H.nr. 40 Del 4 - Beslutning nr.160 av 28. november 1995 om virkeområdet for artikkel71 nr.1 bokstavb) ii) i forordning (EØF) nr. 1408/71 med hensyn til rett til ytelser ved arbeidsløshet for arbeidstakere som ikke er grensearbeidere...

Utarbeidet av Rikstrygdeverket Internasjonal enhet 15.02.2006,

tilpasset ved EØS-komiteens beslutning nr. 82/97 (eøs1), se listen over EØS-tilpasninger om trygd.

De europeiske fellesskaps administrative kommisjon for trygd for vandrearbeidere har -

under henvisning til artikkel 81 bokstav a) i forordning (EØF) nr. 1408/71 av 14. juni 1971, som pålegger den å behandle alle fortolkningsspørsmål som oppstår i forbindelse med bestemmelsene i forordning (EØF) nr. 1408/71 og (EØF) nr. 574/72,

etter å ha blitt anmodet om å avgjøre hvilke arbeidstakere som er omfattet av artikkel 71 nr. 1 bokstav b) ii) i forordning (EØF) nr. 1408/71, og

ut fra følgende betraktninger:

De kategorier arbeidstakere som uttrykkelig er nevnt i beslutning nr. 131 av 3. desember 1985 bør utvides, og nevnte beslutning bør endres som følge av dette.

Artikkel 71 i nevnte forordning fastsetter særlige regler for tilståelse og utbetaling av ytelser ved arbeidsløshet til arbeidsløse som under sitt siste arbeid var bosatt i en annen medlemsstat enn den kompetente stat.

Det avgjørende kriterium for å kunne anvende artikkel 71 i sin helhet er om den berørte person under sitt siste arbeid var bosatt i en annen medlemsstat enn den medlemsstat hvis lovgivning vedkommende var omfattet av, og som ikke nødvendigvis tilsvarer den stat på hvis territorium vedkommende arbeidet.

Etter definisjonen i artikkel 1 bokstav h) i forordning (EØF) nr. 1408/71 betyr uttrykket ”bosted” vanlig oppholdssted, mens ”opphold” er definert som midlertidig oppholdssted i bokstav i) i samme artikkel.

Arbeidstakere omhandlet i artikkel 14 nr. 1 og artikkel 14b nr. 1 i forordning (EØF) nr. 1408/71 skal, med mindre det motsatte er bevist, antas å være bosatt i den kompetente stat.

Det følger av bestemmelsene i artikkel 1 bokstav b) og c) i forordning (EØF) nr. 1408/71 at grensearbeidere og sesongarbeidere har sitt bosted i en annen stat enn den stat der de arbeider, og som i henhold til artikkel 13 nr. 2 bokstav a) i nevnte forordning er den kompetente stat, og det hersker følgelig ingen tvil om at disse arbeidstakerne er omfattet av artikkel 71 i samme forordning.

De kategorier arbeidstakere som er omhandlet i artikkel 13 nr. 2 bokstav c), artikkel 14 nr. 2 bokstav a) og b) samt nr. 3 og artikkel 16 nr. 2 i forordning (EØF) nr. 1408/71, og arbeidstakere som er omfattet av en avtale som er omhandlet i artikkel 17 i nevnte forordning, kan i visse tilfeller være bosatt i en annen medlemsstat enn den stat som er utpekt som den kompetente stat i henhold til nevnte artikler.

For de kategorier arbeidstakere som er omhandlet i artikkel 13 nr. 2 bokstav c), artikkel 14 nr. 2 bokstav a) og b) samt nr. 3 og artikkel 16 nr. 2 nevnt ovenfor, og for arbeidstakere som er omfattet av en avtale som er omhandlet i artikkel 17 i nevnte forordning, må det i hvert enkelt tilfelle undersøkes i hvilken stat de har sitt bosted. Når det gjelder arbeidstakere som er omfattet av artikkel 14 nr. 2 bokstav a) og b), må dette skje av hensyn til deres opptak i trygden.

I henhold til artikkel 71 nr. 1 bokstav a) ii) og bokstav b) ii) overføres ansvaret for utbetaling av ytelser fra den kompetente stat til bostedsstaten dersom den berørte person stiller seg til rådighet for arbeidsformidlingen i sistnevnte stat.

Selv om dette kan godtas når det gjelder grensearbeidere og sesongarbeidere samt visse andre kategorier som opprettholder de samme nære forbindelser med sin hjemstat, vil det ikke lenger kunne godtas dersom virkeområdet for artikkel 71 i forordning (EØF) nr. 1408/71 ved en for vid fortolkning av begrepet "bosted" blir utvidet til å omfatte alle vandrearbeidere som har et arbeidsforhold av mer varig art i en medlemsstat, og som har latt sin familie være igjen i hjemstaten.

Beslutningen er truffet på vilkårene fastsatt i artikkel 80 nr. 3 i forordning (EØF) nr. 1408/71, ‑

truffet denne beslutning:

1. Utover sesongarbeidere får artikkel 71 nr. 1 bokstav b) ii) i forordning (EØF) nr. 1408/71 anvendelse på bl.a. følgende kategorier arbeidstakere:

a) arbeidstakere omhandlet i artikkel 13 nr. 2 bokstav c) i nevnte forordning,

b) arbeidstakere sysselsatt i internasjonal transport, som omhandlet i artikkel 14 nr. 2 bokstav a) i nevnte forordning,

c) andre arbeidstakere enn arbeidstakere sysselsatt i internasjonal transport som vanligvis utøver sitt arbeid i flere medlemsstater, som omhandlet i artikkel 14 nr. 2 bokstav b),

d) arbeidstakere sysselsatt i et grenseforetak, som omhandlet i artikkel 14 nr. 3,

e) arbeidstakere som er medlemmer av hjelpepersonalet ved diplomatiske eller konsulære stasjoner, og personer som er i privat tjeneste hos tjenestemenn ved slike stasjoner, som omhandlet i artikkel 16 nr. 2 i nevnte forordning,

f) arbeidstakere som omfattet av en avtale som omhandlet i artikkel 17 i nevnte forordning,

dersom de under sitt siste arbeid var bosatt i en annen medlemsstat enn den kompetente stat.

2. Arbeidstakere omhandlet i nr. 1 som under sitt siste arbeid var omfattet av lovgivningen i en annen medlemsstat enn den stat der de arbeidet, skal ha rett til ytelser i henhold til bestemmelsene i bostedsstatens lovgivning, som om de tidligere hadde vært omfattet av denne lovgivning.

3. Arbeidstakere omhandlet i artikkel 14 nr. 1 og artikkel 14b nr. 1 skal, med mindre det motsatte er bevist, antas å være bosatt i den kompetente stat.

4. Denne beslutning erstatter beslutning nr. 131 av 3. desember 1985. Den er kunngjort i De Europeiske Fellesskaps Tidende (L 49 av 28.02.1996, s. 31) og får anvendelse fra 1. mars 1996.