H.nr. 40 Del 4 - Beslutning nr. 142 av 13. februar 1990 om anvendelse av artikkel73, 74 og 75 i forordning (EØF) nr. 1408/71
Utarbeidet av NAV Drift og utvikling, Fag drift og utvikling, Pensjon og ytelser 01.08.2006,
tilpasset ved EØS-komiteens beslutning nr. 82/97 (eøs1), se listen over EØS-tilpasninger om trygd.
Beslutningens nr. 1 og 3 får ikke anvendelse på Island, Liechtenstein og Norge.
De europeiske fellesskaps administrative kommisjon for trygd for vandrearbeidere har -
under henvisning til artikkel 81 bokstav a) i forordning (EØF) nr. 1408/71 av 14. juni 1971 om anvendelse av trygdeordninger på arbeidstakere, selvstendig næringsdrivende og deres familiemedlemmer som flytter innenfor Fellesskapet, som pålegger den å behandle alle administrative spørsmål og fortolkningsspørsmål som oppstår i forbindelse med bestemmelsene i forordning (EØF) nr. 1408/71og senere forordninger, og
under henvisning til forordning (EØF) nr. 3427/ 89 av 30. oktober 1989 som blant annet innfører en ensartet løsning for alle medlemsstater på problemet om betaling av familieytelser til familiemedlemmer som ikke er bosatt på territoriet til den kompetente stat, og
ut fra følgende betraktninger:
Beslutning nr. 77 av 22. februar 1973 er foreldet som følge av at forordning (EØF) nr. 3427/ 89 trådte i kraft, men på grunn av bestemmelsene i den nevnte forordning er det nødvendig å treffe en ny beslutning.
Det er nødvendig
a) å fastsette fra hvilken dato den franske kompetente institusjon vil utbetale familieytelser til arbeidstakerne i henhold til artikkel 73, 74 og 75 i forordning (EØF) nr. 1408/71,
b) å fastsette hvilke bestemmelser som skal anvendes før denne dato,
og
c) å fastsette frister for framsettelse for den franske kompetente institusjon av refusjonskrav for familieytelser utbetalt i familiemedlemmenes bostedsstat.
Ved anvendelse av artikkel 73 og 74 er det dessuten nødvendig å fastsette hvilken omregningskurs for valuta som skal benyttes.
Endelig bør det fastsettes frister for framsettelse av krav om familieytelser i henhold til forannevnte artikkel 73 og 74, -
truffet denne beslutning:
1. a) Uten hensyn til datoen da forordning (EØF) nr. 3472/89 trer i kraft, skal arbeidstakere, med virkning fra 1. april 1990, etter anmodning få utbetalt de franske familieytelser som de har rett til i henhold til artikkel 73 og 74 i forordning (EØF) nr. 1408/71, av den franske kompetente institusjon i samsvar med bestemmelsene i artikkel 75 i den nevnte forordning.
b) Bestemmelsene i den tidligere artikkel 73 nr. 2, artikkel 74 nr. 2 og artikkel 75 nr. 2 bokstav a) og b) i forordning (EØF) nr. 1408/71 samt i de tidligere artikkel 87 og 89 i forordning (EØF) nr. 574/72 får midlertidig anvendelse inntil til og med 31. mars l990.
Familieytelser som er utbetalt midlertidig i henhold til disse bestemmelser, skal refunderes av den franske kompetente institusjon i samsvar med vilkårene fastsatt i de tidligere artikkel 75 nr. 2 bokstav c) i forordning (EØF) nr. 1408/71 og i tidligere artikkel 98 og 102 nr. 2 i forordning (EØF) nr. 574/72.
c) De individuelle refusjonsoppgjør av familieytelser som er utbetalt for tidsrom før 1. april 1990 av institusjonen på bostedet for familiemedlemmer til arbeidstakere og arbeidsløse, som er omfattet av fransk lovgivning, skal av denne institusjon sendes til den franske kompetente institusjon innen 1. april 1992.
2. Dersom tilståelse av en eller flere familieytelser i henhold til artikkel 73 og 74 i forordning (EØF) nr. 1408/71 er avhengig av inntekten, skal den kompetente institusjon, om nødvendig, omregne til sin valuta hvilken inntekt som er opptjent eller som stammer fra utlandet, ved å benytte den omregningskurs som er nevnt i artikkel 107 nr. 1 i forordning (EØF) nr. 574/72.
Den omregningskurs som skal benyttes, skal være den kurs som gjelder den siste dagen i referanseperioden, slik den er fastsatt i lovgivningen som anvendes av den kompetente institusjon som foretar inntektsvurderingen.
3. I forbindelse med framsettelse av krav om familieytelser i henhold til artikkel 73 og 74, gjelder de frister som er fastsatt i nasjonal lovgivning; for arbeidstakere som er omfattet av fransk lovgivning, er fristen på 2 år i den franske lovgivning suspendert til og med 31. mars 1990 og får først anvendelse med virkning fra 1. april 1990.
4. Denne beslutning er kunngjort i De Europeiske Fellesskaps Tidende (C 80 av 30.03.1990, s. 7) og får anvendelse fra 1. april 1990.