H.nr. 40 - Del 2 - Utvalgte artikler fra EF-traktaten

Opprinnelig Roma-traktaten av 1957, endret ved:

Enhetsakten 1987, Maastricht-traktaten 1993 og Amsterdam-traktaten 1999

Avdeling III Den frie bevegelighet for personer, tjenester og kapital

Kapittel 1 Arbeidstakere

Artikkel 39

(Tidligere artikkel 48)

1.      Fri bevegelighet for arbeidstakere innen Fellesskapet skal være gjennomført.

2.      Den frie bevegelighet innebærer at all forskjellsbehandling av arbeidstakere fra medlemsstatene på grunnlag av statsborgerskap skal avskaffes når det gjelder sysselsetting, lønn og andre arbeidsvilkår.

3.      Med forbehold for de begrensninger som er begrunnet ut fra hensynet til den offentlige orden, sikkerhet og folkehelsen, skal den frie bevegelighet gi rett til

a. å ta faktisk tilbudt arbeid

b. å flytte fritt innen medlemsstatens territorium i dette øyemed,

c. å oppholde seg i en medlemsstat for å arbeide der i samsvar med de lover og forskrifter som gjelder for innenlandske arbeidstakere, og

d. å bli boende på en medlemsstats territorium etter å ha hatt arbeid der, på de vilkår som Kommisjonen fastsetter i gjennomføringsforordninger.

4.      Bestemmelsene i denne artikkel skal ikke anvendes på stillinger i den offentlige administrasjon.

Artikkel 40

(Tidligere artikkel 49)

Rådet skal, etter framgangsmåten i artikkel 251 og etter å ha rådspurt Den økonomiske og sosiale komité, i direktiver eller forordninger treffe de tiltak som er nødvendige for å gjennomføre fri bevegelighet for arbeidstakere, slik den er definert i artikkel 39, særlig ved:

a) å sikre et nært samarbeid mellom de nasjonale arbeidskraftmyndigheter,

b) å avskaffe saksbehandlingsregler og forvaltningspraksis og tidsfrister for adgangen til å ta ledig arbeid som følger av den nasjonale lovgivning eller eldre avtaler mellom medlemsstatene, og som hindrer den frie bevegelighet for arbeidstakere dersom de blir opprettholdt,

c) å oppheve alle tidsfrister og Andrea restriksjoner fastsatt i nasjonal lovgivning eller eldre avtaler mellom medlemsstatene, som setter andre vilkår for arbeidstakere fra de andre medlemsstater enn for innenlandske arbeidstakere når det gjelder fritt valg av arbeid,

d) å treffe egnede tiltak for arbeidsformidling med sikte på å skape likevekt på arbeidsmarkedet under slike vilkår at alvorlig fare for levestandarden og sysselsettingen i enkelte områder og næringsgrener unngås.

Artikkel 41

(Tidligere artikkel 50)

Medlemsstatene skal fremme utveksling av unge arbeidstakere innen rammen av et felles program.

Artikkel 42

(Tidligere artikkel 51)

Rådet skal i samsvar med framgangsmåten angitt i artikkel 251 vedta de tiltak for sosial trygghet som er nødvendige for å gjennomføre den frie bevegelighet for arbeidstakere, særlig ved å innføre en ordning som gjør det mulig å sikre vandrearbeidere og deres pårørende

a) at alle tidsrom som den enkelte nasjonal lovgivning tillegger betydning for å oppnå og beholde retten til ytelser og for beregningen av dem, blir lagt sammen, og

b) at ytelser som tilkommer personer bosatt på medlemsstatens territorium, blir utbetalt.

Rådets vedtak må være enstemmige gjennom hele framgangsmåten angitt i artikkel 251.