Hovednr 52 § 6 - Konvensjon av 23. mars 1962 mellom Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige om inndriving av underholdsbidrag.

Sist endret 20.10.2003, jf. overskriftene:

Artikkel 1

Artikkel 2

Artikkel 3

Artikkel 6 a (ny)

Art. 1.

[Endret 10/03]

Rettskraftig dom, administrativ beslutning eller en av offentlig myndighet godkjent avtale, hvoretter noen i en av de kontra­herende stater er pliktig til å betale underholds­bidrag til ektefelle, tidligere ektefelle, barn, stebarn eller barnets mor, skal anerkjennes i de andre kontraherende stater uten særskilt stadfesting.

Rettskraftig dom, administrativ beslutning, av offentlig myndighet godkjent avtale eller annen skriftlig avtale, hvoretter noen i en av de kontraherende stater er pliktig til å betale slikt bidrag, og som kan fullbyrdes i denne stat, skal på begjæring umiddelbart fullbyrdes i annen kontraherende stat. Det samme gjelder en ennå ikke rettskraftig dom og en av retten eller dommeren avsagt kjennelse eller beslutning som kan fullbyrdes etter reglene om rettskraftige dommer.

Art. 2.

[Endret 10/03]

Begjæring om fullbyrdelse rettes til myndighet i den kontraherende stat hvor den bidragsberettigede oppholder seg, eller i den kontraherende stat hvor dommen, kjennelsen eller beslutningen er avsagt eller den skriftlige avtale inngått.

Skal fullbyrdelse skje i annen kontraherende stat enn den hvor begjæringen etter reglene i første ledd er fremsatt, oversendes begjæringen til førstnevnte stat. I så fall oversendes og mottas begjæringen:

i Danmark av statsamtet (i København Overpræsidiet) eller, hvis det er uklart hvilket statsamt som er kompetent, av Justisministeriet;

i Finland av vedkommende utmätningsman, eller, hvis det er uklart hvilken utmätningsman som er kompetent, av justitieministeriet,

i Island av justisministeriet;

i Norge av Folketrygdkontoret for utenlandssaker;

i Sverige av vedkommende kronofogdemyndighet, eller, hvis det er uklart hvilken kronofogdemyndighet som er kompetent, av Riksskatteverket.

Begjæring om inndriving i annen kontraherende stat av bidrag som en myndighet forskuddsvis har utbetalt, kan denne myndighet oversende direkte til den myndighet i den annen stat som er angitt i annet ledd.

Dokumenter som er avfattet på finsk eller islandsk skal i nødvendig utstrekning være ledsaget av bekreftet oversettelse til dansk, norsk eller svensk.

Art. 3.

[Endret 10/03]

Den myndighet som skal iverksette inndrivingen kan, hvis det finnes nødvendig, kreve bevis for at dommen, kjennelsen, beslutningen eller avtalen opp­fyller de vilkår for fullbyrdelse som gjelder etter artikkel 1 annet ledd. Bevis utferdiges av den myndighet som er fastsatt i artikkel 2 annet ledd i den stat hvor dommen, kjennelsen eller beslutningen er avsagt eller avtalen inngått.

Er underholdsbidraget ikke fastsatt til et bestemt beløp i dommen, kjennelsen, beslutningen eller avtalen, eller kreves det fullbyrdelse for et høyere beløp enn der fastsatt, kan bevis også kreves for bidragets størrelse i samsvar med reglene i første ledd.

Art. 4.

Fullbyrdelsen iverksettes i hver stat etter der gjeldende lov.

Fullbyrdelsen skjer uten utgift for den bidrags­berettigede, med mindre den iverksettes etter reglene for tvangsfullbyrdelse i fast eiendom.

De innkomne beløp oversendes til den som har begjært fullbyrdelsen eller til annen som denne myndighet bestemmer.

Art. 5.

Bestemmelsene om underholdsbidrag omfatter også bidrag i forbindelse med fødsel og barselleie, samt utgifter til et barns særlige utdannelse og ved dets dåp, konfirmasjon, sykdom, begravelse og lignende.

Art. 6.

Erstatning for saksomkostninger som er pålagt den bidragspliktige i anledning av avgjørelsen av bidragsplikten kan inndrives etter reglene i denne konvensjon.

Art. 6 a.

[Ny 10/03]

Konvensjonen her er ikke til hinder for anerkjennelse eller fullbyrding med hjemmel i en annen internasjonal konvensjon som gjelder mellom de berørte statene eller i loven i den stat der spørsmålet om anerkjennelse eller fullbyrding oppstår.

Art. 7.

Denne konvensjon skal ratifiseres, og ratifika­sjonsdokumentene skal deponeres i det norske Uten­riksdepartement så snart skje kan.

Konvensjonen trer i kraft den 1. januar eller den 1. juli som følger etter deponeringen av ratifikasjonsdokumentene. Ved konvensjonen oppheves konven­sjon av 10. februar 1931 mellom de kontraherende stater om inndriving av underholdsbidrag, endret ved konvensjon av 1. april 1953. Enhver av statene kan i forhold til hver av de andre si opp konvensjon med en frist av seks måneder til opphør den påfølgende 1. januar eller 1. juli.