H.nr. 40 Del 4 - Beslutning nr.105 av 19. desember 1975 om anvendelse av artikkel50 i forordning (EØF) nr. 1408/71

Utarbeidet av Rikstrygdeverket Internasjonalt kontor 01.09.2005,

tilpasset ved EØS-komiteens beslutning nr. 82/97 (eøs1), se listen over EØS-tilpasninger om trygd.

De europeiske fellesskaps administrative kommisjon for trygd for vandrearbeidere har -

under henvisning til artikkel 81 bokstav a) i forordning (EØF) nr. 1408/71 av 14. juni 1971 om anvendelse av trygdeordninger på arbeidstakere, selvstendig næringsdrivende og deres familiemedlemmer som flytter innenfor Fellesskapet, som pålegger den å behandle alle administrative spørsmål som oppstår i forbindelse med bestemmelsene i forordning (EØF) nr. 1408/71og (EØF) nr. 574/72, og

ut fra følgende betraktninger :

I følge en streng anvendelse av artikkel 50 sammenholdt med artikkel  51 i forordning (EØF) nr. 1408/71, skal den institusjon som betaler et tillegg i henhold til den ovennevnte artikkel 50, foreta en ny beregning av dette tillegget, hver gang en av ytelsene en mottaker har rett til, reguleres som følge av økninger i levekostnadene, endringer i lønnsnivået eller andre forhold som gir anledning til regulering.

Det er administrativt umulig for pensjonstrygdinstitusjonene i visse medlemsstater å foreta slike omregninger så ofte.

Slike omregninger kan bare ha som virkning å redusere tillegget.

Dersom det skjedde en reduksjon av institusjonens utgifter, ville det på samme tid skje en økning av administrasjonskostnadene.

Det ville være en fordel både for personen som mottar tillegget og for institusjonen som er ansvarlig for utbetalingen, at tillegget omregnes bare én gang per år, -

truffet denne beslutning:

1. Den kompetente institusjon i en medlemsstat som utbetaler et tillegg i henhold til artikkel 50 i forordning (EØF) nr. 1408/71, skal straks underrette den kompetente institusjon i enhver annen medlemsstat, etter hvis lovgivning mottakeren også har rett til ytelser, i henhold til artikkel 46 i den nevnte forordning, om at tillegget skal utbetales.

2. De kompetente institusjoner i andre medlemsstater som utbetaler ytelser i henhold til artikkel 46 i forordning (EØF) nr. 1408/71, skal én gang i året i løpet av januar måned, underrette institusjonen som utbetaler tillegget, om ytelsesbeløpene de har utbetalt siden 1. januar.

De kompetente myndigheter i to medlemsstater kan imidlertid etter felles avtale gjøre unntak fra denne bestemmelsen med henblikk på å foreta slike reguleringer oftere.

3. Denne beslutning er kunngjort i De Europeiske Fellesskaps Tidende (C 117 av 26.05.1976, s. 3) og får anvendelse fra 1. juni 1976.