H.nr. 40 Del 4 - Beslutning nr. 136 av 1. juli 1987 om fortolkningen av artikkel45 nr.1 til 3 i forordning (EØF) nr. 1408/71 om medregning av trygdetid som er tilbakelagt etter lovgivningen i andre medlemsstater med henblikk på ervervelse,...

Utarbeidet av Rikstrygdeverket Internasjonal enhet 15.01.2006,

endret ved tiltredelsesakten for Den tsjekkiske republikk, Estland, Kypros, Latvia, Litauen, Ungarn, Malta, Polen, Slovenia, Slovakia 2003 (C)*, se listen over endringsforordningene, og

tilpasset ved EØS-komiteens beslutning nr. 82/97 (eøs1), nr. 68/2004 (eøs33)*, og Avtalen om Den tsjekkiske republikkens, Estlands, Kypros’, Latvias, Litauens, Ungarns, Maltas, Polens, Slovenias og Slovakias deltakelse i EØS 2004 (eøsA)*, se listen over EØS-tilpasninger om trygd. se listen over EØS-tilpasninger om trygd.

Endringer merket med * endrer bare vedlegget.

De europeiske fellesskaps administrative kommisjon for trygd for vandrearbeidere har -

under henvisning til artikkel 81 bokstav a) i forordning (EØF) nr. 1408/71 av 14. juni 1971 om anvendelse av trygdeordninger på arbeidstakere, selvstendig næringsdrivende og deres familiemedlemmer som flytter innenfor Fellesskapet, som pålegger den å behandle alle fortolkningsspørsmål som oppstår i forbindelse med bestemmelsene i forordning (EØF) nr. 1408/71og senere forordninger, og

ut fra følgende betraktninger:

Beslutning nr. 124 av 12. desember 1984 bør suppleres med virkning fra 1. januar 1986 som følge av Spanias og Portugals tiltredelse til Det europeiske økonomiske fellesskap.

Artikkel 45 i forordning (EØF) nr. 1408/71 fastsetter hvordan det skal medregnes trygdetid eller botid tilbakelagt i andre medlemsstater for ervervelse, opprettholdelse eller gjenervervelse av rett til ytelser.

Artikkel 45 nr. 1 i forordning (EØF) nr. 1408/71 fastsetter at dersom en medlemsstats lovgivning gjør ervervelse, opprettholdelse eller gjenervervelse av rett til ytelser i henhold til en ordning som ikke er en særordning, betinget av tilbakelagt trygdetid eller botid, skal den kompetente institusjon i denne medlemsstat, i den utstrekning det er nødvendig, medregne trygdetid eller botid tilbakelagt etter enhver annen medlemsstats lovgivning, som om det dreide seg om tidsrom som var tilbakelagt etter lovgivningen som denne institusjonen anvender.

Den ovennevnte artikkel 45 nr. 1, som gjengir det alminnelige prinsipp for medregning av tidsrom, skal fortolkes slik at institusjonen i en medlemsstat som anvender en ordning som ikke er en særordning i henhold til artikkel 45 nr. 2 eller 3 i forordning (EØF) nr. 1408/71, ved ervervelse, opprettholdelse eller gjenervervelse av rett til ytelser, skal medregne alle tidsrom tilbakelagt etter lovgivningen i enhver annen medlemsstat, uten hensyn til om de er tilbakelagt etter en alminnelig ordning eller en særordning, og uten hensyn til om de er tilbakelagt etter en ordning for arbeidstakere eller en ordning for selvstendig næringsdrivende.

Artikkel 45 nr. 3 i forordning (EØF) nr. 1408/71 fastsetter at dersom en medlemsstats lovgivning gjør tilståelse av visse ytelser betinget av at trygdetiden er tilbakelagt utelukkende innenfor et yrke hvor det er en særordning for selvstendig næringsdrivende, skal tidsrom tilbakelagt etter andre medlemsstaters lovgivning bare medregnes ved tilståelse av slike ytelser dersom de er tilbakelagt etter en tilsvarende ordning, eller, i mangel av en slik ordning, innenfor samme yrke.

Ved anvendelsen av den nevnte bestemmelsen er det viktig å få klarlagt hvilke ordninger som er ”særordninger” for selvstendig næringsdrivende.

Artikkel 45 nr. 3 andre ledd i forordning (EØF) nr. 1408/71 fastsetter at dersom trygdetid tilbakelagt som nevnt i artikkel 45 nr. 3 første ledd er blitt medregnet, og vedkommende ikke oppfyller vilkårene for å motta nevnte ytelser, skal disse tidsrom medregnes ved tilståelse av ytelser etter den alminnelige ordning eller, i mangel av en slik ordning, eventuelt etter ordningen for arbeidere eller funksjonærer, ettersom det passer, i den utstrekning tidsrommene er tilbakelagt etter en annen ordning enn den tilsvarende ordning som er nevnt ovenfor, og forutsatt at vedkommende også har vært omfattet av den alminnelige ordning, eller, i mangel av en slik ordning, den ordning som gjelder for arbeidere eller funksjonærer, etter som det passer.

Det uttrykket som er brukt i nevnte bestemmelse ”dersom de er tilbakelagt etter en tilsvarende ordning”, skal fortolkes som i den utstrekning tidsrommene er tilbakelagt etter en tilsvarende ordning samt etter en annen ordning enn den tilsvarende ordning nevnt ovenfor.

Det bør forhindres at trygdetid som er tilbakelagt etter en medlemsstats lovgivning, og som allerede er blitt medregnet etter en slik særordning som nevnt i artikkel 45 nr. 3 første ledd i forordning (EØF) nr. 1408/71 i en annen medlemsstat, også medregnes etter den alminnelige ordning i sistnevnte medlemsstat.

Beslutningen er truffet på vilkårene fastsatt i artikkel 80 nr. 3 i forordning (EØF) nr. 1408/71, ‑

truffet denne beslutning:

1. Ved ervervelse, opprettholdelse eller gjenervervelse av rett til ytelser i henhold til artikkel 45 nr. 1 i forordning (EØF) nr. 1408/71 skal en medlemsstats institusjon som anvender en ordning som ikke er en særordning i henhold til artikkel 45 nr. 2 eller 3, medregne alle tidsrom som er tilbakelagt etter enhver annen medlemsstats lovgivning, uten hensyn til om de er tilbakelagt etter en alminnelig ordning eller en særordning, og uten hensyn til om de er tilbakelagt etter en ordning for arbeidstakere eller en ordning for selvstendig næringsdrivende.

2. En særordning for selvstendig næringsdrivende i henhold til artikkel 45 nr. 3, er en ordning som er oppført i vedlegget til denne beslutning.

3. Uttrykket ”dersom de er tilbakelagt etter en tilsvarende ordning”, nevnt i artikkel 45 nr. 3 andre ledd i forordning (EØF) nr. 1408/71, skal fortolkes som i den utstrekning tidsrommene er tilbakelagt etter en tilsvarende ordning samt etter en annen ordning enn den tilsvarende ordning nevnt ovenfor.

4. Trygdetid som er tilbakelagt etter en medlemsstats lovgivning, skal medregnes etter den alminnelige ordning eller, i mangel av en slik ordning, etter den ordning som gjelder for arbeidere eller funksjonærer i en annen medlemsstat, etter som det passer, med henblikk på ervervelse, opprettholdelse eller gjenervervelse av rett til ytelser, i den utstrekning disse tidsrom ikke allerede er blitt medregnet i den sistnevnte medlemsstat, etter særordningen nevnt i artikkel 45 nr. 3 første ledd i forordning (EØF) nr. 1408/71 med henblikk på ervervelse, opprettholdelse eller gjenervervelse av rett til ytelser.

5. Denne beslutning erstatter beslutning nr. 124 av 12. desember 1984. Den er kunngjort i De Europeiske Fellesskaps Tidende (C 64 av 09.03.1988, s. 7) og får anvendelse fra 1. januar 1986.

 

 

Vedlegg

A. Belgia

Ingen.

B. Den tsjekkiske republikk

Ingen.

C. Danmark

Ingen.

D. Tyskland

Alderstrygd for jordbrukere (Altershilfe für Landwirte).

E. Estland

Ingen.

F. Hellas

Ingen.

G. Spania

Ingen.

H. Frankrike

Ingen.

I. Irland

Ingen.

J. Italia

Pensjonsforsikringsordninger (assicurazione pensioni) for:

•        Leger (medici),

•        Apotekere (farmacisti),

•        Veterinærer (veterinari),

•        Jordmødre (ostetriche),

•        Ingeniører og arkitekter (ingegneri ed architetti),

•        Landmålere (geometri),

•        Advokater og sakførere (avvocati e dei procuratori),

•        Økonomer (dottori commercialisti),

•        Revisorer og økonomiske rådgivere (ragionieri e periti commerciali),

•        Arbeidskonsulenter (consulenti del lavoro),

•        Notarer (notai),

•        Tollspeditører (spedizionieri doganali).

K. Kypros

Ingen.

L. Latvia

Ingen.

M. Litauen

Ingen.

N. Luxembourg

Ingen.

O. Ungarn

Ingen.

P. Malta

Ingen.

Q. Nederland

Ingen.

R. Østerrike

Ingen.

S. Polen

Ingen.

T. Portugal

Ingen.

U. Slovenia

Ingen.

V. Slovakia

Ingen.

W. Finland

Ingen

X. Sverige

Ingen

Y. Det forente kongerike

Ingen.

ZA. Island

Ingen.

ZB. Liechtenstein

Ingen.

ZC. Norge

Ingen.