Hovednr. 62 - Vedtekter for fellesordningen for avtalefestet førtidspensjon (AFP) i finansnæringen
Sist endret og godkjent av Sosial- og helsedepartementet den 19. oktober 2000
Endringene trådte i kraft 1. august 2000.
Kapittel I - Formål og rettsstilling
§ 1 - Opprettelse og formål.
Fellesordningen for AFP i finansnæringen er opprettet av B.A.F., FA, Finansforbundet og FL i henhold til avtaler om førtidspensjon, undertegnet henholdsvis 4. mai 1994 og 19. juni 1998. Organisasjonene har senere fusjonert både på arbeidstaker- og arbeidsgiversiden til hhv. Finansforbundet og Finansnæringens Arbeidsgiverforening- i det følgende kalt partene. Formålet er å yte alderspensjon til ansatte som omfattes av ordningen, som har nådd pensjonsalderen for AFP, og som ønsker å trappe ned sin arbeidsinnsats helt eller delvis før de har nådd folketrygdens pensjonsalder, 67 år.
§ 2 - Rettsstilling.
Pensjonsordningen er en selvstendig juridisk person som gjennom garantiordninger, jfr. § 27, er forpliktet til å dekke den enkelte medlemsbedrifts andel av AFP-pensjon til den enkelte pensjonist, dersom bedriften selv ikke oppfyller sine pensjonsforpliktelser i henhold til ordningen.
Kapittel II - Generelle vilkår
§ 3 - Bedrifter som omfattes.
a) Bedrifter som er medlem i Finansnæringens Arbeidsgiverforening (FA) og som er bundet av tariffavtale mellom FA og Finansforbundet, medmindre det er gjort uttrykkelig unntak i tariffavtalen.
b) Bedrifter utenfor FA, men som er bundet av tariffavtale mellom bedriften og Finansforbundet.
c) Bedrifter som er medlem i FA, men som ikke er bundet av tariffavtale, når arbeidsgiver og de ansatte er blitt enige om at bedriften skal slutte seg til ordningen.
d) Bedrifter som er medlem i FA, og som er bundet av tariffavtale med andre forbund enn Finansforbundet.
e) Andre tariffbundne bedrifter som ikke faller inn under bokstavene a-d, som partene er enige om skal gis adgang til ordningen.
f) Sekretariatene i FA og Finansforbundet.
§ 4 - Inn- og uttreden av pensjonsordningen.
En bedrift blir medlem av AFP-ordningen når vilkårene i § 3 er oppfylt og det er avgitt slik garantierklæring til FA som omtalt i § 27.
Likeledes må AFP-ordningen inngå i tariffavtalen. (gjelder ikke bedrifter som omfattes av §§ 3c og 3f)
En bedrift som er blitt medlem, må opprettholde sitt medlemskap så lenge betingelsene for medlemskap etter tariffavtalen er tilstede.
Det er ikke anledning til å tre ut av AFP-ordningen midt i en tariffperiode. Om grunnlaget for tariffavtalen ikke lenger er tilstede, gjelder betalingsplikt for bedriftens egenandel til AFP likevel alltid så lenge virksomheten har AFP-pensjonist(er).
§ 5 - Ansatte som omfattes.
Når en bedrift er omfattet av pensjonsordningen, har samtlige ansatte i bedriften som hoved-regel rettigheter etter vedtektene her. Ansatte som er forpliktet til å fratre stillingen før fylte 67 år, har imidlertid ikke rett til AFP.
Dersom et selskap/konsern driver virksomhet på geografisk adskilte områder, og tariffavtale ikke er gjort gjeldende i alle virksomheter, er det bare arbeidstakerne i de virksomhetene hvor tariffavtalen gjelder som er omfattet av AFP-ordningen.
Ansatte som har rett til førtidspensjon etter tilsvarende eller bedre forsikringsbaserte ordninger skal unntas. Det samme gjelder for ansatte som er omfattet av tjenestepensjonsordning med lavere aldersgrense enn 67 år. For at en ordning skal ansees som like god eller bedre, må pensjonsalderen ikke være høyere enn i AFP-ordningen og den enkelte ansatte må dessuten ikke få mindre i pensjon enn det vedkommende ville fått etter den til en hver tid gjeldende AFP-ordning. Styret avgjør om disse vilkårene skal ansees oppfylt.
Kapittel III - Individuelle vilkår og pensjonsberegning
§ 6 - Krav om yrkesaktivitet / tilslutning til ordningen.
Rett til ytelser etter vedtektene har ansatte som på tidspunktet for uttak av AFP fyller opptjeningskravene i § 8 og fortsatt er ansatt og reell arbeidstaker i en bedrift som er tilsluttet ordningen, jfr. § 3 ovenfor. Arbeidsforholdet må minimum utgjøre 20 prosent av full stilling på månedsbasis.
Videre må arbeidstakeren:
- Enten ha vært ansatt i denne bedriften de siste 3 år,
- eller i de siste 5 årene ha vært sammenhengende ansatt i virksomheter tilsluttet ordningen.
Hovedregelen er at arbeidstakeren skal være i sin ordinære jobb ved overgangen til AFP. Arbeidstakere som er sykmeldte, ansees likevel som ansatt i bedriften i hele sykepengeperioden – max 52 uker.
Dersom arbeidstaker og arbeidsgiver blir enige om det, er det anledning til gradvis nedtrapping av arbeidsinnsatsen. Avtale om opprettholdelse av stillingen skal inngås skriftlig.
Der arbeidstakeren har flere arbeidsforhold, kan AFP bare tilstås om hovedbeskjeftigelsen er i den bedriften som er tilsluttet AFP-ordningen. Om det ikke er åpenbart hvor vedkommende har sin hovedbeskjeftigelse, skal arbeidsforholdet som gir den største inntekten på årsbasis regnes som hovedbeskjeftigelsen. Styret kan i særlige tilfeller fravike dette kravet.
Om arbeidstakeren også har inntekt fra egen næringsvirksomhet – kan pensjon bare tilstås om hoveddelen av den pensjonsgivende inntekten (medregnet næringsinntekten), er opptjent i medlemsbedriften.
For å ha rett til AFP, kan ikke den ansatte før uttak av slik pensjon oppebære noen førtidspensjon eller tilsvarende ytelser fra nåværende arbeidsgiver eller dennes forsikringsselskap, uten motsvarende arbeidsplikt. Livrente betalt av arbeidsgiveren regnes i dette tilfelle som førtidspensjon.
AFP kan likevel tilstås i tilfeller der den ansatte mottar førtidspensjon fra tidligere arbeidsforhold. Ytelser en ansatt måtte ha, enten fra et forsikringsselskap, eller fra arbeidsgiveren som kompensasjon for uførhet, vil heller ikke komme i konflikt med bestemmelsen i foregående ledd.
Dersom en ansatt har rett til ytelser fra flere AFP-ordninger med statstilskudd, skal ytelsene harmoniseres slik at dobbeltutbetalinger unngås.
§ 7 - Laveste pensjonsalder.
Pensjonsalderen er 62 år. Om utbetalingstidspunktet, se § 12.
§ 8 - Opptjeningskrav i folketrygden.
I tillegg til at kravene mht. yrkesaktivitet og alder - jfr. §§ 6 og 7 ovenfor - må være oppfylt, må den ansatte på uttakstidspunktet
a) ha en pensjonsgivende inntekt som på årsbasis overstiger grunnbeløpet i folketrygden, og dessuten ha hatt en tilsvarende pensjonsgivende inntekt i året før uttaksåret,
og
b) ha hatt minst 10 år med poengopptjening i folketrygden i perioden fra og med det år vedkommende fylte 50 år til og med året før uttaksåret,
og
c) i de 10 beste år i perioden fra og med 1967 til og med året før uttaksåret ha hatt en gjennomsnittlig pensjonsgivende inntekt på minst 2 ganger folketrygdens grunnbeløp.
Dersom poengtall ikke er fastsatt for året før uttaksåret, fastsettes et foreløpig poengtall på grunnlaget av foreliggende opplysninger om pensjonsgivende inntekt i det aktuelle året.
Med pensjonsgivende inntekt menes i vedtektene inntekt som nevnt i folketrygdloven § 3-15.
Når den pensjonsgivende inntekt etter bestemmelsene i vedtektene skal vurderes i forhold til folketrygdens grunnbeløp, skal vurderingen skje i forhold til grunnbeløpet i det år inntekten falt.
§ 9 - Pensjonens sammensetning og AFP-tillegg.
Avtalefestet førtidspensjon - AFP består av grunnpensjon og tilleggspensjon/særtillegg og et eget skattepliktig AFP-tillegg på kr. 1.700,- pr. mnd.
§ 10 - Pensjonsberegningen.
1. Grunnpensjon fastsettes etter bestemmelsene i folketrygdloven § 3-2. Bestemmelsene som medfører beregning av grunnpensjon på grunnlag av ektefelles trygdetid får likevel ikke anvendelse.
Som trygdetid ved beregningen av grunnpensjonen medregnes faktisk trygdetid mellom den ansattes fylte 16 år og tidspunktet for uttak av AFP. I tillegg medregnes antatt fremtidig trygdetid fra og med uttakstidspunktet til og med det året den ansatte fyller 66 år.
2. Tilleggspensjon fastsettes etter bestemmelsene i folketrygdloven §§ 3-8 og 3-9 og ytes på grunnlag av pensjonspoeng opptjent og godskrevet i perioden fra og med 1967 og til og med året før uttaksåret. I tillegg medregnes antatte fremtidige poengtall for årene fra og med uttaksåret til og med det år den ansatte fyller 66 år.
Dersom poeng-tallet for året før uttaksåret ikke er fastsatt, fastsettes et foreløpig poengtall for dette året på grunnlag av foreliggende opplysninger om den pensjonsgivende inntekt.
De antatte fremtidige poengtall fastsettes etter bestemmelsene i folketrygdlovens § 3-17 og 3-18.
3. Til pensjonist som forsørger ektefelle som har fylt 60 år, kan det ytes ektefelletillegg med 50 prosent av pensjonistens fulle grunnpensjon.
Ektefelletillegg ytes ikke dersom ektefellen har en samlet inntekt, inkludert kapitalinntekt, som er større enn grunnbeløpet. Det samme gjelder dersom ektefellen får alderspensjon, uførepensjon , foreløpig uførestønad, eller får AFP.
Ektefelletillegget reduseres på grunn av inntekt etter bestemmelsen i folketrygdloven § 3-26.
Det ytes ikke tillegg for forsørget barn.
4. Pensjonen etter disse vedtekter, medregnet AFP-tillegget, kan ikke overstige 70 prosent av arbeidstakerens tidligere pensjonsgivende inntekt.
Tidligere pensjonsgivende inntekt beregnes i samsvar med Forskrift gitt av departementet.
§ 11 - AFP og arbeidsinntekt. (se forøvrig § 11 B)
Dersom pensjonisten har arbeidsinntekt etter uttaket av pensjonen, skal pensjonen uten ektefelletillegg avkortes med 50 prosent av pensjonsgivende inntekt over grunnbeløpet. Summen av pensjon og pensjonsgivende inntekt må ikke overstige tidligere pensjonsgivende inntekt. Pensjonen reduseres likevel ikke hvis den pensjonsgivende inntekten er mindre enn grunnbeløpet. AFP-tillegget justeres tilsvarende.
Tidligere og fremtidig inntekt fastsettes etter bestemmelsene i § 3 i Forskrift om vilkår for å yte statstilskott til ordninger for avtalefestet pensjon, gitt med hjemmel i tilskottsloven § 7.
For pensjonsuttak som skjer etter 01.08.00, skal pensjonen reduseres etter bestemmelsene i § 11 B dersom pensjonisten får arbeidsinntekt etter pensjonsuttaket.
§ 11 B - AFP og arbeidsinntekt for pensjonsuttak etter 01.08.00
Dersom arbeidstakeren etter uttak av pensjon får arbeidsinntekt, skal pensjonen – inklusive AFP-tillegget - reduseres slik at pensjonen står i forhold til hvor stor del av tidligere inntekt som opprettholdes etter pensjonering. Utgjør det nye inntektsnivået for eksempel 60 % av tidligere lønn, skal pensjonen inklusive AFP-tillegget utgjøre 40 % av full pensjon.
Delpensjonen fastsettes av trygdekontoret på grunnlag av opplysninger arbeidstakeren gir. Arbeidstakeren skal omgående varsle trygdekontoret om inntekten avviker fra anslaget som er benyttet for fastsetting av delpensjonen. Dersom avviket mellom faktisk inntekt og inntektsanslaget blir mer enn 4.000 kroner på årsbasis, skal det foretas et etteroppgjør.
Pensjonen beregnes etter regler gitt av Sosial- og helsedepartementet i forskrift om kombinasjon av avtalefestet pensjon og arbeidsinntekt med virkning fra 1.august 2000.
§ 12 - Utbetalingstidspunkt.
AFP ytes fra og med kalendermåneden etter at pensjonsalderen i § 7 er nådd og den ansatte har satt fram krav om ytelser. Det kan gis etterbetaling for inntil 3 kalendermåneder før den måned kravet ble satt fram, forutsatt at vilkårene ellers var oppfylt.
Retten til AFP faller bort fra og med kalendermåneden etter at vedkommende fyller 67 år.
Dersom den ansatte oppebærer uførepensjon, foreløpig uførestønad, rehabiliteringspenger, attføringspenger eller etterlattepensjon fra folketrygden, inntrer retten til AFP tidligst fra og med kalendermåneden etter den kalendermåned retten til ytelser som nevnt falt bort. Retten til AFP faller bort fra og med den kalendermåned den ansatte får rett til slike ytelser fra folketrygden.
Utbetaling av AFP skjer etterskuddsvis pr. måned. Utbetalingen skjer til den berettigede.
§ 13 - Tilståelse og utbetaling i utlandet.
Under opphold i utlandet utbetales AFP etter de samme regler som for alderspensjon etter folketrygdlovens kapittel 19.
Kapittel IV - Administrasjon og avgjørelsesmyndighet m.v.
§ 14 - Pensjonsordningens styre.
Styret består av fire medlemmer, to fra Finansforbundet og to fra Finansnæringens Arbeidsgiverforening Partene oppnevner hver to medlemmer og to varamedlemmer for to år ad gangen.
Vervet som leder i styret besettes for to år ad gangen av de to organisasjonene etter tur.
§ 15 - Styrets møter m.v.
Styret holder møter når lederen bestemmer, eller et av de andre medlemmene krever det.
For at styret skal være vedtaksført, må minst 1 representant fra hver av organisasjonene være til stede. Hvis enighet i styret ikke oppnås, tiltrer trygdedirektøren eller den denne oppnevner til styret som oppmann.
Styret skal føre protokoll, som undertegnes av de medlemmer og/eller varamedlemmer som er til stede.
Styret kan meddele prokura.
§ 16 - Styrets oppgaver.
Styret skal:
a) Utarbeide forslag til eventuelle endringer i vedtektene på grunnlag av den til enhver tid gjeldende pensjonsavtale.
b) Følge pensjonsordningens utvikling og påse at medlemsbedriftenes garanti-forpliktelser overholdes.
c) Utarbeide årsberetning.
d) Ta stilling til mulige tvister om vilkårene for utbetaling av AFP er tilstede. Hvis enighet i styret ikke oppnås, tiltrer trygdedirektøren eller den denne oppnevner til styret som oppmann.
e) Forøvrig utøve myndighet som er tillagt det i vedtektene.
§ 17 - Særutvalg/delegering.
Styret kan oppnevne særutvalg til behandling av spesielle saker og fastsetter i så fall dets arbeidsoppgaver.
Styret kan delegere nærmere angitte deler av sine oppgaver etter § 16 til et fellessekretariat for FA og Finansforbundet.
§ 18 - Offentlig tilsynsmyndighet.
Sosial- og helsedepartementet oppnevner en tilsynsmann for pensjonsordningen. Departementet gir instruks for tilsynsmannen og fastsetter hans godtgjørelse som utredes med lik andel på FA og Finansforbundet.
§ 19 - Fellessekretariatets oppgaver.
Fellessekretariatet for AFP-ordningen er sekretariat for pensjonsordningens styre og forbereder saker som skal styrebehandles.
Fellessekretariatet behandler og avgjør krav om AFP for så vidt gjelder spørsmålet om de generelle vilkår for pensjon etter vedtektenes kapittel II er oppfylt.
Fellessekretariatet skal videre påse at de individuelle vilkår i §§ 6 og 7 er oppfylt.
Likeledes skal Fellessekretariatet avgjøre hvorvidt avtale om nedtrapping av arbeidsinnsatsen etter § 6 foreligger som forutsatt.
§ 20 - Trygdeadministrasjonens oppgaver.
Rikstrygdeverket (RTV) og trygdekontorene forestår den tekniske administrasjon av AFP-ordningen - registreringen av pensjonister, beregning og utbetalingen av pensjoner m.v.
RTV og trygdekontorene forestår også innkreving av den enkelte arbeidsgivers andel av den samlede pensjon. Se forøvrig § 28.
§ 21 - Klage/anke.
I tilfelle hvor Fellessekretariatet har kommet til at vilkårene for pensjon etter vedtektenes §§ 3 til 7 ikke er til stede, kan avgjørelsen klages inn for pensjonsordningens styre innen 6 uker etter at arbeidstakeren fikk skriftlig underretning om avgjørelsen i saken og om klageadgangen og klagefristen.
Vedtak i de spørsmål som etter § 20 skal avgjøres av trygdeadministrasjonen, kan påklages innen 6 uker etter at skriftlig melding om vedtaket og om klageadgang og klagefrist er kommet fram til vedkommende. Klagen settes fram for trygdekontoret. Ved behandlingen av klagen gjelder bestemmelsene i lov av 16. desember 1966, nr. 9 om anke til Trygderetten, jfr. folketrygdloven § 21-12.
Kapittel V – Saksbehandling
§ 22 - Veiledningsplikt.
Fellessekretariatet skal gi ansatte nødvendig veiledning om AFP-ordningen generelt og vilkårene for uttak av pensjon - særlig spørsmål knyttet til §§ 3 til 7.
Fellessekretariatet, RTV og trygdekontorene skal gi de ansatte veiledning om de øvrige vilkår for rett til AFP og om de plikter som påhviler mottakere av AFP.
§ 23 - Opplysningsplikt.
Den ansatte og arbeidsgiver plikter å gi de opplysninger og attestasjoner som felles-sekretariatet og pensjonsordningens styre, eller trygdeadministrasjonen, etter regelverket trenger for sin behandling av den enkelte sak og for kontroll med innbetalingen av egenandel etter § 27.
§ 24 - Fremsetting av krav.
Den ansatte fremsetter sitt krav om AFP gjennom sin arbeidsgiver på uttakstidspunktet. Kravet settes frem på skjema utarbeidet av RTV i samarbeid med Fellessekretariatet. Skjemaet fås hos arbeidsgiver.
Arbeidsgiveren skal uten unødig opphold sende saken til Fellessekretariatet med de nødvendige opplysninger om vedkommendes ansettelsesforhold.
§ 25 - Fellessekretariatets saksbehandling.
Fellessekretariatet påser at opplysningene om ansettelsesforholdet foreligger og avgjør deretter spørsmålet om vilkårene for pensjon etter vedtektenes §§ 3 til 7 er oppfylt.
Fellessekretariatet påtegner saken og videresender deretter kravet om AFP til trygdekontoret der den ansatte er bosatt. Fremsendelsen til trygdekontoret skal skje så raskt som mulig.
Dersom vilkårene etter vedtektenes §§ 3 til 7 antas ikke å være oppfylt i det konkrete tilfellet, skal den ansatte gis skriftlig underretning om vedtaket med en kort begrunnelse og opp-lysning om klageadgang og klagefrist til pensjonsordningens styre. Ved eventuell klage må saken legges fram for styret uten unødig opphold.
§ 26 - Trygdeadministrasjonens saksbehandling.
Etter mottakelsen av saken skal trygdekontoret påse at det foreligger tilstrekkelig dokumentasjon for så vidt gjelder de vilkår for AFP som etter § 20 skal vurderes i trygdeadministrasjonen. Trygdekontoret skal videre påse at det foreligger en avgjørelse i spørsmålet om forholdet til vilkårene etter vedtektenes §§ 3 til 7.
Vedtak i saker om AFP skal meddeles den ansatte skriftlig. Om vedtaket innebærer at den ansattes krav avslås helt eller delvis av trygdekontoret, skal vedtaket begrunnes. I slike tilfelle skal det også opplyses om klageadgangen og om klagefristen.
Ved trygdeadministrasjonens saksbehandling gjelder ellers saksbehandlingsreglene i folketrygdloven tilsvarende.
Kapittel VI – Finansiering
§ 27 - Finansiering.
Utgiftene til AFP-ordningen fordeles mellom staten og arbeidsgiverne. Statens andel av utgiftene fastlegges i samsvar med bestemmelsene i Lov om statstilskott til ordninger for avtalefestet pensjon. AFP-tillegget på kr. 1.700,- pr. måned dekkes fullt ut av arbeidsgiverne. Arbeidsgivers andel av pensjonene, inkludert AFP-tillegget, sikres gjennom en særskilt samlet bankgaranti fra B.A.F. og Forsikringsselskapenes Arbeidsgiverforening (nå fusjonert til Finansnæringens Arbeidsgiverforening) på bakgrunn av de enkelte bedrifters garantier.
Garantien skal dekke de utgifter til AFP som er aktuelle i perioden etter et eventuelt opphør eller uttreden av pensjonsordningen, og ellers i de tilfelle bedriften ikke selv oppfyller sine forpliktelser i henhold til ordningen.
Den enkelte bedrifts egenandel, knyttet til hver ansatt som er fylt 64 år og som benytter seg av ordningen, utgjør 60 prosent av den pensjon som fremgår av § 10 i vedtektene. I tillegg dekker bedriften AFP-tillegget. For pensjonerte ansatte etter fylte 62 år og frem til fylte 64 år dekkes pensjon, inkludert AFP-tillegget i sin helhet av arbeidsgiver.
Har den ansatte på uttakstidspunktet for AFP flere ansettelsesforhold som gir rett til AFP etter ordningen i bank- og finansnæringen, skal egenandelen fordeles forholdsmessig mellom arbeidsgiverne.
For ansatte som på uttakstidspunktet for AFP har flere arbeidsforhold, kan styret redusere egenandelen om vedkommende har vært ansatt i mindre enn 50 prosent i forhold til full stilling i det arbeidsforholdet som gir rett til AFP.
Skyldig bidrag til ordningen er tvangsgrunnlag for utlegg.
Alle fremtidige krav mot arbeidsgiveren ihht. vedtektene forfaller straks beslutning om oppløsning av bedriften er truffet.
Dersom en bedrift som har løpende bidragsforpliktelser til ordningen overtas av nye eiere, blir den nye eieren ansvarlig for å betale dette. Bedriften har ansvaret for å informere den nye eieren om dette.
§ 28 - Avregning mellom RTV og den enkelte bedrift.
RTV krever inn arbeidsgivers andel av pensjonen, inklusive AFP-tillegget, etterskuddsvis en gang pr. kvartal.
Dersom pensjonsutgiftene i en periode overstiger summen av innbetalt andel og statstilskott, kan RTV kreve inn en forhøyet andel i neste periode.
Dersom arbeidsgivers andel ikke blir betalt innen 6 mnd, trer B.A.F./FA?s (nå Finansnæringens Arbeidsgiverforenings) garanti inn. Av for sent innbetalt egenandel svares morarenter fra forfallsdag.
Kapittel VII - Ikrafttreden m.v.
§ 29 - Godkjenning av endringer.
Endringer i vedtektene må godkjennes av Sosial- og helsedepartementet.
§ 30 - Ikrafttreden.
Vedtektene her trådte i kraft den 1. januar 1995. Sist endret og godkjent av Sosial- og helsedepartementet den 19. oktober 2000
Endringene trer i kraft 1. august 2000.