første dag i den tredje måned etter utgangen av den måned da ratifikasjonsdokumentene ble utvekslet, men tidligst den samme dag som forordningen får anvendelse i forholdet mellom de to kontraherende stater.
(3)	Hver kontraherende stat kan skriftlig si opp avtalen med tre måneders varsel, regnet fra den dato den annen stat har mottatt melding om dette.
(4)	Ved oppsigelse får denne avtale fortsatt anvendelse for opparbeidede rettigheter.

Artikkel 14

Ved ikrafttredelsen av denne avtalen trer

	a)	avtalen av 27. august 1985 mellom Kongeriket Norge og Republikken Østerrike om sosial trygghet og sluttprotokollen til denne avtalen
	b)	administrasjonsavtalen av 27. august 1985 for gjennomføring av avtalen mellom Kongeriket Norge og Republikken Østerrike om sosial trygghet

ut av kraft.

Til bekreftelse herav har de undertegnede fra de to kontraherende stater, som er blitt behørig bemyndiget til det av sine respektive regjeringer, undertegnet denne avtale.

Utferdiget i Wien den 18. oktober 1996 i to eksemplarer, på norsk og på tysk, som begge har samme gyldighet.

[1] I henhold til Kgl. Res. Av 22. mars 1996 ble avtalen undertegnet i Wien 18. oktober 1996 og ratifisert 6. mars 1998. Avtalen trådte i kraft 1. juni 1998.