Nederland Konvensjon mellom Kongeriket Norge og Kongeriket Nederland om trygd

a.

“Forordningen Rådsforordning (EØF) nr. 1408/71 om anvendelse av trygdeordninger på arbeidstakere, selvstendig næringsdrivende og deres familiemedlemmer som flytter innenfor Fellesskapet, med de bestemmelser som til enhver tid får anvendelse mellom de to kontraherende stater;

b.

Gjennomføringsforordningen Rådsforordning (EØF) nr. 574/72 om gjennomføring av Rådsforordning (EØF) nr. 1408/71 om anvendelse av trygdeordninger på arbeidstakere, selvstendig næringsdrivende og deres familiemedlemmer som flytter innenfor Fellesskapet, med de bestemmelser som til enhver tid får anvendelse mellom de to kontraherende stater

c.

“Kontinentalsokkelen til en kontraherende part” Havbunnen og undergrunnen i de undersjøiske områder som strekker seg ut over den kontraherende parts sjøterritorium gjennom hele den naturlige forlengelse av landterritoriet til ytterkanten av kontinentalmarginen, eller ut til en avstand av 200 nautiske mil fra grunnlinjene som sjøterritoriets bredde måles fra, i de tilfeller der ytterkanten av kontinentalmarginen ikke strekker seg ut til denne avstanden.

1.

Denne konvensjon får anvendelse på personer som er omfattet av personkretsen i forordningen.

2.

Denne konvensjon får videre anvendelse på følgende personer som ikke er omfattet av personkretsen i forordningen:

a)

statsborgere som er eller har vært omfattet av lovgivningen i en av eller begge de kontraherende stater,

b)

personer som er eller har vært omfattet av lovgivningen i en av eller begge de kontraherende stater,

c)

familiemedlemmer eller etterlatte etter personer som nevnt i bokstav a) eller b) i dette ledd.

1.

En person som er ansatt på en innretning for undersøkelse og utvinning av undersjøiske naturforekomster på en av de kontraherende parters kontinentalsokkel og som er bosatt på vedkommende kontraherende parts territorium, skal være underlagt denne kontraherende parts lovgivning, og når det gjelder Nederland, forutsatt at foretaket er registrert eller har sitt forretningssted, eller at vedkommende arbeidsgiver er bosatt på nederlandsk territorium.

2.

Dersom en person som er ansatt på territoriet til en kontraherende part, blir utsendt av sin arbeidsgiver til en av de kontraherende parters kontinentalsokkel for å arbeide på en innretning for undersøkelse og utvinning av undersjøiske naturforekomster på denne sokkel, mens han fortsatt er ansatt og lønnet av den samme arbeidsgiver, skal han fortsatt være underlagt den førstnevnte parts lovgivning så lenge arbeidet varer, som om han fortsatt var i arbeid på denne partens territorium, forutsatt at det aktuelle arbeidsforholdet ikke kommer til å vare i mer enn to år og at et utsendelsessertifikat er blitt fremlagt innen en frist på seks måneder.

Hvis den samme arbeidstakeren utsendes flere ganger etter hverandre av den samme arbeidsgiveren, skal det anses som ett utsendingstilfelle med mindre det går minst seks måneder mellom hver utsendelse.

3.

Når det gjelder nederlandsk lovgivning skal en person som er underlagt nederlandsk lovgivning i overensstemmelse med denne del av konvensjonen, anses som bosatt på nederlandsk territorium.

1.

Med unntak av nr. 2 og 3 i denne artikkel, skal for personer nevnt i artikkel 3, nr. 2, som er bosatt på territoriet til en av de kontraherende parter, det følgende få analogisk anvendelse i forholdet mellom de kontraherende parter, for saker som utelukkende gjelder disse parter:

a)

bestemmelsene i avdeling III, kapitlene 1, 2, 3, 4 og 5 i forordningen,

b)

de relevante bestemmelsene i gjennomføringsforordningen,

c)

De relevante bestemmelsene i vedleggene til forordningen og gjennomføringsforordningen

d)

og alle tiltak iverksatt for anvendelsen av forordningen og gjennomføringsforordningen.

2.

For personer nevnt i artikkel 3, nr. 2, skal bestemmelsene i avdeling III, kapittel 3 og vedlegg VI, J. Nederland, punkt 2, i forordningen ikke få anvendelse med hensyn til nederlandsk lovgivning.

3.

For personer nevnt i artikkel 3, nr. 2, skal bestemmelsene i avdeling III, kapitlene 2 og 3 i forordningen bare komme til anvendelse i forhold til norsk lovgivning såfremt vedkommende:

a)

har utøvd yrkesaktivitet av minst ett års varighet i Norge, eller

b)

i tilfelle det dreier seg om en person som nevnt i artikkel 3 nr. 2 bokstav a), har vært bosatt minst tre år i Norge

a)

barnetillegg til alders- eller uførepensjon,

b)

barnepensjon med unntak av barnepensjon tilstått i henhold til trygdeordninger for yrkesskade og yrkessykdommer,

1.

For personer som nevnt i artikkel 3 nr. 2, bokstav a), kommer pensjon fra norsk folketrygd til utbetaling i utlandet, forutsatt at de er bosatt på territoriet til en part til EØS-avtalen og har vært bosatt minst tre år i Norge forut for stønadstilfellet og innenfor de aldersgrenser som gjelder for pensjonsopptjening i henhold til norsk lovgivning.

2.

Bestemmelsene i nr. 1 får tilsvarende anvendelse på personer som nevnt i artikkel 3, nr. 1 som ellers ikke har rett til utbetaling av norsk pensjon i utlandet.

3.

For personer som nevnt i artikkel 3, nr. 2, bokstav b), kommer pensjon fra norsk folketrygd til utbetaling, forutsatt at de er bosatt på territoriet til en av de kontraherende parter og har utøvd yrkesaktivitet av minst ett års varighet i Norge forut for stønadstilfellet og innenfor de aldersgrenser som gjelder for pensjonsopptjening i henhold til norsk lovgivning.

4.

I tilfelle pensjon til en etterlatt ektefelle eller barn av personer nevnt i nr. 1 til 3, får bestemmelsene i de nevnte nr. analogisk anvendelse. Vilkåret om bosetting eller yrkesaktivitet forut for stønadstilfellet må være oppfylt av avdøde.

5.

For personer nevnt i artikkel 3, nr. 1 og nr. 2, bokstav a), som er bosatt utenfor territoriet til en part til EØS-avtalen, kommer kontantytelser i henhold til norsk lovgivning til utbetaling på de samme vilkår og i samme utstrekning som til norske statsborgere.

1.

Uenighet i forbindelse med anvendelsen av denne konvensjon skal, så langt det er mulig, løses ved forhandlinger mellom de kompetente myndigheter.

2.

Dersom uenigheten ikke er blitt avgjort innen seks måneder etter fremsettelsen av den første anmodning om å starte forhandlinger som beskrevet i nr. 1 i denne artikkel, skal saken legges fram for et voldgiftsorgan, hvis sammensetning og fremgangsmåte skal avtales mellom de kontraherende parter. Voldgiftsorganet skal avgjøre uenigheten i overensstemmelse med denne konvensjons grunnleggende prinsipper og i dens ånd. Voldgiftsorganets avgjørelse skal være endelig og bindende for de kontraherende parter.

1.

Denne konvensjon får også anvendelse på stønadstilfeller som har inntruffet før dens ikrafttreden. Ingen ytelser skal imidlertid komme til utbetaling etter denne konvensjon for noe tidsrom før dens ikrafttreden, selv om trygdetid eller botid som er fullført før nevnte ikrafttredelse skal medregnes ved avgjørelse av om det foreligger rett til ytelser.

2.

Enhver ytelse som ikke er blitt tilstått eller som er holdt tilbake på grunn av vedkommendes statsborgerskap eller fordi vedkommende var bosatt på den annen kontraherende parts territorium eller på grunn av andre hindringer som er blitt fjernet gjennom denne konvensjon, skal dersom det settes frem krav, tilstås eller gjenopptas fra datoen for denne konvensjons ikrafttreden.

3.

Når det fremsettes krav om det, skal en ytelse som er tilstått før denne konvensjons ikrafttreden, omregnes i overensstemmelse med dens bestemmelser. Omregning av slike ytelser kan også skje uten at krav er fremsatt. Slik omregning må ikke føre til reduksjon av den ytelse som utbetales.

4.

Bestemmelser i de kontraherende parters lovgivning om foreldelse og bortfall av rett til ytelser skal ikke gjøres gjeldende for rettigheter som følger av bestemmelsene i nr. 1 til 3 i denne artikkel, under forutsetning av at vedkommende person fremsetter krav om ytelse innen to år etter datoen for denne konvensjons ikrafttreden.

1.

Denne konvensjon kan sies opp av begge de kontraherende parter. Oppsigelse skal meddeles senest tre måneder før utgangen av kalenderåret hvorved konvensjonen opphører å gjelde ved kalenderårets slutt.

2.

I tilfelle av oppsigelse skal bestemmelsene i denne konvensjon fortsette å gjelde for ervervede rettigheter uten hensyn til bestemmelser i en kontraherende parts lovgivning som fastsetter begrensninger i retten til ytelser på grunn av statsborgerskap eller bosted i andre stater. Eventuelle rettigheter til fremtidige ytelser som kan være opptjent etter bestemmelsene i konvensjonen, skal avgjøres ved særskilt avtale.