Hovednr 52 § 6 - Internasjonal konvensjon om inndriving av underholdsbidrag i utlandet, undertegnet i New York, den 20. juni 1956. x)

---

x)

Konvensjonen trådte i kraft den 25. mai 1957. Den ble ratifisert av Norge den 13. september 1957 og ratifikasjonsdokumentene ble deponert ved De Forente Nasjoners sekretariat den 25. oktober 9.i. For Norges vedkommende trådte konvensjonen i kraft den 24. november 1957.

Konvensjonen er undertegnet av følgende stater: Brasil. Bolivia, Cambodia. Ceylon. China (Formosa), Colombia. Cuba, Danmark, Den Domini­kanske Republikk, Equador, El Salvador, Filip­pinene, Forbundsrepublikken Tyskland. Frankrike. Guatemala. Haiti. Hellas. Israel, Italia, 3u90­glavia. Mexico. Monaco. Nederland. Norge. Sverige, Vatikanstaten og Østerrike. Konvensjonen er ratifisert av følgende stater: Ceylon, China (Formosa), Danmark. Forbundsrepublikken Tyskland. Guatemala, Haiti. Israel. Italia, Jugoslavia, Marokko. Norge, Pakistan, Sverige, Tsjekkoslovakia og Ungarn.

Konvensjon om inndrivning av underholdsbidrag i utlandet.

Innledning.

Da det er nødvendig å løse de humanitære spørsmål som er oppstått som følge av den stilling nødlidende personer, som er avhengig av å få underholdsbidrag fra personer i utlandet, er kommet i.

Da behandling eller inndrivning i utlandet av krav på underholdsbidrag fører med seg store juridiske og praktiske vanskeligheter, og

For gjøre det mulig å løse slike spørsmål og overvinne slike vanskeligheter,

Er de kontraherende Parter blitt enige om følgende:

Artikkel 1

Konvensjonens formål.

1.      Konvensjonens oppgave er å lette inndrivning av underholdsbidrag som en person, heretter kalt kravsmannen, som oppholder seg på en av de Kontra­herende Parters territorium, mener å ha rett til fra en annen person, heretter kalt den oppgitte bidrags­pliktige, som er underlagt en annen Kontraherende Parts jurisdiksjon. Denne oppgave skal gjennomføres ved hjelp av organer som heretter vil bli kalt sender‑ og mottakerorganer.

2.      Tiltak i henhold til denne Konvensjon kommer i tillegg til, og ikke istedenfor, tiltak i henhold til nasjonal eller internasjonal rett.

Artikkel 2

Oppnevnelse av organer.

1.      Hver Kontraherende Part skal samtidig med deponeringen av ratifikasjons‑ eller tiltredelses­dokumentet oppnevne en eller flere judisielle eller administrative myndigheter som skal fungere som senderorgan innen dens territorium.

2.      Hver Kontraherende Part skal samtidig med deponeringen av ratifikasjons‑ eller tiltredelses­dokumentet oppnevne en offentlig eller privat insti­tusjon som skal fungere som mottakerorgan innen dens territorium.

3.      Hver Kontraherende Part skal snarest under­rette De Forente Nasjoners Generalsekretær om de oppnevnelser som er foretatt i henhold til para­grafene 1 og 2 og om enhver endring som blir gjort i oppnevnelsene.

4.      Sender- og mottakerorganene kan korrespondere direkte med sender- og mottakerorganer fra andre Kontraherende Parter.

Artikkel 3

Søknad til senderorgan.

1.      Når en kravsmann oppholder seg på en Kontraherende Parts territorium, heretter kalt kravsmannens stat, og den oppgitte bidragspliktige er underlagt en annen Kontraherende Parts jurisdiksjon, heretter kalt den oppgitte bidragspliktiges stat, kan kravsmannen sende søknad til et senderorgan i kravsmannens stat om inndrivning av underholdsbidrag fra den oppgitte bidragspliktige.

2.      Hver Kontraherende Part skal underrette Generalsekretæren om bevisligheter som normalt kreves i henhold til lovgivningen i mottakerorganets stat for å underbygge krav på underholdsbidrag, om måten som slike bevis bør fremlegges på, og om andre formalia som må følges i henhold til slik lov.

3.      Søknaden skal ledsages av alle dokumenter som vedrører saken, derunder ‑ hvor det er nødvendig ‑ en fullmakt som gir mottakerorganet rett til å handle, eller til å gi en annen person rett til å handle, på vegne av kravsmannen. Den skal også ledsages av et fotografi av kravsmannen og - hvor det er mulig - av et fotografi av den oppgitte bidragspliktige.

4.      Senderorganet skal såvidt mulig sørge for at formalia i henhold til lovgivningen i mottaker­organets stat blir fulgt, og under iakttagelse av slike formalia skal søknaden inneholde:

(a)	kravsmannens fulle navn, adresse, fødselsdato, statsborgerskap og stilling, dessuten navn og adresse på kravsmannens eventuelle juridiske representant;
(b)	den oppgitte bidragspliktiges fulle navn og, såfremt kravsmannen kjenner dem, hans adresser i løpet av de foregående fem år, fødselsdato, statsborgerskap og stilling;
(c)	redegjørelse om hva kravet er bygget på og om det underhold som det søkes om, samt enhver annen opplysning, som for eksempel kravsmannens og den oppgitte bidragspliktiges økonomiske stilling og familieforhold.

Artikkel 4

Forsendelse av dokumenter.

1.      Senderorganet skal sende dokumentene til mot­takerorganet i den oppgitte bidragspliktiges stat, medmindre det er på det rene at søknaden ikke er fremsatt i god tro.

2.      Før slike dokumenter blir sendt, skal sender­organet forvisse seg om at de er i samsvar med de krav som stilles av loven i kravsmannens stat.

3.      Senderorganet kan overfor mottakerorganet gi uttrykk for sin vurdering av saken og kan tilråde at kravsmannen innrømmes fri rettshjelp og fritakelse for rettsgebyrer.

Artikkel 5

Forsendelse av dommer og andre rettsdokumenter.

1.      Senderorganet skal på kravsmannens anmodning og i samsvar med artikkel 4 sende enhver endelig eller midlertidig rettsavgjørelse, og ethvert annet rettsdokument, som kravsmannen har oppnådd ved en kompetent domstol tilhørende en av de Kontraherende Parter vedrørende betaling av underholdsbidrag, og ‑ hvor det er nødvendig og mulig ‑ en utskrift av rettsforhandlingene hvorunder en slik rettsavgjørelse ble truffet.

2.      Rettsavgjørelsene og rettsdokumentene som er nevnt i foregående paragraf kan sendes istedenfor eller i tillegg til de dokumenter som er nevnt i artikkel 3.

3.      Tiltak i henhold til artikkel 6 kan i samsvar med loven i den oppgitte bidragspliktiges stat omfatte eksekvatur eller registreringstiltak eller et saksanlegg basert på rettsdokumentet som er oversendt i henhold til paragraf 1.

Artikkel 6.

Mottakerorganets oppgaver

1.      Mottakerorganet skal innenfor rammen av den fullmakt som er gitt av kravsmannen på kravsmannens vegne ta alle nødvendige skritt til å inndrive underholdsbidrag, derunder å avgjøre kravet og ‑ når det er nødvendig ‑ å anlegge og føre til ende en bidragssak og eksekvere enhver dom eller annen retts~ avgjørelse vedrørende betaling av underholdsbidrag.

2.      Mottakerorganet skal til stadighet holde senderorganet underrettet. Dersom det ikke er i stand til å foreta seg noe, skal det underrette sender­organet om grunnen til dette og sende dokumentene tilbake.

3.      Uansett bestemmelsene i denne Konvensjon skal lovgivningen i den oppgitte bidragspliktiges stat, derunder dens internasjonale privatrett, anvendes ved avgjørelsen av alle spørsmål som reiser seg i for­bindelse med enhver slik rettssak eller rettslig handling.

Artikkel 7.

Rettsanmodninger.

Dersom vedkommende to Kontraherende Parters lov­givning inneholder bestemmelser om rettsanmodninger, skal følgende regler gjelde:

(a)	En domstol som behandler en bidragssak kan sende rettsanmodninger vedrørende ytterligere doku­mentarisk eller annet bevis enten til den annen Kontraherende Parts kompetente domstol eller til enhver annen myndighet eller institusjon som er utpekt av den annen Kontraherende Part på hvis territorium rettsanmodningen skal fremmes.
(b)	For at parten skal kunne være til stede eller være representert, skal myndighetene som rettsanmod­ningen er rettet til gi varsel om tid og sted for rettsmøtet til mottakerorganet og senderorganet, og til den oppgitte bidragspliktige.
(c)	Rettsanmodninger skal fremmes så hurtig som mulig; dersom slike rettsanmodninger ikke er fremmet innen fire måneder etter at de er mottatt av den myn­dighet som rettsanmodningen er rettet til, skal den myndighet som har sendt rettsanmodningen underrettes om grunnen til at den ikke er fremmet.
(d)	) Fremme av rettsanmodninger skal ikke gi grunn til krav på dekning av gebyrer eller utlegg av noen som helst art.
(e)	Fremme av rettsanmodninger kan bare nektes:
	(1)	Dersom det ikke er fastslått at rettsanmodningen er ekte;
	(2)	Dersom den Kontraherende Part på hvis territorium rettsanmodningen skal fremmes mener at dens suverenitet eller sikkerhet derved ville bli utsatt for fare.

Artikkel 8

Endring av rettsavgjørelser.

Bestemmelsene i denne Konvensjon omfatter også søknader om endring av rettsavgjørelser vedrørende underholdsbidrag.

Artikkel 9

Fritakelse og hjelpemidler

1.      Kravsmenn skal under saker som anlegges i henhold til denne Konvensjon innrømmes samme behandling og samme fritakelser for betaling av gebyrer og utlegg som blir innrømmet personer bosatt i eller statsborgere av den stat hvor saken behandles.

2.      Kravsmenn skal ikke, fordi de er utlendinger eller bosatt i utlandet, ha plikt til å stille garanti eller betale eller deponere noe som sikkerhet for utgifter eller annet.

3.      Sender og mottakerorganet skal ikke ta noen gebyrer for tjenester ytet i henhold til denne Konvensjon.

Artikkel 10

Overførsel av betalingsmidler

En Kontraherende Part hvis lovgivning begrenser over­førsel av betalingsmidler til utlandet skal innrømme høyeste prioritet til overførsel av betalingsmidler til betaling av underholdsbidrag eller dekning av utlegg vedrørende saker som blir anlagt i henhold til denne Konvensjon.

Artikkel 11

Klausul vedrørende føderative stater

Når det gjelder en føderativ stat eller forbundsstat kommer følgende bestemmelser til anvendelse:

(a)	Med hensyn til denne Konvensjons artikler som omfattes av den føderale lovgivngingsmyndighets legislative jurisdiksjon skal føderalregjeringen i denne henseende ha samme plikter som de Parter som ikke er føderative stater;
(b)	Med hensyn til denne Konvensjons artikler som omfattes av den legislative jurisdiksjon i delstater, provinser eller kantoner som i henhold til den føderative stats forfatning ikke er pliktige til å gjøre lovgivningsmessige tiltak skal føderal­regjeringen snarest mulig med en anbefaling underrette vedkommende myndigheter i delstater, provinser eller kantoner om disse artikler;
(c)	En føderativ stat som er Part til denne Konvensjon skal på enhver annen Kontraherende Parts anmodning, fremsatt gjennom Generalsekretæren, gi opplysninger om føderasjonens og de enkelte delers lovgivning og praksis vedrørende en hvilken som helst bestemmelse i Konvensjonen, og som viser i hvilken utstrekning lovgivning eller andre tiltak har satt en slik bestemmelse ut i livet.

Artikkel 12

Territorial anvendelse

Bestemmelsene i denne Konvensjon skal utstrekkes til eller anvendes i like grad i alle territorier som ikke er selvstyrende, i mandatland eller andre områder hvis mellomfolkelige forbindelser en Kontra­herende Part er ansvarlig for, medmindre sistnevnte ved ratifikasjonen eller tiltredelsen av Konvensjonen erklærer at Konvensjonen ikke skal gjelde for en eller flere slike territorier. Enhver Kontraherende Part som avgir en slik erklæring kan når som helst senere, ved å underrette Generalsekretæren, utvide gyldigheten av Konvensjonen til en eller alle slike territorier.

Artikkel 13

Undertegning, ratifikasjon og tiltredelse

1.      Denne Konvensjon skal være åpen for under­tegning inntil 31. desember 1956 på vegne av ethvert medlem av De Forente Nasjoner, enhver ikke‑medlems­stat som er signatar til den Internasjonale domstols statutter eller medlem av en særorganisasjon, og enhver annen ikke‑medlemsstat som av det Økonomiske og Sosiale Råd er blitt anmodet om å slutte seg til Konvensjonen.

2.      Denne Konvensjon skal ratifiseres. Ratifika­sjonsdokumentene skal deponeres hos Generalseketæren.

3.      Denne Konvensjon kan når som helst tiltres av enhver stat som er nevnt under paragraf 1 i denne artikkel. Tiltredelsesdokumentene skal deponeres hos Generalsekretæren.

Artikkel 14

Ikrafttredelse

1.      Denne Konvensjon skal tre i kraft den trettiende dag etter den dato da det tredje ratifikasjons- eller tiltredelsesdokument blir deponert i samsvar med artikkel 13.

2.      For hver stat som ratifiserer eller tiltrer Konvensjonen etter at det tredje ratifikasjons‑ eller tiltredelsesdokument er deponert, skal Konvensjonen tre i kraft den trettiende dag etter den dato da en slik stat deponerer sitt ratifikasjons- eller tiltred­elsesdokument.

Artikkel 15

Oppsigelse

1.      Enhver Kontraherende Part kan oppsi denne Konvensjon ved å underrette Generalsekretæren. Slik oppsigelse kan også omfatte noen av eller alle de territorier som er nevnt i artikkel 12.

2.      Oppsigelse skal tre i kraft ett år etter den dato da Generalsekretæren mottar underretningen, men den skal ikke ha virkning på saker som er under be­handling på det tidspunkt oppsigelsen blir effektiv.

Artikkel 16

Avgjørelse av tvister

Dersom det skulle oppstå tvist mellom Kontraherende Parter vedrørende fortolkningen eller anvendelsen av denne Konvensjon, og dersom en slik tvist ikke er avgjort på annen måte, skal den henvises til den Internasjonale Domstol. Tvisten skal legges frem for Domstolen enten ved å gi meddelelse om en særlig avtale eller ved en ensidig henvendelse fra en av partene i tvisten.

Artikkel. 17

Reservasjoner

1.	Dersom en stat ved ratifikasjon eller tiltredelse tar forbehold vedrørende noen av artiklene i denne Konvensjon, skal Generalsekretæren sende reservasjonens tekst til alle stater som er Parter til Konvensjonen og til de andre stater som er nevnt i artikkel 13. Enhver Kontraherende Part som mot­setter seg reservasjonen kan innen nitti dager etter at underretningen er sendt, underrette General­sekretæren om at den ikke godtar reservasjonen, og Konvensjonen trer da ikke i kraft mellom denne stat og den stat som har tatt reservasjonen.
	Enhver stat som deretter tiltrer kan sende slik underretning ved tiltredelsen.
2.	En Kontraherende Part kan når som helst trekke en tidligere reservasjon tilbake og skal under­rette Generalsekretæren om en slik tilbaketrekning

Artikkel 18

Gjensidighet

En Kontraherende Part skal ikke ha rett til å bruke denne Konvensjon mot andre Kontraherende Parter, unntatt i den utstrekning den selv er bundet av Konvensjonen.

Artikkel 19

Meddelelse fra Generalsekretæren

1.	Generalsekretæren skal underrette alle medlemmer av De Forente Nasjoner og de ikke‑medlemsstater som er nevnt i artikkel 13:
	(a)	om meddelelser i henhold til artikkel 2, paragraf 3;
	(b)	om opplysninger mottatt i henhold til artikkel 3, paragraf 2;
	(c)	om erklæringer og meddelelser i henhold til artikkel 12;
	(d)	om undertegning, ratifikasjoner og tiltredelser i henhold til artikkel 13;
	(e)	om datoen da Konvensjonen trådte i kraft i hen­hold til artikkel 14, paragraf 1;
	(f)	om oppsigelser i henhold til artikkel 15, para­graf 1;
	(g)	om reservasjoner og meddelelser i henhold til artikkel 17.
2.	Generalsekretæren skal også underrette alle Kontraherende Parter om anmodninger om revisjon og om svar på disse mottatt i henhold til artikkel 20.

Artikkel 20

Revisjon

1.      Enhver Kontraherende Part kan når som helst kreve revisjon av denne Konvensjon ved meddelelse rettet til Generalsekretæren.

2.      Generalsekretæren skal sende meddelelser til hver Kontraherende Part med anmodning om at den Kontraherende Part gir svar innen fire måneder om den ønsker kalt sammen en konferanse for å ta stilling til den foreslåtte revisjon. Dersom flertallet av de Kontraherende Parter Ønsker at en slik konferanse skal kalles samen, skal den kalles sammen av Generalsekretæren.

Artikkel 21

Språk og deponering av Konvensjonen

Originaleksemplaret av denne Konvensjon, hvis kinesiske, engelske, franske, russiske og spanske tekster er like autentiske, skal deponeres hos Generalsekretæren, som skal sende bekreftede kopier til alle stater nevnt i artikkel 13.