Nav logo
// Forsiden


Folketrygdloven
Hovednummer
Andre lover


  • Folketrygden - En oversikt
  • Kapittel 1 - Formål og definisjoner
  • Kapittel 2 - Medlemskap
  • Kapittel 3 - Pensjonskomponentene, trygdetid, pensjonspoeng, beregning av pensjoner, forsørgingstillegg
  • Kapittel 4 - Dagpenger under arbeidsløshet
  • Kapittel 5 - Stønad ved helsetjenester
  • Kapittel 6 - Grunnstønad og hjelpestønad
  • Kapittel 7 - Stønad ved gravferd
  • Kapittel 8 - Sykepenger
  • Kapittel 9 - Stønad ved barns og andre nære pårørendes sykdom
  • Kapittel 10 - Ytelser under medisinsk rehabilitering
  • Kapittel 11 - Ytelser under yrkesrettet attføring
  • Kapittel 12 - Tidsbegrenset uførestønad og uførepensjon
  • Kapittel 13 - Yrkesskadedekning
  • Kapittel 14 - Ytelser ved svangerskap, fødsel og adopsjon
  • Kapittel 15 - Stønad til enslig mor eller far
  • Kapittel 16 - Ytelser til familiepleier
  • Kapittel 17 - Ytelser til gjenlevende ektefelle
  • Kapittel 18 - Barnepensjon
  • Kapittel 19 - Alderspensjon
  • Kapittel 20 - Administrative organer
  • Kapittel 21 - Saksbehandlingsrundskriv
  • Kapittel 22 - Utbetaling
  • Kapittel 23 - Finansiering
  • Kapittel 24 - Saksbehandling i avgiftssaker m.m.
  • Kapittel 25 - Forskjellige bestemmelser
  • Kapittel 26 - Ikrafttredelse og overgangsbestemmelser - Endringer i andre lover
  • Hovednummer 30 - Arbeids- og velferdsforvaltningsloven
  • Hovednummer 31 - Krigspensjoneringslovene
  • Hovednummer 32 - Yrkesskadetrygdloven
  • Hovednummer 33 - Barnetrygdloven
  • Hovednummer 34 - Kontantstøtteloven
  • Hovednummer 35 - Sosialtjenesteloven
  • Hovednummer 36 - Forvaltningsloven
  • Hovednummer 40 - EØS-avtalens trygdedel
  • Hovednummer 41 - Nordisk konvensjon om trygd
  • Hovednummer 42 - Trygdeavtaler
  • Hovednummer 50 - Forskotteringsloven (gjelder til 01.10.2003)
  • Hovednummer 51 - Barnelova
  • Hovednummer 52 - Bidragsinnkrevingsloven
  • Hovednummer 53 - Ekteskapsloven
  • Hovednummer 54 - Forskotteringsloven
  • Hovednummer 55 - Barnelova - Gjelder fra 01.10.2003
  • Hovednummer 57 - Lov om barneverntjenester
  • Hovednummer 60 - Statens pensjonskasselov
  • Hovednummer 61 - Fellesordningen for tariffestet pensjon - FTP
  • Hovednummer 62 - Avtalefestet pensjon
  • Hovednummer 63 - Avtalefestet pensjon for offentlige tjenestemenn m.fl.
  • Hovednummer 64 - Lov om supplerande stønad til personar med kort butid i Noreg
  • Hovednummer 67 - Lønnsgarantiloven
  • Hovednummer 70 - Kommunehelsetjenesteloven
  • Hovednummer 71 - Spesialhelsetjenesteloven
  • Hovednummer 72 - Tannhelsetjenesteloven
  • Hovednummer 73 - Pasientrettighetsloven
  • Hovednummer 76 - Arbeidsmarkedsloven
  • Hovednummer 80 - Samordningsloven
  • Hovednummer 81 - Ombudsmannsloven (Sivilombudsmannen)
  • Hovednummer 82 - Offentleglova
  • Hovednummer 83 - Personopplysningsloven
  • Hovednummer 84 - Rettshjelploven
  • Hovednummer 90 - Trygderettsloven

Sveits Administrasjonsavtale

om

gjennomføringen av Overenskomsten mellom Kongeriket Norge og det Sveitsiske Forbund om sosial trygd, undertegnet 21. februar 1979.

(Administrasjonsavtalen er undertegnet 22. september 1980. I kraft 1. november 1980.)

I henhold til artikkel 25 bokstav a i Overenskomst av 21. februar 1979 om sosial trygd, heretter kalt Overenskomsten, inngått mellom Kongeriket Norge og det Sveitsiske Forbund, har de kompetente myndigheter blitt enige om følgende bestemmelser.

Første del Alminnelige bestemmelser

Artikkel 1

I de følgende bestemmelser blir de uttrykk som er oppført i Artikkel 1 i Overenskomsten anvendt i den betydning som der er fastlagt.

Artikkel 2 1) [i]

1.

Kontaktorganer i henhold til Overenskomstens artikkel 25 bokstav c er:

i Sveits:

a)

Schweizerische Ausgleichskasse i Geneve når det gjelder alders-, etterlatte- og uføretrygd.

b)

Bundesamt für Sozialversicherung i Bern i alle andre tilfelle.

i Norge:

Rikstrygdeverket i Oslo.

2.

Hver av de Kontraherende Parters kompetente myndigheter tar forbehold om å utpeke andre kontaktorganer; de skal underrette hverandre om dette.

Artikkel 3

De kompetente myndigheter eller de kontaktorganer som har fått fullmakt av disse myndigheter, skal i samråd med hverandre fastsette de skjemaer som er nødvendig for gjennomføringen av Overenskomsten og denne Avtale.

Annen del
Om den lovgivning som kommer til anvendelse

Artikkel 4 1) [ii]

1. I de tilfelle som er omhandlet i Overenskomstens artikkel 8 nr. 1 bokstav a og artikkel 10 nr. 2, skal den Kontraherende Parts trygdeorgan, som angitt under nr. 2, hvis lovgivning fortsatt skal få anvendelse, på anmodning attestere at den utsendte arbeidstaker forblir undergitt dens lovgivning.

2. Slik attestasjon gis på fastsatt skjema

i Sveits:

av vedkommende Ausgleichskasse for alders- etterlatte- og uføretrygd, og av vedkommende organ for ulykkestrygd;

i Norge:

av Folketrygdkontoret for utenlandssaker i Oslo.

3. Overstiger utsendelsestiden det i Overenskomstens artikkel 8 nr. 1 bokstav a angitte tidsrom på 12 måneder, skal arbeidsgiveren så tidlig som mulig før utløpet av dette tidsrom, sende inn søknad om forlengelse i medhold av annet punktum i bokstav a,

når han har sitt sete i Sveits:

til Bundesamt für Sozialversicherung i Bern;

når han har sitt sete i Norge:

til Folketrygdkontoret for utenlandssaker i Oslo.

Disse myndigheter korresponderer med hverandre og gir underretning om sine avgjørelser til vedkommende trygdeorganer i sine land.

Artikkel 5 1) [iii]

1. Når den i Overenskomstens Artikkel 9 nr. 2 og 4 foreskrevne valgrett benyttes

skal de arbeidstakere som er sysselsatt i Sveits gi underretning om sitt valg til

-

Folketrygdkontoret for utenlandssaker i Oslo

og de arbeidstakere som er sysselsatt i Norge til

-

die Eidgenössischen Ausgleichskasse i Bern og til distriktskontoret for Schweizerischen Unfallsversicheringsanstalt (SUVA) i Bern.

2. Dersom arbeidstakere som nevnt i Overenskomstens artikkel 9 nr. 2 og 4 velger lovgivningen til den Kontraherende Part som har representasjonen, skal denne Partens kompetente trygdeorgan gi attestasjon for at de er undergitt dens lovgivning.

Tredje del Særskilte bestemmelser

Første kapittel:
Invaliditet, alderdom og død

Artikkel 6 1) [iv]

1. Norske statsborgere som er bosatt i Norge og som gjør krav på stønad fra den sveitsiske pensjonstrygd, fremsetter kravet gjennom Folketrygdkontoret for utenlandssaker i Oslo. Sveitsiske statsborgere som er bosatt i Norge kan fremsette kravet direkte til det kompetente organ.

2. Sveitsiske statsborgere som er bosatt i Sveits og som gjør krav på stønad fra den norske folketrygden, fremsetter kravet gjennom die Schweizerische Ausgleichskasse i Geneve. Norske statsborgere som er bosatt i Sveits kan fremsette kravet direkte til Folketrygdkontoret for utenlandssaker i Oslo.

3. Krav om stønad fremsettes på fastsatt skjema.

4. Vedkommende organ som mottar krav om stønad anmerker datoen for mottakelsen av kravet på kravskjemaet, kontrollerer at det er fullstendig utfylt og bekrefter riktigheten av de opplysninger som er gitt, i den utstrekning dette er bestemt i skjemaet. Organet videresender deretter kravet til die Schweizerische Ausgleichskasse i Geneve, henholdsvis Folketrygdkontoret for utenlandssaker i Oslo.

Artikkel 7 1) [v]

I de tilfelle hvor det er aktuelt med sammenlegging av trygdetid for rett til og/eller ved beregning av pensjon etter en av partenes lovgivning, gir Folketrygdkontoret for utenlandssaker i Oslo på anmodning meddelelse til det sveitsiske kompetente trygdeorgan og Schweizerische Ausgleichskasse i Geneve gir på anmodning meddelelse til det kompetente norske trygdeorgan om hvilken trygdetid søkeren har fullført i henhold til den angjeldende Parts lovgivning, eventuelt med særskilt angivelse av hvilke tidsrom som gjelder sysselsetting.

Artikkel 8

Det kompetente trygdeorgan underretter søkeren direkte om sin avgjørelse av stønadskravet, og gir samtidig veiledning om ankeadgangen.

Artikkel 9

Dersom en som mottar uførepensjon etter den ene Kontraherende Parts lovgivning er bosatt på den annen Parts territorium, kan det kompetente trygdeorgan til enhver tid anmode sistnevnte Parts kontaktorgan om å få ham legeundersøkt samt å få innhentet de opplysninger som kreves etter den lovgivning som gjelder for trygdeorganet. Det kompetente trygdeorgan står fritt til å bestemme at pensjonsmottakeren skal undersøkes av en lege som det utpeker.

Artikkel 10

1. Ved anvendelse av artikkel 13 nr. 6 i Overenskomsten, gir Folketrygdkontoret for utenlandssaker i Oslo på forespørsel meddelelse til Schweizerische Ausgleichskasse i Geneve om den norske uførepensjons størrelse.

2. Ved anvendelse av artikkel 18 nr. 4 i Overenskomsten gir Schweizerische Ausgleichskasse i Geneve på forespørsel meddelelse til Rikstrygdeverket eller Folketrygdkontoret for utenlandssaker i Oslo om den sveitsiske etterlattepensjons størrelse.

Annet kapittel: Yrkesskader og yrkessykdommer

Artikkel 11 1) [vi]

1.

Personer som oppholder seg i Norge, og som gjør krav på stønad etter sveitsisk lovgivning på grunn av yrkesskade eller yrkessykdom, fremsetter kravet for vedkommende sveitsiske organ for ulykkestrygd, enten direkte eller gjennom Folketrygdkontoret for utenlandssaker i Oslo, henholdsvis Bundesamt für Sozialversicherung i Bern.

2.

Personer som oppholder seg i Sveits, og som gjør krav på stønad etter norsk lovgivning på grunn av yrkesskade eller yrkessykdom, fremsetter kravet for Folketrygdekontoret for utenlandssaker i Oslo, enten direkte eller gjennom Schweizerische Unfallversicherungsanstalt (SUVA).

Artikkel 12

Det kompetente trygdeorgan underretter søkeren direkte om sin avgjørelse av stønadskravet, og gir samtidig veiledning om ankeadgangen.

Artikkel 13 1) [vii]

1. I de tilfelle som er omhandlet i Overenskomstens artikkel 21 nr. 1, ytes i Sveits naturalstønad av Schweizerische Unfallversicherungsanstalt (SUVA) og i Norge av trygdekontoret på oppholdsstedet, såfremt det foreligger rett til ytelse etter lovgivningen som gjelder for det kompetente trygdeorgan.

2. Trygdeorganet på oppholdsstedet ber i påkommende tilfelle det kompetente trygdeorgan om en bekreftelse på at rett til ytelse foreligger.

Artikkel 14

Ved anvendelse av Overenskomstens artikkel 21 nr. 2 skal det kompetente trygdeorgan gi den trygdede en attestasjon for hans rett til ytelser etter flyttingen. Denne attestasjonen kan også sendes til trygdekontoret på oppholdsstedet.

Artikkel 15

Proteser og naturalytelser av betydelig omfang og pris, som nevnt i Overenskomstens artikkel 21 nr. 4, er oppført i Tillegg til denne Avtale. Kontaktorganene kan avtale endringer i dette Tillegg.

Artikkel 16

Beløp som skal refunderes av de Kontraherende Parters trygdeorganer som nevnt i Overenskomstens artikkel 23, avregnes særskilt for hvert tilfelle.

Artikkel 17

Bestemmelsene i dette kapittel gjelder tilsvarende også for ulykker utenfor arbeidsforhold som foranlediger trygdeytelser i medhold av sveitsisk lovgivning.

Tredje kapittel: Syketrygd

Artikkel 18 1) [viii]

1. For å kunne benytte seg av de lettelser som er foreskrevet i nr. 19 i Overenskomstens sluttprotokoll, må vedkommende fremlegge en attestasjon for den medvirkende sveitsiske sykekasse om det tidspunktet da han gikk ut av den norske syketrygden samt om den trygdetid som er tilbakelagt i løpet av siste seks måneder. Den sveitsiske sykekasse kan om nødvendig be Folketrygdkontoret for utenlandssaker om bekreftelse på trygdetid forut for nevnte tidsrom.

2. Attestasjonen utstedes på søkerens anmodning av det lokale trygdekontor som for ham senest var rette vedkommende. Dersom søkeren ikke har slik attestasjon, kan den sveitsiske sykekassen som behandler søknaden om opptak innhente den fra Folketrygdkontoret for utenlandssaker enten direkte eller gjennom das Bundesamt für Sozialversicherung.

3. Den kompetente sveitsiske myndighet gir den kompetente norske myndighet oppgave over de sykekasser som medvirker ved anvendelsen av nr. 19 i Overenskomstens sluttprotokoll.

Artikkel 19

1. For å kunne benytte seg av de lettelser som er foreskrevet i nr. 20 i Overenskomstens sluttprotokoll, må vedkommende fremlegge en attestasjon for det lokale norske trygdekontor om det tidspunkt da han gikk ut av den sveitsiske syketrygden.

2. Attestasjonen utstedes på vedkommendes anmodning av den godkjente sveitsiske sykekasse som han senest tilhørte. Dersom vedkommende ikke er i stand til å fremlegge slik attestasjon, kan det norske trygdekontor innhente den fra das Bundesamt für Sozialversicherung. I disse tilfelle skal den sykekasse som vedkommende senest tilhørte, samt siste arbeidsgiver i Sveits oppgis.

Fjerde kapittel: Felles bestemmelser

Artikkel 20

Med forbehold for bestemmelsene i Overenskomsten, skal kontantytelser som pliktes utredet etter en av de Kontraherende Parters lovgivning til person som er bosatt på den annen parts territorium, utbetales direkte til den berettigede av det kompetente trygdeorgan.

Artikkel 21

Kontaktorganene utveksler årlig statistikk over de pensjons- og engangsutbetalinger som er foretatt på den annen Kontraherende Parts territorium.

Fjerde del Forskjellige bestemmelser

Artikkel 22

1. Mottakerne av ytelser etter den ene Kontraherendes Parts lovgivning som er bosatt på den annen Parts territorium, skal gi det kompetente trygdeorgan opplysning direkte eller gjennom kontaktorganene om alle endringer i sine personlige eller familiemessige forhold, sin helsetilstand eller arbeids- og ervervsførhet, når disse forhold kan ha betydning for deres rettigheter og plikter i henhold til den i artikkel 3 i Overenskomsten nevnte lovgivning eller Overenskomstens bestemmelser.

2. Trygdeorganene underretter hverandre gjennom kontaktorganene om alle opplysninger de får kjennskap til av en slik art som nr. 1 omhandler.

Artikkel 23

1. Administrasjonsomkostninger som oppstår ved gjennomføringen av Overenskomsten eller denne Avtale, bæres av de organer som gjennomføringen påhviler.

2. Utgifter til legeundersøkelser samt reise-, kost-, oppholds- og andre omkostninger i forbindelse med disse, forskutteres av det trygdeorgan som oppdraget er gitt til, og refunderes særskilt i hvert enkelt tilfelle av det trygdeorgan som har gitt oppdraget.

Artikkel 24

Denne avtalen trer i kraft samtidig med Overenskomsten og gjelder i samme tidsrom som denne.

Utferdiget i Oslo og Bern den 22. september 1980, i to originaleksemplarer, et på tysk og et på norsk, idet begge tekster har samme gyldighet.



[i] Endret ved tilleggsavtale undertegnet 28. juni 1985, i kraft 1. august 1985.

[ii] Endret ved tilleggsavtale undertegnet 28. juni 1985, i kraft 1. august 1985.

[iii] Endret ved tilleggsavtale undertegnet 28. juni 1985, i kraft 1. august 1985.

[iv] Endret ved tilleggsavtale undertegnet 28. juni 1985, i kraft 1. august 1985.

[v] Endret ved tilleggsavtale undertegnet 28. juni 1985, i kraft 1. august 1985.

[vi] Endret ved tilleggsavtale undertegnet 28. juni 1985, i kraft 1. august 1985.

[vii] Endret ved tilleggsavtale undertegnet 28. juni 1985, i kraft 1. august 1985.

[viii] Endret ved tilleggsavtale undertegnet 28. juni 1985, i kraft 1. august 1985.