Rundskriv
Hovednr. 40 - Kapittel16 - Ytelser til tidligere familiepleier
Utarbeidet av Rikstrygdeverket Pensjonskontoret 15.02.01
16.1 - Generelt
EØS - avtalen har begrenset betydning for tidligere familiepleiere, ettersom forordningen bare omfatter personer som er eller har vært yrkesaktive.
Bestemmelsene om fri eksport av pensjonsytelser i Nordisk konvensjon om trygd åpner imidlertid for utbetaling av pensjon/overgangsstønad til tidligere familiepleier som er nordisk statsborger og bosetter seg i et annet EØS - land.
16.2 - Kravet til forutgående medlemskap
Folketrygdloven § 16 - 2 krever som hovedregel at familiepleieren var medlem i folketrygden i minst tre år fram til pleieforholdet opphørte. Familiepleieren må i dette tidsrommet ha utført nødvendig tilsyn og pleie av et omfang som i det vesentlige har forhindret vedkommende i å forsørge seg selv ved annet arbeid, jf. folketrygdloven § 16 - 5 første ledd. Det vil dermed bare være i land med bostedsbasert trygdemedlemskap at en person som ikke er i inntektsgivende arbeid vil være selvstendig medlem i trygden. Som en følge av dette, vil medlemskap i et av de andre nordiske land kunne likestilles med medlemskap i folketrygden, forutsatt at den tidligere familiepleieren har hatt minst tre års bosetting i Norge, jf. artikkel 11 i den nordiske konvensjonen om trygd.
Kravet om forutgående medlemskap er imidlertid bare ett av flere krav som stilles for at det skal kunne gis ytelser til en tidligere familiepleier. Det stilles bl.a. også krav om at den som ble pleid mottok pensjon fra folketrygden eller var medlem i folketrygden med et medlemskap som omfatter pensjonskapitlene, jf. folketrygdloven § 16 - 5 første ledd. Forordningen har ingen regler om likestilling av pensjonsperioder eller medlemskapsperioder for denne gruppen. Dette medfører i praksis at dersom pleieforholdet ikke har foregått mens den pleiede bodde i Norge, må pleieforholdet ha foregått i et tidsrom da han/hun mottok pensjon fra folketrygden under opphold i utlandet, og familiepleieren må i samme tidsrom ha vært medlem i folketrygden med et medlemskap som omfattet pensjonskapitlene eller hatt tilsvarende medlemskap i det EØS - land der pleien av pensjonisten foregikk.
Det kreves videre at pleien var nødvendig og at pleieforholdet har hatt en varighet på minst fem år, jf. § 16 - 5 første ledd.
Alle disse kravene medfører i praksis at forordningens regler i liten utstrekning gjør det mulig å gjøre unntak fra folketrygdlovens regler om ytelser til tidligere familiepleiere.
Det kreves dessuten at pleieforholdet har ført til at familiepleieren ikke kan forsørge seg selv ved eget arbeid og at vedkommende for øvrig ikke har tilstrekkelige midler til livsopphold, jf. § 16 - 6 . Dette medfører f.eks. at en person som mottar pensjon fra et annet EØS - land ikke vil fylle vilkårene i folketrygdloven for rett til ytelser som tidligere familiepleier.
16.3 - Vilkåret om fortsatt medlemskap
Folketrygdloven § 16 - 3 krever at en tidligere familiepleier skal være medlem i folketrygden for å motta ytelser etter kapittel 16.
Dette vilkåret kan fravikes for personer som omfattes av forordningen, dvs. dersom den tidligere familiepleieren tidligere har vært yrkesaktiv og er statsborger i et EØS - land.
Videre kan vilkåret om fortsatt medlemskap fravikes for nordiske statsborgere etter artikkel 12 i Nordisk konvensjon om trygd.
En tidligere familiepleier som er nordisk statsborger og blir gitt pensjon eller overgangsstønad etter kapittel 16 i folketrygdloven, vil således normalt kunne få denne ytelsen eksportert til et hvilket som helst EØS - land.
16.4 - Eksempler på tilfeller der forordningen kan gi unntak
16.4.1 - Eksempel 1 - Nordisk land
En enslig kvinne bodde i Norge fram til fylte 42 år og flyttet deretter til Sverige der hun tok arbeid. Hennes gamle mor som har alderspensjon fra folketrygden, blir sterkt pleietrengende og flytter til datteren i Sverige. Datteren, som da er 54 år, slutter i arbeid for å ta seg av moren. Etter at pleieforholdet har vart i fem år, dør moren. Datteren er da 59 år gammel og fortsatt enslig. Hun har ingen muligheter på arbeidsmarkedet. Hun har heller ikke formue av betydning og fyller ikke vilkårene for førtidspensjon i Sverige. Hun fyller da vilkåret i § 16 - 6 .
Ettersom Sverige har bostedsbasert trygdemedlemskap, vil medlemskapet i den svenske trygden kunne likestilles med medlemskap i norsk folketrygd ved prøving mot vilkåret i folketrygdloven § 16 - 2 om forutgående medlemskap og mot vilkåret i § 16 - 3 om fortsatt medlemskap.
Moren mottok alderspensjon fra folketrygden, og vilkåret i § 16 - 5 første ledd andre punktum er dermed oppfylt.
Pleieforholdet var nødvendig, og vilkåret i § 16 - 5 første ledd første punktum er således oppfylt. Pleieforholdet var så omfattende at det var uforenlig med inntektsgivende arbeid ved siden av for datteren. Vilkåret i § 16 - 5 første ledd siste punktum er da oppfylt.
I dette tilfellet vil datteren kunne få pensjon eller overgangsstønad som tidligere familiepleier, etter anvendelse av sammenleggingsreglene og eksportreglene i forordningen og i den nordiske konvensjon om trygd.
Ytelsen må beregnes pro rata. (Se punkt 3.3.2 i dette rundskrivet om pro rataberegning.)
16.4.2 - Eksempel 2 - EØS - land utenfor norden
En enslig kvinne på 50 år blir hjemmeværende for å pleie sin far som lider av leddgikt. Faren har alderspensjon fra folketrygden. Etter at pleieforholdet har pågått i et halvt år, flytter de til Spania der de blir boende i fem år før faren dør. Under oppholdet i Spania har datteren hatt en deltidsjobb som fysioterapeut og har vært medlem i den spanske trygden. Etter farens død blir datteren boende i Spania og setter fram krav om ytelser som tidligere familiepleier.
Vilkåret i folketrygden § 16 - 5 første ledd andre punktum er oppfylt ved at den forpleide mottok pensjon fra folketrygden. Dersom også vilkårene om at pleien var nødvendig og hindret datteren fra å forsørge seg selv ved annet arbeid kan anses oppfylt, og datteren også fyller vilkårene i § 16 - 6 om nedsatt ervervsevne og manglende midler til livsopphold, kan det gis pensjon eller overgangsstønad etter folketrygdlovens kapittel 16 ved anvendelse av forordningens bestemmelser om sammenlegging av medlemstid.
Ytelsen må beregnes pro rata. (Se punkt 3.3.2 i dette rundskrivet om pro rataberegning.)