H.nr. 40 Del 4 - Beslutning nr.117 av 7. juli 1982 om regler for gjennomføring av artikkel50 nr.1 bokstava) i forordning (EØF) nr.574/72

Utarbeidet av Rikstrygdeverket Internasjonalt kontor 01.09.2005,

endret ved tiltredelsesakten for Spania og Portugal 1985 (A), tiltredelsesakten for Østerrike, Finland og Sverige 1994 (B), tiltredelsesakten for Den tsjekkiske republikk, Estland, Kypros, Latvia, Litauen, Ungarn, Malta, Polen, Slovenia, Slovakia 2003 (C), se listen over endringsforordningene,

tilpasset ved EØS-komiteens beslutning nr. 82/97 (eøs1) og Avtalen om Den tsjekkiske republikkens, Estlands, Kypros’, Latvias, Litauens, Ungarns, Maltas, Polens, Slovenias og Slovakias deltakelse i EØS 2004 (eøsA), se listen over EØS-tilpasninger om trygd.

De europeiske fellesskaps administrative kommisjon for trygd for vandrearbeidere har -

under henvisning til artikkel 81 bokstav a) i forordning (EØF) nr. 1408/71 av 14. juni 1971 om anvendelse av trygdeordninger på arbeidstakere, selvstendig næringsdrivende og deres familiemedlemmer som flytter innenfor Fellesskapet, som pålegger den å behandle alle administrative spørsmål som oppstår i forbindelse med bestemmelsene i forordning (EØF) nr. 1408/71og senere forordninger,

under henvisning til artikkel 81 bokstav d) i forordning (EØF) nr. 1408/71 som pålegger den å fremme og utvikle samarbeidet mellom medlemsstatene med det mål å påskynde fastsettelsen av ytelser etter bestemmelsene i nevnte forordning,

under henvisning til artikkel 50 nr. 2 i forordning (EØF) nr. 574/72 av 21. mars 1972, som bestemmer at det skal fastsettes regler for gjennomføring av artikkel 50 nr. 1 i nevnte forordning,

under henvisning til artikkel 2 nr. 1 i forordning (EØF) nr. 574/72 som fastsetter at det skal utarbeides blanketter til de attester, bekreftelser, erklæringer, henvendelser og andre dokumenter som er nødvendige ved anvendelsen av forordningene, og

ut fra følgende betraktninger:

Vilkårene for anvendelse av artikkel 50 nr. 1 bokstav a) i forordning (EØF) nr. 574/72 bør presiseres nærmere og det bør utarbeides blanketter til bruk for anvendelsen av nevnte artikkel.

De berørte institusjoner i visse medlemsstater er av tekniske grunner ennå ikke er i stand til å gjennomføre alle bestemmelsene i artikkel 50 nr. 1 bokstav a) i forordning (EØF) nr. 574/72.

Der er hensiktsmessig å gjennomføre visse endringer i beslutning nr. 103 av 29. mai 1975 med henblikk på å tilpasse og ajourføre denne, -

truffet denne beslutning:

1. I hver medlemsstat skal det innsamles opplysninger om vandrearbeiderens personligopplysninger, navnet på den institusjon som har foretatt registreringen i en annen medlemsstat, trygdenummeret som denne institusjonen har gitt arbeidstakeren, samt alle andre opplysninger som er egnet til forenkle og framskynde fastsettelsen av pensjonen.

2. Ved registreringen av en arbeidstaker i en medlemsstat der vedkommende ikke er statsborger, skal den institusjon som foretar registreringen, sende de opplysninger som er angitt i rubrikk 1 i blankett E 501 til det organ som er utpekt av den kompetente myndighet i denne staten.

Dette organet skal deretter sende de nevnte opplysninger, også ved bruk av blankett E 501, til det organ som er utpekt av den kompetente myndighet i den medlemsstat der den berørte arbeidstaker er statsborger.

2.1 Dersom personopplysninger skal endres, brukes blankett E 551.

2.2. Med utpekt organ menes i denne beslutning:

Belgia:

Office national des pensions (ONP), Bruxelles - Rijksdienst voor pensioenen (Pensjonsdirektoratet), Brussel.

Den tsjekkiske republikk

Česká správa sociálního zabezpecení (den tsjekkiske trygdeadministrasjonen), Praha.

Danmark:

Direktoratet for Social Sikring og Bistand, København.

Tyskland:

Verband Deutscher Rentenver­sicherungsträger - Datenstelle (Forbundet for tyske institusjoner for pensjonstrygd, edb-sentralen), Würzburg.

Estland

Sotsiaalkindlustusamet (Trygdedirektoratet), Tallinn.

Hellas:

Idruma Koinwnikwn Asjalisewn (IKA) (Trygdeinstituttet), Aten.

Spania:

Instituto Nacional de Seguridad Social (Det nasjonale trygdeinstitutt), Madrid.

Frankrike:

Caisse nationale d'assurance vieillesse - Centre informatique national - travailleurs migrants (SCOM) (Sentralkassen for alderspensjon - edb-sentalen — vandrearbeidere SCOM), Tours.

Irland:

Department of Social Welfare (Sosialdepartementet), Dublin.

Italia:

Istituto nazionale della previdenza sociale (INPS) (Den nasjonale velferdsinstitusjon), Roma.

Kypros

Tmhma Koinwnikώn Asjalisewn, Upourgeio ErgasiaV kai Koinwnikώn Asjalisewn, Λeukwsia (Arbeids- og trygdedepartementet, trygdeavdelingen), Levkosia.

Latvia

Valsts socialas apdrošinašanas agentura (Statens organ for trygdeordninger), Riga.

Litauen

Valstybinio sosialinio draudimo fondo valdyboa (Direktoratet for statens trygdeordning), Vilnius.

Luxembourg:

Centre d'informatique, d'affilia­tion et de perception des cotisa­tions, commun aux institutions de sécurité sociale (Trygdeinstitusjonenes felles senter for data, medlemskap og innkreving av avgifter), Luxembourg.

Ungarn

Országos Nyugdíjbiztosítási Főigazgatóság (Sentraladministrasjonen for den nasjonale pensjonsordningen), Budapest.

Malta

Dipartiment tas-Sigurta’ Socjali (Avdelingen for trygd), Valletta.

Nederland:

Sociale Verzekeringsbank (Trygdebanken), Amsterdam.

Østerrike:

Hauptverband der österreichischen Sozialversicherungsträger (Østerrikske trygdeinstitusjoners hovedsammenslutning), Wien.

Polen

Zakład Ubezpieczeń Społecznych (Trygdeinstitusjonen), Warsawa.

Portugal:

Centro Nacional de Pensões, (Det nasjonale pensjonssenter), Lisboa.

Slovenia

Zavod za pokojninsko in invalidsko zavarovanje Slovenije (Slovenias institutt for pensjons- og uførhetsforsikring), Ljubljana.

Slovakia

Sociálna poisťovňa (Kontoret for trygd), Bratislava.

Finland:

Eläketurvakeskus/Pensionsskyddscentralen, Helsingfors.

Sverige:

Riksförsäkringsverket, Stockholm.

Det forente kongerike:

Department of Social Security, Records Branch (Sosialdepartementet, datasentralen, Newcastle upon Tyne.

Island:

Tryggingastofnuns ríkisins (statens trygdeinstitusjon), Reykjavik.

Liechtenstein:

Liechtensteinische Alters-, Hinterlassenen- und Invalidenversicherung (Liechtensteins ordning for alders-, etterlatte- og uføretrygd), Vaduz.

Norge:

Rikstrygdeverket, Oslo.

 

3. Det organ som er utpekt i den medlemsstat der arbeidstakeren er statsborger skal, etter å ha mottatt blankett E 501, sende blankett E 502 til den institusjonen som sendte blankett E 501, og oppgi særskilt den trygdedes registreringsnummer i denne medlemsstat.

3.1 Det organ som er utpekt skal innhente blankett E 501, E 502 og E 551 og sende dem til de andre organer som er utpekt med jevne mellomrom, med minst en forsendelse per år.

4. Opplysninger om statsløse personer og flyktninger skal sendes til det organ som er utpekt i den medlemsstat hvis lovgivning de først har vært omfattet av.

5. Etter å ha innhentet uttalelse fra Den administrative kommisjon kan den kompetente myndighet i en medlemsstat beslutte at opplysningene som er nevnt i nr. 1 ovenfor skal sendes av den institusjon som har foretatt registreringen direkte til det organ som er utpekt i den medlemsstat der den berørte arbeidstakeren er statsborger.

6. Blankett E 501, E 502 og E 551 (blankettene er vedlagt) kan etter avtale mellom de berørte institusjoner, erstattes av enhvert annet underretningsmiddel som inneholder de samme opplysningene.

7. Institusjonene i Danmark og Neder­land sender ikke blankett 501 til andre medlemsstater. De organer som er utpekt i Danmark og Nederland skal imidlertid tilsendes blankett E 501, med de skal ikke sende E 502 tilbake.

8. Denne beslutning erstatter beslutning nr. 103 av 29. mai 1975. Den er kunngjort i De Europeiske Fellesskaps Tidende (C 238 av 07.09.1983, s. 3) og får anvendelse fra 1. januar 1983.