Rundskriv

§ 2-1 Personer som er bosatt i Norge

Utarbeidet av Rikstrygdeverket, Internasjonalt kontor

Endret 09.10.2008 Av NAV Drift og utvikling, Pensjon og ytelser

Sist endret 21.03.2009 jf. overskriftene:

3.3 Flyktninger

Trygdedekning for flyktninger

Generell kommentar

Paragrafen inneholder hovedbestemmelsene om pliktig medlemskap. Om en person skal anses bosatt etter folketrygdloven er definert i loven og må i prinsippet avgjøres uavhengig av om vedkommende er bosatt etter andre norske myndigheters vurdering. For eksempel vil skattemyndighetene og utlendingsmyndighetene kunne legge et annet bostedsbegrep til grunn enn det som følger av folketrygdloven.

§ 2-1 Første ledd - Hovedregel

Etter første ledd er den som er bosatt i Norge medlem i trygden. Hvem som regnes som bosatt følger av paragrafens andre, tredje og fjerde ledd.

I Norge

Folketrygdloven inneholder ikke bestemmelser om hvilke områder Norge omfatter.

I tillegg til det egentlige Norge og det norske territorialfarvann, fastsatt ved kanselli-promemoria av 25. februar 1812, er også Svalbard og Jan Mayen en del av kongeriket Norge i henhold til lov av 17. juli 1925 nr. 11 og av 27. februar 1930 nr. 2.

Norsk sosiallovgivning gjelder imidlertid bare på Svalbard, Jan Mayen og i norske biland i den utstrekning dette er særskilt fastsatt (samme lovers § 2). Anvendelsen av folketrygdloven i disse områdene er regulert i folketrygdloven § 2-3 .

Norske skip og norske fiskefartøyer utenfor territorialgrensen er ikke “i Norge”. Heller ikke den norske delen av kontinentalsokkelen utenfor territorialgrensen er “i Norge”, men arbeid på sokkelen er regulert i folketrygdloven § 2-4 .

Særlig om lottfiskere bosatt i Norge som arbeider på fiskefartøy registrert i utlandet

Hovedregler

I 1981 og 1989 bestemte Sosialdepartementet at lottfiskere bosatt i Norge, fortsatt skulle være pliktig medlemmer i trygden når de arbeider på fiskefartøy registrert i utlandet.

Lottfiskere er fiskere som får en stor del av inntekten sin ved lott. De regnes som selvstendig næringsdrivende i forhold til folketrygden.

For å bli medlem i trygden er det et vilkår at fiskerne er skattlagt i Norge og at de selv ønsker medlemskap. De av fiskerne som ikke ønsker å være medlem, kan ikke pålegges dette. I slike tilfeller kan trygdekontoret underrette ligningskontoret om at vedkommende ikke er medlem i trygden i arbeidsperiodene.

Fiskere på fiskefartøy registrert i land som Norge har trygdeavtale med, kan bli medlemmer i trygden i arbeidsperiodene bare dersom de ikke er med i trygden i flagglandet.

Lottfiskere bosatt i Norge i arbeid på norskregistert fartøy betaler produktavgift av fartøyets fangst, jf. § 23-5 , og er oppført på blad B i fiskermanntallet. Dette gir dem rettigheter etter særordningene for fiskere som omfatter trygdeavgift, sykepenger, yrkesskadedekning og arbeidsløshetstrygd som for arbeidstakere.

Lottfiskere på utenlandsregistrerte fartøy kunne tidligere ikke oppføres på blad B i fiskermanntallet. Det gjaldt selv om de var pliktig medlem i trygden som bosatt i friperiodene.

Med virkning fra 1. januar 1991 ble det tatt inn en unntaksbestemmelse i forskriften om fiskermanntallet, slik at også fiskere på utenlandsregistrerte fartøy kan oppføres på blad B.

Vilkårene for at fiskere på utenlandsregistrerte fartøy kan oppføres på blad B har, foruten de vanlige krav om omfanget av virksomheten som fisker, vært frivillig innbetaling av produktavgift av fartøyets fangst. Slik frivillig innbetaling har det vært lite av i praksis. Det er etablert en viss praksis for å anse innbetaling av trygdeavgift som selvstendig næringsdrivende (gjennom de senere år 10,7 %) som tilstrekkelig grunnlag for at fiskere oppført på fiskermanntallets blad B etter unntaksbestemmelsen i manntallsforskriften, likevel, slik loven er i dag, må ha rett til de trygdefordeler som er knyttet til blad B-oppføring. Reglene om fiskermanntallsordningen og produktavgiften er for tiden til vurdering i Sosial- og helsedepartementet og Fiskeridepartmentet. Inntil videre er denne praksis godtatt av Rikstrygdeverket.

Særlig om EØS og Norden

For norske fiskere bosatt i Norge som arbeider på fartøy registrert i andre EØS-land gjelder andre regler. Etter artikkel 13 nr. 2 bokstav c i forordning 1408/71 blir EØS-borgere som arbeider på skip underlagt lovgivningen i flagglandet.

Det samme gjelder tredjelandsborgere, dvs. statsborgere i land utenfor EØS, som er fiskere bosatt i Norge, når de arbeider på fartøy registrert i et annet nordisk land og nordiske fiskere bosatt i Norge i arbeid på fartøy registrert på Færøyene, Grønland og Åland (som alle er utenfor EØS), jf. bestemmelsene i Nordisk konvensjon om trygd artikkel 3 nr. 2, jf. artikkel 28.

Når fiskerne er medlemmer i trygden i flagglandet, har de rettigheter og er avgiftspliktige der. Så lenge de er med i trygden i det andre landet, har de ikke rettigheter som medlem i folketrygden, heller ikke om de fortsatt skulle stå på blad B.

Fra hovedregelen i artikkel 13 nr. 2 bokstav c i forordning 1408/71 om trygd i flagglandet, er det i artikkel 14b gitt visse unntak. Disse antas lite aktuelle for fiskere.

Mer praktisk er unntak avtalt mellom to land etter artikkel 17. Etter denne bestemmelsen kan det avtales at lovvalget til fordel for enkeltpersoner eller grupper av personer skal være et annet enn det som følger av de øvrige lovvalgsreglene i forordningen. Slike avtaler kan gjøres også for tredjelandsborgere som er fiskere bosatt i Norge når de arbeider på fartøy registrert i et annet nordisk land, eller på Færøyene, Grønland eller Åland i forhold til nordiske fiskere, jf. den nordiske konvensjon artikkel 7 og 8. At en person skal være medlem i trygden i et annet land etter avtale, dokumenteres med blankett E 101, eventuelt N 101 for de personer den nordiske konvensjonen gjelder for, utstedt av trygdemyndighetene der.

Mellom de nordiske land er man enige om å se positivt på anmodninger om artikkel 17-avtaler for fiskere bosatt i et nordisk land, som ønsker fortsatt medlemskap i trygden i bostedslandet istedenfor hyppig skifte av trygdetilknytning, når de gjennom året arbeider på fartøy registrert i to eller flere nordiske land.

Dersom det gjøres slikt unntak for bestemte fiskere bosatt i Norge, vil disse ha trygderettigheter og være avgiftspliktige som om de arbeidet på norskregistrert fartøy, også for inntekten de har av fisket på det utenlandske fartøyet. Slike fiskere skal derfor betale trygdeavgift som arbeidstakere (mellomsats, jf. § 23-3 ). Til forskjell fra det som gjelder for fiskere på fartøy registrert utenfor EØS, se foran, antas det at man ikke kan ilegge fiskeren noen tilleggsavgift fordi det ikke betales produktavgift til folketrygden av det utenlandske EØS-fartøyets fangst.

For nordiske fiskere bosatt i Norge som arbeider på fartøy registrert i andre EØS-land eller på Færøyene, Grønland og Åland og for tredjelandsborgere bosatt i Norge som er fiskere på fartøy registrert i et annet nordisk land, er det Folketrygdkontoret for utenlandssaker som er gitt myndighet til å inngå artikkel 17-avtaler, dersom de ønsker å opprettholde medlemskapet i trygden. Det er ingen særlige formkrav til slike avtaler som normalt inngås ved en enkel brevveksling mellom de institusjoner i de berørte land som er gitt myndighet til å inngå dem.

Når det gjelder utenlandske statsborgere i arbeid på norskregisterte fiskefartøy, er deres trygdeforhold omtalt i merknadene til § 2-6 første ledd bokstav b.

§ 2-1 Andre ledd - Hvem regnes som bosatt i Norge?

Andre ledd inneholder hovedregelen om hvem som regnes som bosatt.

Ved flytting fra andre nordiske land følges normalt folkeregistreringen ved avgjørelsen av om en person skal anses bosatt i Norge i forhold til folketrygdloven, jf. Nordisk konvensjon om trygd artikkel 1 bokstav i.

Den som kommer til Norge

Generelt

En person regnes som bosatt i forhold til folketrygden fra ankomsten til Norge dersom vedkommende har til hensikt å bli her i minst 12 måneder, eller dersom oppholdet faktisk har vart i minst 12 måneder. Dette gjelder selv om det er på det rene at personen skal forlate landet for godt etter vel ett år.

Bestemmelsen ser på den enkeltes hensikt eller subjektive oppfatning. Det er imidlertid en forutsetning at denne oppfatning støttes av objektive kriterier. Dette innebærer bl.a. at det må være mulig for vedkommende å oppholde seg i Norge i 12 måneder. Andre ledd må derfor ses i sammenheng med tredje ledd som stiller krav om lovlig opphold.

I en del tilfeller må trygdeetaten ta standpunkt til bostedsspørsmålet før det er gått 12 måneder fra vedkommende kom hit. Det blir en skjønnsmessig vurdering der følgende objektive momenter må tillegges vekt: Har personen etablert et hjem i Norge, har vedkommende sin nærmeste familie med, hva er formålet med oppholdet, er det etablert et tilstrekkelig varig arbeidsforhold osv. Et viktig moment er også om personen det gjelder ikke lenger har tilknytning til det eller de land vedkommende kommer fra. Det skal legges vekt på hvordan situasjonen objektivt må vurderes, om man ut fra de faktiske forhold må regne det som overveiende sannsynlig at vedkommende vil bli her i mer enn ett år. Vedkommendes subjektive uttalelser om sine hensikter kan ikke tillegges avgjørende vekt, med mindre de støttes av objektive forhold som nevnt.

Noen særlige situasjoner og grupper beskrives nedenfor under følgende overskrifter:

1. Barn som er født eller adoptert i utlandet

Barn som er født i utlandet regnes som bosatt og pliktig medlem i trygden fra fødselen når moren er medlem i trygden som bosatt fordi oppholdet i utlandet ikke skal vare utover 12 måneder.

Barn som adopteres i utlandet etter norsk lov under opphold som ikke skal vare utover 12 måneder for adoptivforeldrene, regnes som bosatt og pliktig medlem i trygden fra adopsjonstidspunktet, dvs. fra foreldrene overtar omsorgen for barnet.

Utenlandske adoptivbarn som ikke hentes av adoptivforeldrene, regnes som bosatt og medlem i trygden fra de kommer til Norge.

2. Personer som kommer syke til Norge

Det har ingen betydning for vurderingen av spørsmålet om bosted eller oppholdssted om det er sannsynlig at en person som kommer syk hit kan leve i 12 måneder etter ankomst. Dersom tilknytningen til utlandet er brutt og hensikten er å bosette seg i Norge for godt, anses vedkommende som bosatt i Norge fra ankomsten.

3. Den som kommer til Norge pga. politisk uro, krigstilstander eller andre katastrofelignende situasjoner i hjemlandet

I forhold til trygdereglene er det viktig å skille mellom fire hovedgrupper av utlendinger som kommer til Norge pga. politisk uro, krigstilstander eller andre katastrofelignende situasjoner i hjemlandet:

 

3.1	Asylsøkere omhandlet i § 2-16 , som har en egen begrenset trygdedekning mens søknaden om asyl er under behandling. Se for øvrig § 2-16 med merknader.
3.2	Statsløse, som de vanlige reglene i folketrygdloven gjelder for.
3.3	Flyktninger definert i folketrygdloven § 1-7 , som er gitt en del særlige rettigheter i folketrygdlovens stønadskapitler og i EØS-avtalen, se oversikten nedenfor.
3.4	Personer med flyktningelignende utgangspunkt, dvs. personer med midlertidig kollektiv beskyttelse, opphold på humanitært grunnlag og lignende, som de vanlige reglene i folketrygdloven gjelder for, se nærmere om dette nedenfor.

 

3.3 Flyktninger

[Endret 3/09]

En person som har fått innvilget asyl eller har fått reisebevis for utlendinger av Utlendingsdirektoratet (UDI), etter utlendingsloven § 19, får status som flyktning i forhold til folketrygdloven, jf. § 1-7 . NAV skal bare legge til grunn at en person har slik flyktningstatus når det er bekreftet av UDI med angitt dato for vedtaket.

Det gjelder ingen særlige regler om medlemskap i trygden for flyktninger. De vil normalt fylle vilkårene for å være medlemmer i trygden som bosatte ut fra den oppholdstillatelsen de har fått, selv om det ikke er endelig avklart om de virkelig kommer til å bli her minst 12 måneder.

Flyktninger som er i Norge i transitt, kan ikke anses som bosatt, men de kan gis frivillig medlemskap i trygden etter § 2-7 .

Trygdedekning for flyktninger

[Endret 3/01, 3/09]

Flyktninger har en del særlige rettigheter i folketrygdlovens stønadskapitler. Det viktigste er at de er unntatt fra inngangsvilkår om å ha vært medlem i trygden en viss tid før stønadstilfellet inntreffer og at det ses bort fra manglende trygdetid ved beregningen av grunnytelser. En flykting som fyller de medisinske og ervervsmessige vilkår for uførepensjon vil derfor kunne få full minstepensjon som ufør fra måneden etter UDIs vedtak.

Med hensyn til manglende trygdetid, gir § 3-2 sjette ledd flyktninger rett til full grunnpensjon uavhengig av trygdetid. Når det gjelder unntak fra inngangsvilkårene, se bestemmelsene på de enkelte stønadsområder: § 10-2 tredje ledd (rehabiliteringspenger), § 11-2 tredje ledd (attføringspenger), § 12-2 andre ledd (uførepensjon), § 15-2 andre ledd (stønad til enslig mor eller far), § 17-3 første ledd bokstav c og tredje ledd (gjenlevendepensjon) og § 18-2 tredje ledd (barnepensjon). Flyktninger som er født før 1937 har også rett til beregning av eventuell tilleggspensjon etter reglene om overkompensasjon i § 3-9 uten krav om trygdetid før 1967, jf. § 3-9 tredje ledd.

Eventuelle ytelser etter de gunstigere beregningsreglene for flyktninger, skal ikke omregnes i tilfeller der vedkommende senere blir norsk statsborger, og fortsatt oppholder seg i Norge eller fortsatt er medlem i trygden under utenlandsopphold. Tilsvarende må gjelde når en flyktning blir norsk statsborger før det søkes om pensjon. Det avgjørende for å bruke de gunstigere beregningsreglene er at vedkommende opprinnelig fikk opphold som flyktning og har vært medlem i trygden siden.

Pensjon beregnet på grunnlag av de gunstigere beregningsreglene ytes under opphold i Norge. Under opphold i utlandet gjelder de bare dersom vedkommende fortsatt er medlem i trygden, jf. § 12-3 fjerde ledd. Ved flytting fra Norge må pensjonen omregnes til ytelse etter vanlige regler for opptjening av trygdetid og utbetaling til utlandet. Dette gjelder også ved flytting til andre EØS-land.

Ved midlertidig opphold (dvs. inntil 12 måneder) i andre EØS-land har flyktninger som er medlem i trygden rett til stønad til helsetjenester etter EØS-reglene og Helsetrygdkort fra Norge. Ved midlertidig opphold i utlandet ellers har flyktninger i likhet med andre bosatte rett til dekning etter § 5-24 .

Se for øvrig merknadene til § 1-7 .

3.4 Personer med flyktningelignende utgangspunkt

Personer med midlertidig kollektiv beskyttelse og med opphold på humanitært grunnlag hører inn her.

Disse gruppene går ikke inn under definisjonen av flyktninger gitt i folketrygdloven § 1‑7 , og de er ikke definert som noen egen gruppe i loven.

De vanlige regler i folketrygdloven vil derfor gjelde for disse.

Nedenfor gis en oversikt over de regler som gjelder for denne gruppen, under følgende overskrifter:

3.4.1 Midlertidig kollektiv beskyttelse

Midlertidig kollektiv beskyttelse gis til grupper av personer, uten individuell vurdering av den enkelte, i forbindelse med massefluktsituasjoner, slik som bl.a. forårsaket av krigshandlingene i Bosnia og Kosovo. Eventuelle individuelle asylsøknader stilles i bero i den tiden de har midlertidig beskyttelse. Beskyttelsen gir oppholds- og arbeidstillatelse her for 12 måneder om gangen, slik at vedkommende vil fylle vilkårene for å bli pliktig medlem i trygden som bosatt i henhold til § 2-1 . Dette gir rett til ytelser fra folketrygdloven etter vanlige regler.

I de tilfeller det gis midlertidig kollektiv beskyttelse for 12 måneder til personer som tidligere har hatt status som vanlige asylsøkere, er det bestemt at medlemskapet som bosatt skal gjelde fra datoen for vedtaket om beskyttelse, og ikke fra ankomsten til Norge. De som er gitt midlertidig beskyttelse for 12 måneder uten forutgående opphold som asylsøker, regnes som medlem som bosatt fra ankomsten til Norge.

Medlemskapet opprettholdes så lenge vedkommende fyller lovens generelle vilkår for pliktig medlemskap, jf. § 2-14 .

Særlig om personer fra Kosovo

Ved Regjeringsvedtak ble det bestemt at asylsøkere og flyktninger fra Kosovo skulle gis midlertidig kollektiv beskyttelse i Norge med virkning fra 30. april 1999. Beskyttelsen ble gitt alle flyktninger og asylsøkere fra Kosovo, både de som kom fra Kosovo og de som allerede oppholdt seg i Norge og som hadde en ubehandlet sak eller hadde fått avslag på søknad om opphold her.

Personene omfattet av Regjeringsvedtaket skal regnes som pliktige medlemmer i trygden som bosatte i henhold til § 2-1 fra datoen for vedtaket om beskyttelse. Fra 30. april 1999 har de rett til ytelser og stønad etter folketrygdloven som beskrevet ovenfor for personer som har midlertidig kollektiv beskyttelse. Dette virkningstidspunktet gjelder både de som kom fra Kosovo og de som allerede oppholdt seg i Norge og som hadde en ubehandlet sak eller hadde fått avslag på søknad om opphold her.

Fra 6. august 1999 ble den kollektive beskyttelsen opphevet og omgjort til oppholds- og arbeidstillatelse for ett år. Oppholds- og arbeidstillatelsen er gitt kollektivt. Personer som ønsker opphold utover dette året, må søke på individuelt grunnlag. De som allerede hadde fått kollektiv beskyttelse må regnes som medlemmer som bosatte også etter omgjøringen, og beholder sine rettigheter i trygden inntil medlemskapet eventuelt opphører etter reglene i § 2-14 .

Senere ankomne personer fra Kosovo som ikke har vært omfattet av den midlertidige beskyttelsen, vurderes på vanlig individuelt grunnlag. Er de asylsøkere, gjelder de vanlige regler om dekning for asylsøkere. Se for øvrig § 2-16 med merknader.

Særlig om personer fra Bosnia

En tilsvarende ordning med midlertidig kollektiv beskyttelse for asylsøkere og flyktninger fra Bosnia som kom i gang i 1994 ble opphevet tidligere i 1999. De som allerede var gitt kollektiv beskyttelse må regnes som medlemmer som bosatte også etter opphøret av beskyttelsen, og beholder sine rettigheter i trygden inntil medlemskapet eventuelt opphører etter reglene i § 2-14 .

3.4.2 Opphold på humanitært grunnlag

Personer som får opphold på humanitært grunnlag, er personer som har fått avslag på sin søknad om asyl, men som likevel får lov til å bli i landet av sterke humanitære grunner.

Dersom det er gitt opphold på humanitært grunnlag for minst 12 måneder, blir vedkommende pliktig medlem i trygden som bosatt i henhold til § 2-1 fra datoen for UDI's vedtak. Dette gir rett til ytelser fra folketrygdloven etter de vanlige regler.

Om virkningen av helt kortvarige oppholdstillatelser og betydningen av tiden som asylsøker når oppholdstillatelse er gitt, se asylsøkerforskriften § 2 andre ledd med merknader.

3.4.3 Trygdedekning for personer med flyktningelignende utgangspunkt

Både personer som får midlertidig kollektiv beskyttelse og de som får opphold på humanitært grunnlag, vil som regel ha rett til ytelser fra folketrygdloven etter vanlige regler.

Engangsstønad ved fødsel og adopsjon.

I motsetning til asylsøkere, har personer med flyktninglignende utgangspunkt rett til engangsstønad ved fødsel og adopsjon.

Stønad til helsetjenester under midlertidig opphold i utlandet

I motsetning til asylsøkere har personer med flyktninglignende utgangspunkt, som er pliktig medlem i trygden etter § 2-1 , rett til stønad til helsetjenester etter § 5-24 under midlertidig opphold i utlandet. Da de faller utenfor trygdekoordineringsreglene i EØS-avtalen, har de rett til stønad etter § 5-24 også ved midlertidig opphold i andre EØS-land.

Unntak fra § 5-26 for personer som får midlertidig kollektiv beskyttelse

De som har fått midlertidig kollektiv beskyttelse må anses å ha fått unntak fra hovedregelen i folketrygdloven § 5-26 , slik at stønad kan ytes også for sykdom inntrådt før vedkommende ble medlem i trygden.

Den som forlater Norge

Medlemskap som bosatt opphører ved avreisen fra Norge når vedkommende tar opphold i utlandet som skal vare mer enn 12 måneder, jf. § 2-14 . Det ses bort fra eventuelle kortvarige besøk i Norge i denne tiden.

I mange tilfeller er det klart at en person som forlater Norge ikke lenger kan anses som bosatt her. Den som avvikler sin direkte tilknytning til Norge og etablerer bosted i utlandet med sin familie uten planer om å komme tilbake, er klart ikke lenger bosatt i Norge.

Ved bedømmelsen av om en person er bosatt, må det legges til grunn hvilke realistiske planer vedkommende har. Dersom disse planene endres, får dette som hovedregel ikke virkning for vurderingen av tiden før planene ble endret. Som eksempel kan nevnes at en person har tenkt å være borte fra Norge i ca. to år. Han blir imidlertid syk før ett år er gått og kommer tilbake til Norge. Han anses da ikke for å ha vært bosatt i Norge i denne tiden. Omvendt har en person i relasjon til trygden vært bosatt under midlertidig opphold i utlandet, selv om det senere blir klart at oppholdet kommer til å vare mer enn 12 måneder. Vedkommende anses ikke lenger for bosatt fra det tidspunkt de nye faktiske forhold er på det rene.

Se for øvrig bestemmelsene om opphør av pliktig medlemskap i § 2-14 med merknader.

§ 2-1 Tredje ledd - Lovlig opphold i Norge

[Endret 10/08]

Bestemmelsen i tredje ledd krever at det foreligger oppholdstillatelse eller annet lovlig grunnlag for oppholdet. Dette vilkåret skal forhindre at personer som kommer til Norge og oppholder seg ulovlig i landet, blir medlemmer i folketrygden og får rett til ytelser her. Etter gjeldende bestemmelser i utlendingsloven av 24. juni 1988 er det nødvendig med oppholdstillatelse for utenlandske statsborgere som tar opphold i Norge lenger enn tre måneder. Statsborgere fra Danmark, Finland, Island og Sverige er unntatt fra kravet om oppholdstillatelse.

Som lovlig opphold regnes perioder med formell oppholdstillatelse og eventuelle perioder der UDI eller politiet bekrefter at vedkommende har lovlig opphold på annet grunnlag. Dette gjelder både ved første gangs søknad om oppholdstillatelse og ved senere søknad om forlengelse.

Oppholdstillatelse gis normalt med virkning fremover i tid, og ikke med tilbakevirkning. I tilfeller, for eksempel i forlengelsessaker, der det går en tid fra søknaden er levert og til vedtaket om oppholdstillatelse foreligger, vil det kunne forekomme at søkeren i en periode faktisk oppholder seg her uten gyldig oppholdstillatelse. Dersom norske myndigheter ikke tar skritt for å utvise vedkommende, dvs. at vedkommende får oppholde seg i Norge i den aktuelle perioden, innebærer dette at oppholdet i denne perioden ikke skal anses som ulovlig i forhold til vilkåret i § 2-1 tredje ledd.

EØS-avtalen og EFTA-konvensjonen gir statsborgere fra EØS- og EFTA-land adgang til å reise inn i Norge og ta arbeid her i inntil tre måneder uten å måtte ha tillatelse. Dersom oppholdet skal vare ut over tre måneder kan de sette fram søknad om oppholdstillatelse etter ankomsten til Norge. Dersom disse utfører arbeid i Norge, blir de omfattet av norsk lovgivning og medlemmer i trygden såfremt EØS-avtalens trygdebestemmelser fastslår noe annet, jf. rundskriv hovednummer 40, 40-02 .

Ikke yrkesaktive statsborgere fra EØS-land har på visse vilkår krav på oppholdstilatelse. Oppholdstilatelsen vil i enkelte tilfelle bare gis under forutsetning av at vedkommende har annen tilfredsstillende trygdedekning, jf. § 2-13 andre ledd med forskrift av 15. april 1997 nr. 314. For utenlandske statsborgere som må ha oppholdstillatelse for lovlig å kunne oppholde seg i Norge, er det en forutsetning at de har fått slik tillatelse for det nødvendige tidsrom, det vil si slik at de vil ha lovlig opphold her i tilsammen ett år eller mer, eller at fremmedkontrollmyndighetene (politiet) bekrefter at vedkommende vil kunne regne med å få forlenget sin oppholdstillatelse slik at den samlede oppholdstid i Norge vil overstige ett år.

Er ikke oppholdstillatelse allerede gitt når vedkommende kommer til Norge, kan personen ikke regnes som medlem som bosatt før slik tillatelse eventuelt blir gitt. Viser det seg senere at vedkommende får oppholdstillatelse for det nødvendige tidsrom, regnes personen som bosatt fra ankomsten. Dersom UDI/politiet bekrefter at vedkommende har oppholdt seg lovlig i Norge i påvente av vedtak om oppholdstillatelse, anses personen som bosatt her fra ankomsttidspunktet. Da vedtak om oppholdstillatelse normalt ikke gis med tilbakevirkning, vil det ikke foreligge noen oppholdstillatelse for tidsrommet fra ankomst til vedtak. I forhold til folketrygdloven § 2-1 tredje ledd anses vedkommende likevel for å ha hatt lovlig opphold i denne perioden. Dersom UDI/politiet anser at vedkommende har hatt lovlig opphold fra et senere tidspunkt enn ankomsttidspunktet, for eksempel fra søknadstidspunktet, skal dette tidspunktet legges til grunn.

Dersom det er gitt oppholdstillatelse slik at perioden med lovlig opphold blir kortere enn ett år, må en vente til det eventuelt er gitt forlengelse som gir rett til opphold i minst ett år tilsammen, regnet fra ankomsten.

Er det ved ankomsten til Norge meningen å bli her under ett år, men vedkommende faktisk blir her utover ett år, blir personen medlem fra ett år passeres, eller fra det tidligere tidspunkt da det ble klart at oppholdet ville bli ett år eller lenger. Medlemskapet regnes ikke fra ankomsten i slike tilfeller.

Dersom oppholdstillatelse er gitt for ett år, må en i praksis normalt kunne legge til grunn at vedkommende er medlem som bosatt, uten nærmere undersøkelser om tillatelsen vil bli utnyttet helt til siste dag.

Det lokale politikammer gir opplysninger om en persons oppholdstillatelse og/eller arbeidstillatelse.

§ 2-1 Fjerde ledd første punktum - Midlertidig fravær som ikke er ment å vare mer enn 12 måneder

I fjerde ledd er det presisert at medlemskapet opprettholdes dersom utenlandsoppholdet er ment å vare under 12 måneder. I slike tilfeller anses vedkommende fortsatt som bosatt i Norge.

Etter praksis faller ikke medlemskapet bort dersom et midlertidig opphold, som er ment å vare under 12 måneder, varer lenger når grunnen er uforutsette omstendigheter som for eksempel sykdom eller skade som hindrer hjemreise.

Ved opphold i utlandet i forbindelse med godkjent behandling, jf. § 5-22 , skal vedkommende fortsatt regnes som bosatt. Medlemskapet opprettholdes i slike tilfeller i henhold til § 2-1 fjerde ledd første punktum, selv om oppholdet varer lenger enn ett år.

Når det skal avgjøres om et opphold i utlandet er midlertidig eller ikke, ses det bort fra ferie- og besøksopphold i Norge. Et utenlandsopphold som for eksempel er ment å vare i to år, vil derfor ikke kunne anses som to midlertidige opphold om vedkommende skulle ta ferie- eller besøksopphold i Norge etter ett år.

Vurderingen av om et utenlandsopphold er midlertidig eller ikke må foretas forskuddsvis, ut fra de planer som foreligger ved avreisen. På et hvilket som helst tidspunkt etter avreisen vil imidlertid utsiktene for oppholdets varighet kunne endre seg, slik at utenlandsoppholdet ikke lenger kan anses som midlertidig. I tilfeller der medlemskapet ikke allerede er opphørt på grunn av arbeid, jf. § 2-14 fjerde ledd, må medlemskapet da anses å opphøre på det tidspunkt etter avreisen da det blir klart at oppholdet likevel ikke blir midlertidig. I denne sammenheng bør medlemmet innrømmes en margin for rimelige misforståelser.

Den som skal være borte fra Norge under 12 måneder, anses hele tiden som bosatt i Norge. Medlemskapet kan likevel opphøre dersom vedkommende tar arbeid i utlandet, jf. § 2-14 første ledd.

§ 2-1 Fjerde ledd andre punktum - Personer som vekselvis oppholder seg i Norge og i utlandet

For personer som skal oppholde seg vekselvis i utlandet og i Norge, opphører medlemskapet på det tidspunkt det er, eller blir, klart at vedkommende kommer til å oppholde seg i utlandet mer enn seks måneder per år i to eller flere påfølgende år.

Personer som oppholder seg i Norge i mer enn seks måneder i året, i to eller flere påfølgende år, regnes som bosatt i Norge. De har sammenhengende medlemskap både under oppholdene i Norge og i utlandet. Det er en forutsetning at medlemskapet ikke opphører under utenlandsoppholdene på grunn av arbeid.

Personer som oppholder seg i utlandet i mer enn seks måneder i året, i to eller flere påfølgende år, regnes ikke som bosatt i Norge. De er derfor heller ikke pliktige medlemmer, verken under oppholdene i utlandet eller under oppholdene i Norge. Forutsetningen er at de ikke er pliktige medlemmer som arbeidstakere i Norge etter § 2-2 . Er vilkårene for medlemskap som arbeidstakere oppfylt, vil de imidlertid etter søknad kunne bli frivillig medlem under oppholdene i utlandet etter § 2-8 .

Personer som er bosatt i Norge mens de arbeider i utlandet, for eksempel langtransportsjåfører og lignende, eller på norskregistrert skip i utenriksfart, regnes som fortsatt bosatt i Norge dersom de gjennomgående tilbringer mer av sin fritid her enn i utlandet. Dette gjelder selv om arbeidsperiodene i utlandet gjennomgående utgjør mer enn halve året. I disse tilfellene vil det være tilstrekkelig at den enkelte arbeidsperiode i utlandet ikke overstiger 12 måneder.

Arbeid i utlandet eller på et skip som er registrert i utlandet for en arbeidsgiver som har plikt til å betale arbeidsgiveravgift

Når det gjelder bosatte som er i arbeid i utlandet eller på et skip som er registrert i utlandet, for en arbeidsgiver som har plikt til å betale arbeidsgiveravgift, se § 2-14 fjerde ledd andre punktum.

Rett til stønad ved helsetjenester under midlertidig opphold i utlandet

Når det gjelder rett til stønad ved helsetjenester under midlertidig opphold i utlandet, se § 5-24 med merknader. Vedrørende studenter, se også § 2-5 første ledd bokstav i.