H.nr. 40 Del 4 - Beslutning nr.150 av 26.juni 1992 om anvendelse av artikkel77, 78 og artikkel79 nr.3 i forordning (EØF) nr. 1408/71 og artikkel10 nr.1 bokstavb) ii) i forordning (EØF) nr. 574/72

Utarbeidet av NAV Drift og utvikling, Fag drift og utvikling, Pensjon og ytelser 01.08.2006,

endret ved tiltredelsesavtalen med Østerrike, Finland og Sverige 1994 (B)* og tiltredelsesakten for Den tsjekkiske republikk, Estland, Kypros, Latvia, Litauen, Ungarn, Malta, Polen, Slovenia, Slovakia 2003 (C)*, se listen over endringsforordningene, og

tilpasset ved EØS-komiteens beslutning nr. 82/97 (eøs1), nr. 66/98 (eøs5), nr. 68/2004 (eøs33), og Avtalen om Den tsjekkiske republikkens, Estlands, Kypros’, Latvias, Litauens, Ungarns, Maltas, Polens, Slovenias og Slovakias deltakelse i EØS 2004 (eøsA), se listen over EØS-tilpasninger om trygd.

Endringer merket med * endrer bare vedlegget.

De europeiske fellesskaps administrative kommisjon for trygd for vandrearbeidere har -

under henvisning til artikkel 81 bokstav a) i forordning (EØF) nr. 1408/71 av 14. juni 1971 om anvendelse av trygdeordninger på arbeidstakere, selvstendig næringsdrivende og deres familiemedlemmer som flytter innenfor Fellesskapet, som pålegger den å behandle alle administrative spørsmål og fortolkningsspørsmål som oppstår i forbindelse med bestemmelsene i forordning (EØF) nr. 1408/71 og senere forordninger, og

ut fra følgende betraktninger:

Beslutning nr. 129 av 17. oktober 1985 bør endres av hensyn til dommen av 11. juni 1991 avsagt av Domstolen for De europeiske fellesskap, heretter kalt ”Domstolen”, i sak C-251/89.

Domstolens dom lyder som følger:

”Når de ytelser som utbetales av bostedsstaten, er mindre enn de ytelser vedkommende har krav på fra en annen medlemsstat, har pensjonisten eller barnet til en avdød arbeidstaker eller selvstendig næringsdrivende, i tilfellene nevnt i artikkel 77 nr. 2 bokstav b) i) og artikkel 78 nr. 2 bokstav b) i) i forordning (EØF) nr. 1408/71 av 14. juni 1971 om anvendelse av trygde­ordninger på arbeidstakere, selvstendig nærings­drivende og deres familiemedlemmer som flytter innen­for Fellesskapet, i den konsoliderte versjonen i forordning (EØF) nr. 2001/83 av 2. juni 1983, rett til å motta en tilleggsytelse lik forskjellen mellom de to be­løpene fra den kompetente institusjon i sistnevnte stat, også når tilståelse av ytelsene etter nevnte stats lovgivning er betinget av at den ytelsesberettigede og det barn som kan komme i betraktning, er bosatt på det nasjonale territorium.

Retten til tilleggsytelser til barn som forsørges av pensjonister, oppstår også når pensjonisten erverver rett til en pensjon i henhold til lovgivningen i den medlems­stat som tilstår de gunstigste ytelsene, etter at han har bosatt seg i en annen medlemsstat som skal tilstå ytelser i henhold til artikkel 77 nr. 2 i forordning (EØF) nr. 1408/71.

Ved tilståelsen av tilleggsytelsene til barn som forsør­ges av pensjonister, skal det tas hensyn til alle de barn som forsørges av pensjonisten, herunder de som er født etter at han bosatte seg i den medlemsstat som tilstår de minst gunstige ytelsene.

I henhold til artikkel 81 bokstav a) i forordning (EØF) nr. 1408/71 påhviler det Den administrative kommi­sjon for trygd for vandrearbeidere å utarbeide en liste over de institusjoner i medlemsstatene som har som oppgave å gi de offisielle opplysningene nevnt i be­slutning nr. 129 av 17. oktober 1985 om anvendelse av artikkel 77, 78 og 79 nr. 3 i forordning (EØF) nr. 1408/71 og artikkel 10 nr. 1 bokstav b) ii) i forordning (EØF) nr. 574/72. Den kompetente institusjon i med­lemsstaten det kreves en tilleggsytelse av, kan fortsatt henvende seg til Kommisjonen og myndighetene i den medlemsstat på hvis territorium personen som setter fra kravet, er bosatt, for å få vite navnet på den insti­tusjon i sistnevnte medlemsstat som er kompetent til å gi de offisielle opplysningene nevnt i beslutning nr. 129.”

Kumulasjon av ytelser kan forekomme som følge av en omstendighet som gir rett til ytelser i henhold en medlemsstats lovgivning, i samsvar med bestemmel­sene i artikkel 77 og 78 i forordning (EØF) nr. 1408/71, og til ytelser i henhold til en annen medlems­stats lovgivning, supplert av fellesskapsretten.

Kumulasjon av ytelser som skal tilstås i henhold til ar­tikkel 77 eller 78 i forordning (EØF) nr. 1408/71, og barnetrygd eller familieytelser som skal tilstås i hen­hold til annen lovgivning, omfattes dessuten på den ene side av artikkel 79 nr. 3 i nevnte forordning, når retten til familieytelser eller barnetrygd opptjenes ved utøvelse av en yrkesvirksomhet, og på den annen side av artikkel 10 nr. 1 bokstav b) ii) i forordning (EØF) nr. 574/72, når retten til familieytelser eller barnetrygd ikke er betinget av trygdeavgift, lønnet arbeid eller selvstendig næringsvirksomhet. Reglene fastsatt i dis­se bestemmelsene er materielt sett de samme. Ved anvendelsen av nevnte artikkel 10 nr. 1 bokstav b) ii) bør det derfor tas hensyn til Domstolens fortolkning av ar­tikkel 79 nr. 3 i dom 100/78.

Som følge av Domstolens dom i sak C-251/89 bør be­stemmelsene i beslutning nr. 129 endres ved å presise­re at en tilleggsytelse til barn som forsørges av pensjo­nister, skal tilstås også dersom vedkommende erverver en rett til pensjon i henhold til lovgivningen i den medlemsstat som tilstår de gunstigste ytelsene, etter at han har bosatt seg i en annen medlemsstat som er kompetent etter artikkel 77 nr. 2 i forordning (EØF) nr. 1408/71. Det må også presiseres at en tilleggsytelse til barn som har mistet en av eller begge foreldrene, nevnt i artikkel 78 i forordning nr. 1408/71, skal tilstås også når barnet ikke har vært bosatt i den medlemsstat som tilstår de gunstigste ytelsene. Det må også presiseres at tilleggsytelsen fastsettes ved å ta hensyn til alle barn, eller alle barn som har mistet en av eller begge foreldrene, som er født før eller etter skiftet av bosted, utøvelsen av yrkesvirksomheten eller opptjeningen av en ny rett til ytelser i samsvar med den annen medlemsstats lovgivning.

Som følge av Domstolens dom i sak C-251/89 må det presiseres at dersom pensjonisten eller barnet som har mistet en av eller begge foreldrene, ikke oppfyller eller ikke lenger oppfyller de vilkår som gir rett til ytel­ser i henhold til lovgivningen i den medlemsstat som er kompetent etter bestemmelsen i artikkel 77 og 78, men oppfyller vilkårene fastsatt i en annen medlems­stats lovgivning supplert av fellesskapsretten, skal sistnevnte medlemsstat være pålagt å betale hele ytelsesbeløpet.

Bestemmelsene i beslutning nr. 129 bør suppleres med et vedlegg som angir hvilke institusjoner som har som oppgave å gi de opplysninger som er nødvendig for å beregne dette tillegget.

Beslutningen er truffet på vilkårene fastsatt i artikkel 80 nr. 3 i forordning (EØF) nr. 1408/71, ‑

truffet denne beslutning:

1. Når beløpet på de ytelser nevnt i artikkel 77 nr. 1 i forordning (EØF) nr. 1408/71 som skal tilstås i henhold til en medlemsstats lovgivning, uansett hvor barna, pensjonisten eller barna som har mistet en av eller begge foreldrene, er bosatt på Fellesskapets terri­torium, er høyere enn det ytelsesbeløp som skal tilstås i henhold til lovgivningen i den medlemsstat som er kompetent etter bestemmelsene i artikkel 77 nr. 2 i nevnte forordning, skal ytelsene fastsatt i den første stats lovgivning, utbetales til pensjonisten i samsvar med bestemmelsene i nr. 4 i denne beslutning, i den grad beløpet på disse ytelsene overstiger det beløp som faktisk mottas i henhold til den annen medlems­stats lovgivning. Denne bestemmelse får anvendelse selv om vedkommende opptjener en rett til pensjon i henhold til lovgivningen i den medlemsstat som tilstår de gunstigste ytelsene, etter at han har bosatt seg i den medlemsstat som er kompetent etter artikkel 77 nr. 2 i nevnte forordning.

2. Når beløpet på de ytelser nevnt i artikkel 78 nr. 1 i forordning (EØF) nr. 1408/71 som skal ytes i henhold til en medlemsstats lovgivning, uansett hvor barnet som har mistet en av eller begge foreldrene, er bo­satt på Fellesskapets territorium, overstiger det ytel­sesbeløp som skal tilstås i henhold til lovgivningen i den medlemsstat som er kompetent etter bestemmel­sene i artikkel 78 nr. 2 i nevnte forordning skal ytel­sene fastsatt i den første medlemsstats lovgivning ut­betales til barnet i samsvar med bestemmelsene i nr. 4 i denne beslutning i den grad beløpet på disse ytelsene overstiger det beløp som faktisk mottas i henhold til den annen stats lovgivning. Denne bestemmelse får anvendelse selv om barnet ikke har vært bosatt i den første medlemsstaten.

3. Artikkel 79 nr. 3 i forordning (EØF) nr. 1408/71 og artikkel 10 nr. 1 bokstav b) ii) i forordning (EØF) nr. 574/72 får anvendelse i samsvar med be­stemmelsene i nr.4 i denne beslutning, slik at retten til de ytelser som skal tilstås i henhold til en medlems­stats lovgivning etter artikkel 77 nr. 2 eller artikkel 78 nr. 2, bare suspenderes i samme omfang som beløpet av de familieytelser eller den barnetrygd som faktisk mottas i henhold til en annen medlemsstats lovgivning i kraft av utøvelsen av en yrkesvirksomhet.

4. I tilfellene nevnt i nr. 1, 2 og 3 skal den første medlemsstats kompetente institusjon utbetale et tillegg til de ytelser som tilstås i henhold til den annen med­lemsstats lovgivning, lik forskjellen mellom det ytel­sesbeløp som faktisk mottas i henhold til den annen medlemsstats lovgivning, og beløpet av de ytelser som skal tilstås i henhold til den første medlemsstats lov­givning, uansett hvor vedkommende er bosatt på Fel­lesskapets territorium.

Ved fastsettelsen av dette tillegget skal det tas hensyn til alle barn, eller alle barn som har mistet en av eller begge foreldrene, som er født før eller etter skiftet av bosted, utøvelsen av yrkesvirksomheten eller opptje­ningen av en ny rett til ytelser i samsvar med den annen medlemsstats lovgivning.

Dette tillegget skal utbetales så lenge vilkårene for rett til ytelser i henhold til den første medlemsstats lovgiv­ning er oppfylt. Når vilkårene for rett til ytelser i hen­hold til den annen medlemsstats lovgivning ikke er oppfylt eller ikke lenger er oppfylt, skal den første medlemsstat, i stedet for tillegget, utbetale det samlede beløp av de ytelser som skal tilstås i henhold til denne medlemsstatens lovgivning, uansett hvor ved­kommende er bosatt på Fellesskapets territorium.

5. Tilleggsbeløpet skal første gang fastsettes se­nest ved utløpet av et tidsrom på tolv måneder etter at retten til ytelser er opptjent i den annen medlemsstat. Deretter skal tillegget fastsettes minst hver tolvte må­ned. Dersom tilståelse av ytelser i henhold en med­lemsstats lovgivning er betinget av at det settes fram krav, skal et slikt krav også settes fram for tilståelse av tillegget.

6. Den eller de kompetente institusjoner i den an­nen medlemsstat skal umiddelbart meddele den eller de kompetente institusjoner i den første medlemsstat om på hvilken dato retten er ervervet i henhold til den lovgivning disse institusjonene anvender, og om ytel­senes art og beløp.

Ved utløpet av tidsrommet nevnt i nr. 5 skal institusjo­nen eller institusjonene i den annen medlemsstat un­derrette institusjonen eller institusjonene i den første medlemsstat om det nøyaktige beløp av de ytelser de har utbetalt i det utløpte tidsrom.

7. Så snart tilleggsbeløpet er fastsatt, skal det utbetales i samsvar med bestemmelsene i den første medlemsstats lovgivning og bestemmelsene i forordning (EØF) nr. 1408/71 og (EØF) nr. 574/72 om de aktuelle ytelser.

8. Ved utløpet av tidsrommet nevnt i nr. 5 skal in­stitusjonen eller institusjonene i den første medlems­staten underrette ytelsesmottakeren om beslutningen om å tilstå eller nekte tillegg, med angivelse av

a) størrelsen på de ytelser som skat tilstås i henhold til denne medlemsstats lovgivning,

b) størrelsen på de ytelser som faktisk utbetales i hen­hold til den andre medlemsstats lovgivning,

c) størrelsen på et eventuelt tillegg.

9. De institusjoner i medlemsstatene som har som oppgave å gi de opplysninger som er nødvendige for å beregne tillegget fastsatt i nr. 4 i denne beslutning, er oppført i vedlegget.

10. Den omregningskurs som skal anvendes ved sammenligningen av ytelsesbeløpene i henhold til nr. 8, skal være den kurs som gjelder i samsvar med nr. 1 til 3 i artikkel 107 i forordning (EØF) nr. 574/72.

Ved anvendelsen av denne beslutning skal institusjo­nene benytte de blanketter som brukes i henhold til kapittel 7 og 8 i forordning (EØF) nr. 1408/71, even­tuelt tilføyd alle andre opplysninger som den eller de vedkommende institusjoner anser å være nødven­dige.

11. Denne beslutning erstatter beslutning nr. 129 av 17. oktober 1985. Den er kunngjort i De Europeiske Fellesskaps Tidende (C 229 av 25.08.1993, s. 5) og får anvendelse fra 1. september 1993.

 

Vedlegg

(Beslutningens nr. 9)

A. Belgia

Arbeidstakere:

Caisse de compensation pour allocations familia­les pour travailleurs salariés, Bruxelles / Compensatiekas der gezinsvergoedingen voor werknemers (Utjevningskasse for barnetrygd til arbeidstakere), Brussel, som arbeidsgiveren er tilknyttet.

Selvstendig næringsdrivende:

Institut nasjonal d'assurance sociale pour travailleurs indépendants, Bruxelles / Rijksinstituut voor de sociale Verzekeringen der Zelfstandigen (Det nasjonale institutt for sosialtrygd for selvstendig næringsdri­vende), Brussel.

B. Den tsjekkiske republikk

1. For familieytelser/ytelser til barn

Utpekte kommunale myndigheter.

2. For pensjoner til foreldreløse barn

Èeská správa sociálního zabezpeèení (Den tsjekkiske trygdeadministrasjonen),

Praha.

C. Danmark

Socialministeriet (Sosialdepartementet), Slotholmsgade 6, København.

D. Tyskland

Bundesanstalt für Arbeit (Arbeidsdirektoratet), Nürnberg.

De kompetente lokale arbeidskontor.

E. Estland

Sotsiaalkindlustusamet (Trygdedirektoratet), Tallinn.

F. Hellas

1. Når det dreier seg utelukkende om barnetrygd og familieytelser er den kompetente institusjon:

OrganismoV Apascolhsews Ergatikwn Dunamikwn (OAED),AJhna Organismos Apaskholeseos Ergatikon Dynamikon, Athena (arbeidskontoret), Aten.

2. Når det dreier seg om en institusjon som i henhold til egne regler tilstår pensjonstillegg for barn eller barn som har mistet en av eller begge foreldrene, er det denne institusjon som gir alle nødvendige opplysninger.

3. Når pensjonstilleggene for barn eller barn som har mistet en av eller begge foreldrene, tilstås av flere institusjoner, framskaffes alle opplysninger om anvendelsen av beslut­ning nr. 150 av:

Idruma Koinwnikwn Asjalisewn (IKA), AJhna Idryma Koinonikon Asfaliseon (IKA), Athena (instituttet for trygd), Aten.

4. Ved tildeling av barnetrygd og pensjonstillegg for barn eller barn som har mistet en av eller begge foreldrene, er den greske institusjon som er ansvarlig for å spre nevnte opplysninger, alltid IKA.

G. Spania

1. Alle ordninger, med unntak for ordningen for sjømenn:

Direcciones Provinciales del Instituto Nacional de la Seguridad Social (provinsdirektoratene for det nasjonale trygdeinstitutt).

2. Ordningen for sjøfolk:

Direcciones Provinciales del Instituto Social de la Marina (provinsdirektoratene for sjøfartens sosialinstitutt).

H. Frankrike

Centre de sécurité sociale des travailleurs migrants, (Senter for trygd for vandrearbeidere), 11, rue de la Tour des Dames, Paris.

I. Irland

1. Ved anvendelse av artikkel 77, 78 og 79 nr. 3 i forordning (EØF) nr. 1408/71:

Department of Social Welfare, Social Welfare Services Office, Pensions Branch (Sosialdepartementet, pensjonskontoret), College Road, Sligo.

2. Ved anvendelse av artikkel 10 nr. 1 bokstav b)ii) i forordning (EØF) nr. 574/72:

Department of Social Welfare, Social Welfare Services Office, Child Benefit Branch (Sosialdepartementet, avdelingen for ytelser til barn), Oliver Plunkett Street, Letterkenny, Co. Donegal.

J. Italia

Regionale kontorer (i provinser og kommuner) av INPS - Istituto nazionale della previdenza sociale (Det nasjonale institutt for sosialtrygd, kontoret for pensjonsutbetaling).

K. Kypros

Tmhma Koinwnikώn Asjalisewn, Upourgeio ErgasiaV kai Koinwnikώn Asjalisewn, Λeukwsia (Trygdeavdelingen i Arbeids- og trygdedepartementet), Levkosia.

L. Latvia

Valsts socialas apdrošinašanas agentura (Statens organ for trygdeordninger), Riga.

M. Litauen

Valstybinio sosialinio draudimo fondo valdyba (Direktoratet for statens trygdeordning), Vilnius.

N. Luxembourg

1. Barnetrygd:

Caisse nasjonale des prestations familiales (Den nasjonale kasse for familieytelser), Luxembourg.

2. Barnepensjon:

•        For arbeidere:

Etablissement d'assuran­ce contre la vieillesse et l'invalidité (Institusjonen for alders- og uføreforsikring), Luxembourg.

•        For funksjonærer og utøvere av de frie yrker:

Caisse de pension des employés privés (Pensjonskassen for funksjonærer i det private næringsliv), Luxembourg.

•        For selvstendig næringsdrivende innen håndverk, handel og industri:

Caisse de pension des artisans, des commerçants et industriels (Pensjonskassen for selvstendig næringsdrivende innen håndverk, handel og industri).

•        For selvstendig nærintsdrivende innen landbruk:

Caisse de pension agricole (Pensjonskassen for landbruket), Luxembourg.

O. Ungarn

1. Országos Nyugdíjbiztosítási Fõigazgatóság (Sentraladministrasjonen for den nasjonale pensjonsordningen), Budapest.

2. Államháztartási Hivatal (Finansdepartementets kontor), Budapest.

P. Malta

Dipartiment tas-Sigurta` Socjali (avdelingen for trygd), Valletta.

Q. Nederland

Sociale Verzekeringsbank (Banken for sosial­trygd), Posthus 1109,1180 BH Amstelveen.

R. Østerrike

1. Dersom det utelukkende er tale om familieytelser:

Det kompetente Finanzamt (økonomikontor).

2. I alle andre tilfeller:

Den kompetente pensjonstrygdinstitusjon.

S. Polen

Ministerstwo Gospodarki, Pracy i Polityki Społecznej (Økonomi-, arbeids- og sosialdepartementet), Warszawa.

T. Portugal

1. Barnetrygd:

•        Fastlandet:

Centro Regional de Segurança Social (regionalt trygdesenter) som vedkommende sist var tilsluttet.

•        Den autonome region Madeira:

Direcção Regional de Segurança Social (regionalt trygdekontor), Funchal.

•        Den autonome region Azorene:

Direcção Regional de Segurança Social (regionalt trygdekontor), Angra do Heroísmo.

2. Barnepensjon:

•        Fastlandet:

Centro Nacional de Pensões (det nasjonale senter for pensjoner), Lisboa.

•        Den autonome region Madeira:

Direcção Regional de Segurança Social (regionalt trygdekontor), Funchal.

•        Den autonome region Azorene:

Direcção Regional de Segurança Social (regionalt trygdekontor), Angra do Heroísmo.

U. Slovenia

Ministrstvo za delo, družino in sosialne zadeve (Arbeidsmarkeds-, familie- og sosialdepartementet), Ljubljana.

V. Slovakia

1. Dersom det bare gjelder familieytelser:

Ministerstvo práce, sociálnych vecí a rodiny (Arbeids-, sosial- og familiedepartementet), Bratislava.

2. I alle andre tilfeller:

Sociálna poist’ovòa (Kontoret for trygd), Bratislava.

W. Finland

1. Kansaneläkelaitos / Folkpensionsanstalten (Trygdeinstitusjonen), Helsingfors

og

2. Eläketurvakeskus / Pensionsskyddscentralen (Den sentrale institusjon for pensjonsforsikring), Helsingfors.

X. Sverige

For mottakere som har fast opphold i Sverige:

Trygdekontoret på bostedet.

For mottakere som ikke har fast opphold i Sverige:

Stockholms läns allmänna försäkringskassa, Utlandsavdelningen.

Y. Det forente kongerike

1. Ved anvendelse av artikkel 77, 78 og 79 i forordning (EØF) nr. 1408/71:

Storbritannia:

Department of Social Security, Benefits Agency, Overseas Benefits Directorate Sosialdepartementet, organet for ytelser, oversjøisk avdeling), Newcastle-upon-Tyne NE98 1YX

Nord-Irland

(med unntak for økning i Nord-Irlands ytelser ved alder og ytelser til etter­latte til personer bosatt utenfor Nord-Irland:

Se ovenstående adresse i Newcastle-upon-­Tyne)

Department of Health and Social Services, Northern Ireland Social Security Agency, Overseas Branch (Helse- og sosialdepartementet, trygdeorganet for Nord-Irland, oversjøisk avdeling), Belfast BT1 1DX.

2. Ved anvendelse av artikkel 10 i forordning (EØF) nr. 574/72:

Storbritannia:

Department of Social Security, Benefits Agen­cy, Child Benefit Centre (Sosialdepartementet, kontoret for ytelser, senteret for barnetrygd), Newcastle-upon-Tyne, NE88 1AA.

Nord-Irland:

Department of Health and Social Services, Northern Ireland Social Security Agency, Child Ytelse Office (Helse- og sosialdepartementet, trygdeorganet for Nord-Irland, kontoret for barnetrygd), Belfast BT1 1SA.

ZA. Island

Tryggingastofnun ríkisins (statens trygdeinstitusjon), Laugavegur 114, 150 Reykjavik.

ZB. Liechtenstein

1. Familieytelser:

Liechtensteinische Familien Ausgleichskasse (Liechtensteins kompensasjonskasse for familier.

2. Barnepensjon

Liechtensteinische Alters- und Hinterlassenenversicherung (Liechtensteins ordning for alders-og etterlattetrygd).

ZC. Norge

NAV Utland