Hovednr 52 § 6 - Avtale mellom Kongeriket Norges Regjering og De Forente Staters Regjering om anerkjennelse og fullbyrdelse av avgjørelser om underholdsbidrag

Kongeriket Norges Regjering og De Forente Staters Regjering (heretter kalt Partene), som har til hensikt å etablere en enhetlig og effektiv ramme for tvangsfullbyrdelse av underholdsplikt overfor familie og anerkjennelse av avgjørelser om underholdsbidrag og av avgjørelser om farskap i den utstrekning dette er nødvendig for tvangsfullbyrdelsen av underholdsplikt, er blitt enige om følgende:

1.

Denne avtale gjelder underholdsplikt som oppstår på grunnlag av familieforhold eller foreldreforhold, inkludert underholdsplikt for barn født utenfor ekteskap. Underholdsbidrag til en ektefelle eller tidligere ektefelle hvor det ikke er mindreårige barn vil i De forente stater bli tvangsfullbyrdet i henhold til denne avtale bare i de delstater og andre jurisdiksjoner under De forente stater som velger å gjøre dette.

2.

Tvangskraftige avgjørelser om underholdsbidrag til familie truffet av den ene av Partenes domstoler eller andre bemyndigede organer skal bli anerkjent og fullbyrdet av den andre Partens domstoler eller andre bemyndigede organer i den utstrekning saksopplysningene understøtter jurisdiksjon, anerkjennelse og fullbyrdelse under den sistnevnte Partens lovgivning og prosedyrer.

3.

Rettslig bindende avgjørelser om farskap truffet av den ene Partens domstoler eller andre bemyndigede organer skal bli anerkjent av den andre Partens domstoler eller bemyndigede organer i en prosess med sikte på å fastsette eller fullbyrde underholdsplikt overfor familie i den utstrekning saksopplysningene understøtter jurisdiksjon og anerkjennelse under den sistnevnte Partens lovgivning og prosedyrer.

4.

Avgjørelser truffet av domstoler eller andre bemyndigede organer hos den ene Parten uten at saksøkte var til stede under forhandlingene, skal anses som avgjørelser omfattet av

ovennevnte nr. 2 og 3 dersom det dokumenteres at varsel og anledning til å uttale seg var blitt gitt på en måte som er tilfredsstillende i forhold til den anmodete Partens krav.

5.

Hver av Partene skal gjøre tilgjengelig for personer bosatt i den andre Parten, og under sistnevnte Parts lovgivning, prosedyrer for fastsetting av farskap og for fastsetting av underholdsbidrag til barn og til den av foreldrene som har omsorgen for barna.

6.

I saker tatt opp under avtalen skal den anmodete Parten ikke stille krav om at barnet eller den av foreldrene som har omsorgen fysisk skal være til stede.

7.

I saker tatt opp i henhold til avtalen, kan hver av Partene be den andre Parten om slik bistand som er nødvendig for å treffe en avgjørelse i saken, inkludert opplysninger om saksøkers eller saksøktes økonomiske situasjon, innenfor de grenser som følger av deres respektive lover og i samsvar med konvensjoner om juridisk bistand i kraft mellom Partene.

8.

De kompetente organer som er ansvarlige for tjenester i henhold til avtalen skal bære sine egne utgifter og skal ikke gi pålegg om noen form for betaling til den som ber om tjenester under avtalen, for deltakelse i domstolsbehandling eller for juridisk rådgivning som måtte være nødvendig.

9.

Hver av Partene skal utpeke et organ eller organer som skal være den sentrale myndighet for underlettelse av bidragsinnkreving mellom Partene og gjennomføring av avtalen. I De Forente Stater skal det sentrale organ være Department of Health and Human Services, Office of Child Support Enforcement (OCSE) som bestemt i Avdeling IV-D i trygdeloven. I Norge skal det sentrale organ være Folketrygdkontoret for utenlandssaker. Hver av Partene skal skriftlig underrette den andre Parten om endring av sentralt organ.

10.

Avtalen skal gjelde for alle avgjørelser som nevnt i nr. 2, 3 og 4, enten de er truffet før eller etter datoen for ikrafttredelsen av avtalen, og skal omfatte bidragsgjeld i den utstrekning dette er tillatt under lovgivningen til den av Partene som anmodes om bistand til innkrevingen.

11.

Alle handlinger og prosedyrer under avtalen som utføres av en av Partene skal utføres i henhold til egen rettsorden, inkludert lovvalg, materiell lov og saksbehandling.

12.

Alle dokumenter som framsendes under avtalen skal være unntatt fra legalisering.

13.

For De Forente Stater skal avtalen gjelde de 50 statene, Amerikansk Samoa, Distriktet Columbia, Guam, Puerto Rico, De amerikanske Jomfruøyene og enhver jurisdiksjon under De Forente stater som deltar under del IV — D i loven om sosial trygd.

14.

Denne avtale trer i kraft ved undertegning.

15.

a.

Avtalen skal gjelde inntil den opphører etter skriftlig oppsigelse fra en av Partene. Slikt opphør får virkning fire måneder etter den dato da skriftlig oppsigelse som nevnt ble mottatt av den andre Parten. Eksisterende krav og plikter for bidragsmottaker og bidragspliktige skal ikke påvirkes av slikt opphør.

b.

I tilfelle en av Partenes egen lovlige myndighet til å gjennomføre forpliktelser etter avtalen helt eller delvis opphører, kan hver Part suspendere anvendelsen av avtalen eller ved enighet med den annen Part, enhver del av avtalen. I et slikt tilfelle skal Partene søke, så langt som praktisk mulig under egen lovgivning, å minimalisere uheldige følger for den fortsatte anerkjennelse og fullbyrding av underholdsplikt etter avtalen.

Til bekreftelse av dette har de undertegnede, som er behørig bemyndiget til det, undertegnet denne avtale.

Utferdiget i Washington, D.C. den 10. juni 2002 i to eksemplarer, på norsk og engelsk, som begge har samme gyldighet.

For Kongeriket Norges Regjering For Regjeringen i De forente stater