Nav logo
// Forsiden


Folketrygdloven
Hovednummer
Andre lover


  • Folketrygden - En oversikt
  • Kapittel 1 - Formål og definisjoner
  • Kapittel 2 - Medlemskap
  • Kapittel 3 - Pensjonskomponentene, trygdetid, pensjonspoeng, beregning av pensjoner, forsørgingstillegg
  • Kapittel 4 - Dagpenger under arbeidsløshet
  • Kapittel 5 - Stønad ved helsetjenester
  • Kapittel 6 - Grunnstønad og hjelpestønad
  • Kapittel 7 - Stønad ved gravferd
  • Kapittel 8 - Sykepenger
  • Kapittel 9 - Stønad ved barns og andre nære pårørendes sykdom
  • Kapittel 10 - Ytelser under medisinsk rehabilitering
  • Kapittel 11 - Ytelser under yrkesrettet attføring
  • Kapittel 12 - Tidsbegrenset uførestønad og uførepensjon
  • Kapittel 13 - Yrkesskadedekning
  • Kapittel 14 - Ytelser ved svangerskap, fødsel og adopsjon
  • Kapittel 15 - Stønad til enslig mor eller far
  • Kapittel 16 - Ytelser til familiepleier
  • Kapittel 17 - Ytelser til gjenlevende ektefelle
  • Kapittel 18 - Barnepensjon
  • Kapittel 19 - Alderspensjon
  • Kapittel 20 - Administrative organer
  • Kapittel 21 - Saksbehandlingsrundskriv
  • Kapittel 22 - Utbetaling
  • Kapittel 23 - Finansiering
  • Kapittel 24 - Saksbehandling i avgiftssaker m.m.
  • Kapittel 25 - Forskjellige bestemmelser
  • Kapittel 26 - Ikrafttredelse og overgangsbestemmelser - Endringer i andre lover
  • Hovednummer 30 - Arbeids- og velferdsforvaltningsloven
  • Hovednummer 31 - Krigspensjoneringslovene
  • Hovednummer 32 - Yrkesskadetrygdloven
  • Hovednummer 33 - Barnetrygdloven
  • Hovednummer 34 - Kontantstøtteloven
  • Hovednummer 35 - Sosialtjenesteloven
  • Hovednummer 36 - Forvaltningsloven
  • Hovednummer 40 - EØS-avtalens trygdedel
  • Hovednummer 41 - Nordisk konvensjon om trygd
  • Hovednummer 42 - Trygdeavtaler
  • Hovednummer 50 - Forskotteringsloven (gjelder til 01.10.2003)
  • Hovednummer 51 - Barnelova
  • Hovednummer 52 - Bidragsinnkrevingsloven
  • Hovednummer 53 - Ekteskapsloven
  • Hovednummer 54 - Forskotteringsloven
  • Hovednummer 55 - Barnelova - Gjelder fra 01.10.2003
  • Hovednummer 57 - Lov om barneverntjenester
  • Hovednummer 60 - Statens pensjonskasselov
  • Hovednummer 61 - Fellesordningen for tariffestet pensjon - FTP
  • Hovednummer 62 - Avtalefestet pensjon
  • Hovednummer 63 - Avtalefestet pensjon for offentlige tjenestemenn m.fl.
  • Hovednummer 64 - Lov om supplerande stønad til personar med kort butid i Noreg
  • Hovednummer 67 - Lønnsgarantiloven
  • Hovednummer 70 - Kommunehelsetjenesteloven
  • Hovednummer 71 - Spesialhelsetjenesteloven
  • Hovednummer 72 - Tannhelsetjenesteloven
  • Hovednummer 73 - Pasientrettighetsloven
  • Hovednummer 76 - Arbeidsmarkedsloven
  • Hovednummer 80 - Samordningsloven
  • Hovednummer 81 - Ombudsmannsloven (Sivilombudsmannen)
  • Hovednummer 82 - Offentleglova
  • Hovednummer 83 - Personopplysningsloven
  • Hovednummer 84 - Rettshjelploven
  • Hovednummer 90 - Trygderettsloven

Tyrkia Hovednr 42 - Overenskomst mellom Kongeriket Norge og Den Tyrkiske Republikk om sosial trygghet.

(Undertegnet 20. juli 1978, i kraft 1. juni 1981)

Den norske regjering og den tyrkiske regjering som ønsker å regulere forbindelsene mellom de to stater på den sosiale trygghets område;

-

som slår fast prinsippet om at statsborgere av ett av de to land skal være likestilt med det annet lands statsborgere i forhold til lovgivningen om sosial trygghet i det annet land;

-

som ønsker å sette dette prinsipp ut i livet og treffe tiltak som setter landenes statsborgere som drar fra det ene land til det andre i stand til enten å beholde rettigheter som de har opptjent under lovgivningen i førstnevnte land eller å kunne nyte tilsvarende rettigheter under lovgivningen i sistnevnte land;

-

er blitt enige om følgende:

Del I - Alminnelige bestemmelser

Artikkel 1

Denne Overenskomst skal gjelde for Kongeriket Norge og for Republikken Tyrkia. Den skal også gjelde for den norske kontinentalsokkelen.

For denne Overenskomstens vedkommende betyr, dersom ikke annet framgår av sammenhengen:

(a)

"territorium" i forhold til Norge, Kongeriket Norges territorium og i forhold til republikken Tyrkia, dets nasjonale territorium;

(b)

"lovgivning". Lo"territorium" i forhold til Norge, Kongeriket Norges territorium og i forhold til republikken Tyrkia, dets nasjonale territorium;vgivning og forskrifter som er nevnt i artikkel 2;

(c)

"kompetent myndighet" i forhold til Norge, Sosialdepartementet, og når det gjelder arbeidsløysetrygd, Kommunal- og arbeidsdepartementet, og i forhold til Tyrkia, Sosialdepartementet og andre berørte departementer;

(d)

"kompetent institusjon" den myndighet som er ansvarlig for å tilstå stønad;

(e)

"trygdetid" ethvert tidsrom som er definert eller anerkjent som trygdetid etter lovgivningen i det land der tidsrommet ble tilbakelagt;

(f)

begrepene"pensjon" og"stønad" omfatter enhver økning eller ethvert tillegg som utbetales sammen med henholdsvis en pensjon eller stønad;

(g)

"trygdet" i forhold til Norge, enhver person som er trygdet i henhold til lovgivningen som er nevnt i artikkel 2 nr.1 (a), og i forhold til Tyrkia, trygdet i henhold til lovgivningen som er nevnt i artikkel 2 nr. 1 (b);

(h)

"familiemedlem" og"etterlatte" enhver person som er definert eller ansett som sådan ifølge den lovgivningen som hjemler ytelsene.

Andre ord og uttrykk som blir brukt i denne Overenskomsten har den betydning som følger av den lovgivning som kommer til anvendelse.

Artikkel 2

(1)

(a)

i forhold til Norge for følgende lovgivning:

-

lov av 17. juni 1966 om folketrygd, unntatt kapittel 12,

-

lov av 19. juni 1969 om særtillegg til ytelser fra folketrygden,

-

lov av 19. desember 1969 om kompensasjonstillegg til ytelser fra folketrygden,

-

lov av 24. oktober 1946 om barnetrygd.

(b)

i forhold til Tyrkia for følgende lovgivning:

-

lov om sosialforsikring som dekker yrkesskade og yrkessykdom, sykdom, fødsel, uførhet, alderdom og etterlatte,

-

pensjonsforsikringen for offentlig ansatte,

-

alderspensjon, uførhets- og etterlattepensjon for selvstendig næringsdrivende (BAĞ-KUR),

-

forskriftene om spesialfondene,

-

sosialforsikringsfondene som er integrert i sosialforsikringssystemet, i midlertidig artikkel 20 i lov nr. 506 av 1964.

(2)

Denne Overenskomsten skal få anvendelse på alle lover og forskrifter som endrer eller utfyller den lovgivningen som er nevnt i nr. 1.

(3)

Videre skal denne Overenskomsten få anvendelse på:

(a)

lover og forskrifter som innfører en ny gren av sosial trygghet når de Kontraherende Parter blir enige om dette,

(b)

lover og forskrifter som utvider de bestående trygdeordninger til å omfatte nye persongrupper, såfremt ikke vedkommende Kontraherende Part inne seks måneder etter at vedkommende lov eller forskrift er kunngjort, gir den annen Part underretning om at denne Overenskomsten ikke skal få anvendelse.

Artikkel 3

Norske statsborgere i Tyrkia og tyrkiske statsborgere i Norge omfattes av henholdsvis den tyrkiske og den norske lovgivning som er nevnt i artikkel 2. De skal ha de samme plikter og de samme rettigheter som landets egne statsborgere såfremt ikke annet er bestemt i denne Overenskomsten.

Artikkel 4

Fra regelen i artikkel 3 gjelder følgende unntak:

(a)

Arbeidstaker som er bosatt i ett av de to land og er ansatt i virksomhet med hovedsete i samme land, men utsendes av denne virksomhet til det annet land, omfattes fortsatt av lovgivningen i det førstnevnte land som om han var sysselsatt der i de første 12 måneder av oppholdet i det annet land. Varer arbeidet i det annet land lenger, kan han fortsatt omfattes av nevnte lovgivning dersom den kompetente myndighet i det annet land, eller den denne bemyndiger, samtykker i det.

Bestemmelsene foran skal gjelde alle arbeidstakere uansett nasjonalitet. De skal også få anvendelse på ektefelle og barn som følger arbeidstakeren til det annet land med mindre de selv er i arbeid.

(b)

I jernbanedrift og veitransport skal reisende som arbeider i begge land omfattes av lovgivningen i det land hvor bedriften har sitt hovedsete. Er vedkommende bosatt i det annet land, omfattes han imidlertid av lovgivningen i dette land.

(c)

Flygende personell i luftfartsselskap med virksomhet i begge de kontraherende land, omfattes av lovgivningen i det land hvor selskapet har sitt hovedsete, med mindre vedkommende er statsborger i det annet land og er bosatt der. Annet personell i slikt selskap omfattes av lovgivningen i det land hvor selskapet har sitt hovedsete, dersom vedkommende er utsendt til midlertidig arbeid i det annet land.

(d)

For besetning på skip som fører en Kontraherende Parts flagg, gjelder denne Parts lovgivning. Har et slikt skip under opphold i det annet land ansatt arbeidstakere fra dette land til lasting, lossing, reparasjonsarbeid eller vakttjeneste om bord, skal slike arbeidstakere være omfattet av lovgivningen i det land hvor havnen befinner seg.

(e)

Personer som er i virksomhet på innretninger for utforskning eller utnytting av undersjøiske naturressurser på den norske kontinentalsokkel, skal være underlagt norsk lovgivning. Det samme gjelder personer som er sysselsatt i slik virksomhet på norske innretninger på utenlandsk kontinentalsokkel dersom det er adgang til dette i medhold av særskilt avtale med kyststaten eller folkeretten for øvrig. Norsk lovgivning skal også gjelde for personer som oppholder seg på Svalbard (Spitsbergen) og Jan Mayen. Artikkel 4 bokstav a skal likevel gjelde tilsvarende.

Artikkel 5.

1.

Denne Overenskomst skal ikke gjelde for medlemmer av noen av Partenes utenrikstjeneste.

2.

Når ikke annet følger av nr. 1, skal bestemmelsene i artikkel 3 gjelde for personer som er ansatt ved diplomatisk eller konsulær representasjon samt arbeidstakere i personlig tjeneste hos slikt personell.

3.

Imidlertid kan personer som nevnt i nr. 2 i denne artikkel, og som er statsborger i det land som er representert med vedkommende ambassade eller konsulat velge å være underlagt lovgivningen til vedkommende Part. Slik valgrett kan bare utøves en gang. Den må utøves i løpet av seks måneder etter at denne Overenskomsten har trådt i kraft eller fra den dag arbeidsforholdet tok til. Valget får virkning fra denne Overenskomstens ikrafttreden for arbeidstakere som har tiltrådt sitt arbeid på dette tidspunkt og i andre tilfelle fra tiltredelsesdagen.

Artikkel 6.

De kompetente myndigheter i de to land kan avtale ytterligere unntak fra bestemmelsene i artikkel 3. De kan også avtale at unntak som er nevnt i artiklene 4 og 5 ikke skal gjelde i særskilte tilfelle.

Del II - Spesielle bestemmelser

Sykdom, svangerskap og nedkomst.

Artikkel 7.

Statsborgere i ett av landene som er bosatt eller arbeider i det annet land har samme rett til stønad ved sykdom, svangerskap og nedkomst som statsborgere i sistnevnte land.

Tilsvarende gjelder for rett til stønad under opphold utenfor det land hvor vedkommende er trygdet.

Barnetrygd.

Artikkel 8.

Statsborgere i ett av landene har i det annet land rett til barnetrygd for barn som er bosatt i sistnevnte land.

Stønad ved arbeidsløyse.

Artikkel 9.

Statsborgere i ett av landene har ved opphold i det annet land rett til stønad ved arbeidsløyse etter samme regler som i sistnevnte land.

Stønad ved dødsfall.

Artikkel 10.

1.

Statsborger i ett av landene har ved opphold i det annet land rett til stønad ved dødsfall etter samme regler som statsborgere i sistnevnte land. Slik stønad ytes selv om vedkommende person dør i et annet land enn hvor han var trygdet.

2.

Dersom det foreligger rett til slik stønad etter Overenskomsten eller på annen måte i begge land på grunnlag av samme dødsfall;

(a)

skal stønaden ved dødsfall kun utgå fra det land der dødsfallet inntrådte, eller

(b)

dersom døden ikke inntraff på noen av Partenes territorium skal stønaden kun utgå fra det land hvor avdøde sist var trygdet med rett til slik stønad før dødsfallet.

Yrkesskade og yrkessykdom.

Artikkel 11.

Stønad ved yrkesskade og yrkessykdom i ett av landene, herunder forhøyelser og tillegg, ytes statsborgere fra det annet land uten hensyn til eventuelle innskrenkende bestemmelser for utenlandske statsborgere og uten noe vilkår om at vedkommende må være bosatt i landet.

Artikkel 12.

Dekning for en ny yrkesskade skal gis på grunnlag av den nedsatte arbeidskapasitet og skadens medisinske art og størrelse som er forårsaket av den nye arbeidsulykken, i samsvar med lovgivningen i det land den nye ulykken inntrådte.

Viser en yrkessykdom seg etter at den syke i begge land har vært sysselsatt i arbeid som fører med seg risiko for samme sykdom, skal trygdeordningen i det land hvor slikt arbeid senest ble utført, yte stønad.

Har yrkessykdommen betinget ytelser fra trygdeordningen i det ene land, skal denne ordning også dekke forverrelse som inntreffer i det annet land, for så vidt ikke forverrelsen kan føres tilbake til arbeid i sistnevnte land i virksomhet som fører med seg risiko for slik sykdom.

Stønad ved alderdom, uførhet og til etterlatte.

Artikkel 13. Anvendelse av norsk lovgivning.*)

Med mindre annet er bestemt nedenfor i denne artikkelen, skal tyrkiske statsborgere på samme vilkår som norske ha krav på pensjon og tilleggsytelser etter den norske lov om folketrygd ved alderdom, uførhet og tap av forsørger.

Tyrkiske statsborgere skal ha samme rett som norske til å få medregnet som trygdetid tidsrom før folketrygdlovens ikrafttreden i 1966.

For tyrkiske statsborgere skal tilleggspensjon beregnes i samsvar med forskriftene om overkompensasjon for andre trygdede enn norske statsborgere og utenlandske flyktninger.

Pensjon som er tilstått etter bestemmelsene foran kan ikke tilbakeholdes, reduseres, endres eller inndras fordi den berettigede er bosatt i Tyrkia.

Ytelser som er tilstått i henhold til bestemmelsene ovenfor skal utbetales til tyrkiske statsborgere bosatt i en tredje stat på samme vilkår som til norske statsborgere.

Tyrkiske statsborgere skal likesom norske kun være berettiget til grunnstønad, hjelpestønad og kompensasjonstillegg så lenge de er bosatt i Norge.

Alderspensjon tilstås selv om vedkommende er bosatt i Tyrkia ved pensjonsalderens inntreden.

Retten til etterlattepensjon påvirkes ikke av at den etterlatte er bosatt i Tyrkia ved den trygdedes død.

Artikkel 14. Anvendelse av tyrkisk lovgivning.

1.

Norske statsborgere bosatt i Tyrkia skal likestilles med tyrkiske statsborgere når det gjelder retten til å være trygdet i henhold til tyrkisk lovgivning om uføre-, alders- og etterlattepensjon.

2.

Med unntak av bestemmelsene nedenfor i denne artikkels nr. 6, skal norske statsborgere og deres etterlatte være berettiget til tyrkiske pensjoner i henhold til lovgivningen om uføre-, alders- og etterlattepensjoner på samme vilkår som gjelder for tyrkiske statsborgere, forutsatt at de har vært trygdet i henhold til den nevnte lovgivning for et tidsrom på minst 12 måneder.

3.

I de tilfelle hvor en norsk eller tyrkisk statsborger eller etterlatt ikke tilfredsstiller betingelsene for rett til pensjon på grunn av at man ved beregningen kun har tatt hensyn til trygdeperioder og betalingsperioder tilbakelagt under tyrkisk lovgivning, så skal oppholdstid i henhold til norsk lovgivning telle med i den grad det er nødvendig som om det var trygdetid eller premieinnbetalingstid tilbakelagt under tyrkisk lovgivning, forutsatt at de nevnte tidsrom ikke dekker hverandre.

4.

For å kunne anvende bestemmelsene i foregående punkt skal følgende omregningsregler for godskrivning av trygdetid komme til anvendelse:

(a)

Ett års botid i henhold til norsk lovgivning skal tilsvare 360 dagers premiebetaling i henhold til tyrkisk lovgivning; og

(b)

En måneds opphold i henhold til norsk lovgivning skal tilsvare 30 dagers premiebetaling i henhold til tyrkisk lovgivning.

5.

Ved beregningen av pensjoner som tilstås i medhold av bestemmelsene i foregående punkter (3) og (4) skal bestemmelsen i punkt 1 i artikkel 15 komme til anvendelse,

6.

Dersom en norsk statsborger eller hans etterlatte for øvrig tilfredsstiller betingelsene for rett til en uførepensjon eller en førtids-alderspensjon eller til en etterlattepensjon i henhold til tyrkisk lov, skal retten for nevnte norske statsborger eller vedkommendes etterlatte til slik pensjon eller pensjoner avhenge av følgende tilleggsbetingelser:

(a)

I tilfelle av en uførepensjon: at arbeidsuførheten oppsto mens den norske statsborgeren bodde i Tyrkia.

(b)

ved førtids-alderspensjon: at omstendighetene som kvalifiserte til en slik pensjon oppsto mens den norske statsborgeren var bosatt i Tyrkia.

(c)

i tilfelle av en etterlattepensjon: at dødsfallet til den trygdede norske statsborger fant sted mens han var bosatt i Tyrkia.

Artikkel 15.

Pensjonens størrelse skal utgjøre en så stor del av pensjonen beregnet etter bestemmelsene foran som tilsvarer forholdet mellom trygdetid i Tyrkia og sammenlagt trygdetid i Tyrkia og Norge.

Pensjon som er tilstått etter bestemmelsene foran kan ikke tilbakeholdes, reduseres, endres eller inndras fordi den berettigede er bosatt i Norge.

Alderspensjon tilstås selv om vedkommende er bosatt i Norge ved pensjonstilfellets inntreden.

Retten til etterlattepensjon påvirkes ikke av at den etterlatte er bosatt i Norge ved den trygdedes død.

Del III - Forskjellige bestemmelser

Overgangs- og sluttbestemmelser.

Artikkel 16.

De kompetente myndigheter eller den de bemyndiger i de to land skal avtale de nødvendige bestemmelser for gjennomføringen av denne Overenskomst og oppnevne kontaktorganer i hvert av landene med sikte på å lette anvendelsen av denne Overenskomst. De skal underrette hverandre om alle vesentlige endringer i sine lover og forskrifter.

Artikkel 17.

Ved anvendelsen av denne Overenskomst skal myndigheter og organer i de kontraherende land yte hverandre bistand i samme utstrekning som ved anvendelse av landets egen lovgivning. Slik bistand skal ytes uten vederlag.

Myndigheter og organer i de to land kan korrespondere direkte med hverandre og med de personer saken gjelder. De kan også om nødvendig henvende seg til myndighetene i det annet land gjennom dette lands diplomatiske eller konsulære representanter.

Diplomatiske og konsulære myndigheter kan henvende seg direkte til myndigheter og organer i det annet land for å innhente alle nødvendige opplysninger i samband med ivaretakelse av interessene til egne statsborgere som de kan representere uten spesiell fullmakt.

Henvendelser som i forbindelse med anvendelsen av denne Overenskomst rettes til vedkommende myndighet eller organ i et av landene, skal behandles selv om de er avfattet i det annet lands offisielle språk.

Korrespondanse mellom myndigheter og personer kan likevel føres på engelsk.

Artikkel 18.

Rett til fritak for stempelavgifter og andre avgifter på dokumenter og aktstykker som skal legges fram for myndighet og organ i et av landene, skal også gjelde for dokumenter og aktstykker som skal legges fram for vedkommende myndighet eller organ i det annet land i samband med gjennomføringen av denne Overenskomst. Dokumenter og aktstykker som skal fremlegges ved anvendelsen av denne Overenskomsten, skal ikke kreves legalisert eller erklært autentisk av diplomatisk eller konsulær myndighet.

Artikkel 19.

Krav, utsagn eller anke som etter lovgivningen i et av de Kontraherende Land skal være fremsatt for en myndighet i dette land innen en bestemt tidsfrist og som er fremsatt for tilsvarende myndighet i det annet land innen fristens utløp, skal anses for å være innkommet i rett tid til myndigheten i førstnevnte land. Myndigheten i det annet land skal uten opphold sende kravet, utsagnet eller anken videre til vedkommende myndighet i førstnevnte land.

Artikkel 20.

Utbetaling i henhold til denne Overenskomst skjer med befriende virkning i landets egen valuta.

Innføres det valutarestriksjoner i et av landene, skal begge de Kontraherende Parter uten opphold avtale de tiltak som er nødvendige for å sikre overføring mellom landene av de beløp som skal utredes i henhold til denne Overenskomst.

Utbetalingsmåten for pensjoner til berettigede i det annet land fastsettes gjennom avtale slik som bestemt i artikkel 16.

Artikkel 21.

De kompetente myndigheter i de to Kontraherende Land skal gjennom forhandlinger søke å løse oppståtte tvister om fortolkningen og anvendelsen av denne Overenskomst.

Oppnås ikke enighet gjennom forhandlinger innen et tidsrom på tre måneder, skal tvisten henvises til voldgiftsavgjørelse ved en voldgiftsrett hvis sammensetning og forretningsorden fastsettes etter avtale mellom de to Kontraherende Parter.

Overgangs- og sluttbestemmelser.

Artikkel 22.

Bestemmelsene i denne Overenskomst skal også gjelde for stønadstilfelle som er inntruffet før overenskomsten trådte i kraft. Overenskomsten medfører dog ikke rett til stønad for tidsrom før dens ikrafttreden.

Ved anvendelsen av denne Overenskomst skal det tas hensyn til oppholdstid, trygdetid og premiebetalingstid før Overenskomsten trådte i kraft.

Artikkel 23.

Denne Overenskomsten skal gjelde i en periode på 12 måneder fra datoen for dens ikrafttreden. Deretter skal den fortsatt gjelde fra år til år med mindre den skriftlig blir sagt opp av en av de Kontraherende Parters regjering. Oppsigelsen må skje minst tre måneder forut for utløpet av ett-års perioden. I tilfelle oppsigelse, skal Overenskomsten opphøre å gjelde ved utgangen av denne ett-års perioden.

Blir Overenskomsten sagt opp, skal dens bestemmelser fortsatt gjelde for ervervede rettigheter uten hinder av bestemmelser i de to lands lovgivning om innskrenkning i retten til ytelser på grunn av statsborgerskap eller opphold i annet land.

For rettigheter som er opparbeidet på grunnlag av trygdetid og oppholdstid før Overenskomsten opphører å gjelde, skal bestemmelsene i Overenskomsten og dertil hørende avtaler fortsatt anvendes etter de nærmere regler som blir fastsatt i særskilt avtale.

Artikkel 24.

Denne Overenskomst skal ratifiseres, og ratifikasjonsdokumentene skal utveksles så snart som mulig i Oslo. Overenskomsten trer i kraft den første dag i den annen måned som følger etter den måned da ratifikasjonsdokumentene utveksles.

Til bekreftelse herav har de undertegnede, som har behørig fullmakt fra sine respektive regjeringer, undertegnet denne Overenskomst.

Utferdiget i to eksemplarer på engelsk, i Oslo, den 20. juli 1978, idet begge tekster har samme gyldighet.