Rundskriv

Hovednr. 40 - Kapittel 17 - Ytelser til gjenlevende ektefelle

Utarbeidet av Rikstrygdeverket, Pensjonsavdelingen 15.02.01

Rundskrivet er revidert 12.05.2006.

17.3 - Vilkår om minst ett års medlemskap i folketrygden

17.5.2 - Pensjon/overgangsstønad som eksporteres fritt

17.5.5 Rutine for behandling av eksportsaker

17.4 - Reglene i nordisk konvensjon om forutgående medlemskap

17.1 - Generell kommentar

Reglene står i artikkel 44 - 51 til forordning 1408/71.

Forordningens regler medfører at folketrygdlovens regler om forutgående og fortsatt medlemskap kan fravikes. Medlemskap i andre EØS - lands trygdeordninger kan anvendes til sammenlegging for å fylle vilkåret om forutgående medlemskap. Pensjon og overgangsstønad til gjenlevende ektefelle eksporteres, med visse unntak, fritt til andre EØS - land. Garantert tilleggspensjon til unge døde eksporteres f.eks. ikke. Se nærmere om dette under punktene 17.5.2 - 17.5.4.

Forordningens regler om beregning av pensjon og overgangsstønad til gjenlevende er behandlet i kapittel 3 i dette rundskrivet.

I punkt 17.8 er det gitt nærmere beskrivelse av de praktiske saksbehandlingsregler som gjelder i EØS - tilfeller.

Når det gjelder personkretsen, vilkårene om ekteskapets varighet/barn i ekteskapet mv., gjelder bestemmelsene i folketrygdloven kapittel 17.

17.1.1 - Avledede rettigheter og kravet til statsborgerskap

Pensjon til gjenlevende ektefelle er en avledet pensjon, slik at det er avdødes trygdetilknytning og opptjening som utløser retten til ytelser som gjenlevende ektefelle. Dette medfører at gjenlevende ektefelle som ikke selv er EØS - borger får rett til pensjon til gjenlevende ektefelle etter avtalen dersom avdøde var EØS - borger og omfattet av EØS - avtalens regler.

En gjenlevende ektefelle som selv er EØS - borger og som er gjenlevende ektefelle etter en ikke - EØS - borger, er også omfattet av avtalen dersom avdøde var omfattet av lovgivningen i et EØS - land ved dødsfallet. Jf. artikkel 2 nr. 2 i forordning 1408/71.

17.2 - Forutgående medlemskap i andre EØS-land - sammenlegging av medlemsperioder

17.2.1 - Generelt

Regelen om sammenlegging av medlemstid for rett til og opprettholdelse eller gjenervervelse av ytelser står i artikkel 45 i forordning 1408/71.

Avdødes medlemstid i andre EØS - land medregnes ved vurderingen av inngangsvilkår om forutgående medlemskap i folketrygdloven § 17-3 første ledd bokstav a. For å fylle vilkårene for rett til pensjon til gjenlevende, kan således avdødes medlemstid fra andre EØS - land legges sammen med avdødes norske trygdetid/poengår. Se punkt 17.2.2.

Dessuten kan det i visse tilfeller medregnes perioder som i andre land ikke regnes som pensjonsgivende medlemsperioder, for å oppfylle folketrygdlovens vilkår om forutgående medlemskap. Se punkt 17.2.3.

Reglene om medregning av perioder i andre EØS - land gjelder likevel ikke ved anvendelse av unntaksreglene i folketrygdloven § § 17-3 fjerde ledd. Dette er tatt inn i Vedlegg VI til EØS - avtalen. Se punkt 17.2.4.

17.2.2 - Sammenlegging med medlemsperioder i andre EØS-land

Hva som skal regnes som medlemstid i et land defineres av vedkommende lands myndigheter og oppgis på blankett E 205. Disse opplysningene innhentes gjennom FFU.

Periodene som oppføres på blankett E 205 brukes til beregning av pensjon. Det kan derfor forekomme at vedkommende har mer faktisk medlemstid enn det som oppføres på blankett E 205. Dette vil spesielt gjelde i land med bosettingstrygd, som f.eks. i de nordiske land. Faktisk medlemstid i et EØS - land skal anvendes til sammenlegging, selv om reglene i vedkommende land er slik at tiden umiddelbart forut for et stønadstilfelle ikke brukes til beregning og derfor ikke føres opp på blankett E 205.

Perioder med løpende kontantytelser som dagpenger under arbeidsløshet, sykepenger mv., medregnes også ved sammenlegging for å fylle vilkåret om forutgående medlemskap, selv om vedkommende land ikke har ført periodene opp på blankett E 205.

17.2.3 - Sammenlegging når periodene på blankett E 205 ikke er dekkende

Ved sammenlegging gjelder følgende retningslinjer:

A. - den avdøde bodde i et land med botidsbasert trygdesystem og mottok pensjon etter en ordning som er omfattet av forordning 1408/71 eller av nordisk konvensjon om trygd.

Avdødes botid fram til tidspunktet for dødsfallet brukes til sammenlegging etter artikkel 45.

B. - den avdøde bodde i et land med utelukkende yrkes - eller inntektsbasert opptjening og mottok pensjon etter en ordning som er omfattet av forordning 1408/71.

Avdødes perioder som pensjonist etter en ordning omfattet av forordning 1408/71 likestilles med medlemstid i folketrygden med rett til ytelser etter pensjonskapitlene/perioder med pensjon fra folketrygden og brukes til sammenlegging etter artikkel 45.

C. - den avdøde var i arbeid i et land med utelukkende yrkes - eller inntektsbasert opptjening.

Avdødes arbeidsperioder brukes til sammenlegging etter artikkel 45. Dette skal også gjelde når vedkommende var over aldersgrensen for pensjonsopptjening i arbeidslandet, noe som kan være aktuelt dersom vedkommende hadde utsatt uttak av alderspensjon. (De som hadde alderspensjon vil komme inn under tilfeller som nevnt foran under punkt B.)

17.2.4 - Tilfeller hvor sammenlegging ikke kan gjøres

Reglene om medregning av perioder i andre EØS - land gjelder ikke ved anvendelse av unntaksreglene i folketrygdloven § § 17-3 fjerde ledd. Dette er tatt inn i Vedlegg VI til EØS - avtalen.

I praksis betyr dette:

• Når dødsfallet er inntruffet før avdøde fylte 26 år kan det ikke anvendes medlemstid i et annet EØS - land for å oppfylle vilkåret om å ha vært medlem i trygden på tidspunktet for dødsfallet.

• Når avdøde mangler mer enn 5 års trygdetid i Norge når dødsfallet inntreffer, kan medlemstid i andre EØS - land ikke anvendes for å oppfylle vilkåret i § § 17-3 fjerde ledd bokstav b.

• Ventetiden som er nevnt i § 17-3 femte ledd kan ikke oppfylles med anvendelse av medlemstid i andre EØS - land.

• Pensjon fra annet EØS - land likestilles ikke med pensjon fra folketrygden, jf. § 17-3 første ledd bokstav b.

17.2.5 - Eksempler om forutgående medlemskap

A har bodd i Norge i 5 år fra fylte 16 år. Flytter til et EØS - land utenfor Norden uten å ha vært i arbeid i Norge. Arbeider heller ikke i det andre EØS - landet. Dør etter 5 år i dette landet og etterlater seg ektefelle og barn. Avdøde tilhørte ikke EØS - avtalens personkrets, og avtalen får ingen betydning for de gjenlevende. De får heller ingen pensjon som gjenlevende etter folketrygdlovens regler.

II.

B er gift og har bodd i Norge i 5 år fra fylte 16 år. Flytter til et annet EØS - land etter å ha vært i arbeid i Norge i ett år. Dør etter å ha vært medlem i det andre EØS - landet i 5 år og etterlater seg ektefelle. Gjenlevende ektefelle har rett til pensjon fra Norge (del - pensjon) etter EØS - avtalen, jf. reglene om sammenlegging av medlemstid. Kan også ha rett til pensjon fra det andre EØS - landet, etter dette landets lovgivning og EØS - avtalen.

17.3 - Vilkår om minst ett års medlemskap i folketrygden

[Endret 1/03, 5/06]

Etter artikkel 48 nr. 1 er et land ikke forpliktet til å gi ytelser basert på medlemstid som samlet er kortere enn ett år, med mindre landets lovgivning gir slik rett. Andre land hvor det er opptjent pensjonsrettigheter, skal ved sin pro rataberegning av pensjon medregne slike medlemsperioder (artikkel 48 nr. 2 ) , se nærmere om dette i punkt 3.4 i dette rundskrivet.

Ettersom folketrygdloven ikke åpner for å gi rett til pensjon basert på kortere medlemstid enn ett år, kreves det således at avdøde hadde vært medlem i folketrygden i minst ett år for at det skal kunne foreligge rett til pensjon som gjenlevende ektefelle etter EØS - avtalens regler. Flere medlemskapsperioder kan legges sammen for å oppfylle dette kravet. Det skal i denne sammenheng bare regnes med faktiske medlemskapsperioder , ikke godskrevne poengår. Alle medlemskapsperioder medregnes, også perioder før 1.1.67. Perioder med løpende kontantytelser i form av sykepenger, fødselspenger, svangerskapspenger, adopsjonspenger, omsorgspenger mv., samt perioder med dagpenger under arbeidsløshet, likestilles med arbeidsperioder.

I tillegg til ett års medlemskap i folketrygden kreves det at det er dokumentert at vedkommende har vært i arbeid i Norge eller et annet EØS-land. Det er ikke noe krav til lengden på arbeidsforholdet, men arbeid i andre land må bekreftes av vedkommende lands pensjonsmyndigheter på en E 205.

Etter tidligere praksis ble det krevd minst ett års yrkesaktivitet i Norge for at forordningens pensjonsbestemmelser skulle komme til anvendelse. Omleggingen av praksis er i overensstemmelse med praksisen i Danmark, Sverige og Finland. Praksisendringen får umiddelbar virkning. Eldre saker der det er gitt avslag kan tas opp til ny behandling i den utstrekning de kan gjenfinnes.

Bestemmelsene i artikkel 48 nr. 3 inneholder regler om unntak fra kravet til melemskap, slik at dersom avdøde ikke hadde minst ett års medlemstid i noe EØS - land, og Norge er det landet der avdøde sist var medlem som yrkesaktiv, skal vi likevel utbetale pensjon, beregnet som om all EØS - trygdetid hadde vært i Norge.

Det er viktig at trygdekontoret er oppmerksom på at selv om folketrygdloven ikke åpner for å gi rett til pensjon basert på kortere medlemstid enn ett år, er ikke forordningen til hinder for å gi slik rett. Det finnes flere EØS-land som har nasjonal lovgivning som åpner for dette. Saker der det er opplyst at avdøde har hatt kortere opphold i et annetEØS-land enn ett år skal således også behandles som et krav om pensjon i det andre landet og oversendes FFU for videre behandling, se avsnitt 17.8.2 nedenfor.

17.4 - Reglene i nordisk konvensjon om forutgående medlemskap

[Endret 1/03, 5/06]

Gjenlevende etter en ikke yrkesaktiv person kan ha rett til ytelser etter nordisk konvensjon dersom avdøde hadde hatt minst tre års bosetting i Norge med medlemskap som omfattet pensjonskapitlene, jf. artikkel 3 nr. 2 bokstav a om personkretsen og artikkel 8 om grunnpensjon i Nordisk konvensjon om trygd.

Statsborgerskap har ingen betydning. Personkretsen omfatter både nordiske statsborgere, andre EØS-borgere og statsborgere fra land utenfor EØS-området (tredjelandsborgere). Dette gjelder for både avdøde og gjenlevende.

Gjenlevende etter en yrkesaktiv tredjelandsborger som har vært omfattet av nordisk trygdelovgivning, kan få ytelser etter bestemmelsene i forordning 1408/71 når avdøde hadde vært yrkesaktiv i Norden.

Se for øvrig rundskriv Hovednummer 41-17 om nordisk konvensjon om trygd.

17.5 - Eksport av pensjon/overgangsstønad til gjenlevende

17.5.1 - Generell kommentar

Artikkel 10 nr. 1 i forordning 1408/71 opphever bostedsvilkår gitt i nasjonal lovgivning. Dette medfører at folketrygdlovens krav om fortsatt medlemskap i trygden ( § 17-4 første ledd) oppheves, idet kontantytelser skal utbetales uavhengig av hvilket EØS - land vedkommende bor i. Det kan gjøres unntak for såkalte "ikke - avgiftsbaserte ytelser" etter regler i forordningen artikkel 10 a.

17.5.2 - Pensjon/overgangsstønad som eksporteres fritt

[Endret 5/06]

Det er "fri eksport" innenfor EØS - landene av pensjon/overgangsstønad når avdøde har vært medlem i folketrygden i minst ett år og har vært yrkesaktiv i Norge eller et annet EØS-land (se punkt 17.3 første avsnitt) og folketrygdlovens alminnelige inngangsvilkår er oppfylt, eventuelt etter sammenlegging (jf. punkt 17.2).

Når dødsfallet inntraff før avdøde fylte 26 år og avdøde ikke var nordisk statsborger, eksporteres gjenlevendes pensjon/overgangsstønad (uten garantert tilleggspensjon) fritt dersom vedkommende ikke har fått pensjonen tilstått etter unntaksvilkårene i folketrygdloven § 17-3 fjerde ledd og

• gjenlevende eller avdøde har minst 20 års faktisk botid i Norge, eller

• avdøde hadde opptjent tilleggspensjon på vanlig måte, eller

• avdøde hadde vært yrkesaktiv i Norge i minst ett år.

Når dødsfallet inntraff før avdøde fylte 26 år og avdøde var nordisk statsborger, kan gjenlevende få grunnpensjon og særtillegg eksportert etter bestemmelsene i nordisk konvensjon (se punkt 17.5.4).

17.5.3 - Pensjon/overgangsstønad som ikke kan eksporteres

I forordning 1247/92 er det gitt en ny artikkel 10 a til forordning 1408/71 som bestemmer at visse ytelser som kommer inn under forordningen likevel skal være unntatt fra regelen om opphevelse av bostedsvilkåret. Dette gjelder bestemte såkalte "ikke - avgiftsbaserte ytelser".

I Vedlegg VI til EØS - avtalen er det angitt hvilke pensjonsytelser som skal være unntatt fra retten til eksport. Disse ytelsene er også unntatt fra eksport i folketrygdloven. For gjenlevende gjelder dette:

• Pensjon/overgangsstønad tilstått etter unntaksreglene i folketrygdloven § 17-3 fjerde ledd. Dette er i samsvar med folketrygdloven § 17-4 fjerde ledd.

• Garantert tilleggspensjon etter unge døde etter folketrygdloven § § 3-21 og 3 - 22. Dette er i samsvar med folketrygdloven § 17-4 fjerde ledd.

Det kan forekomme at personer som får nektet eksport av pensjon etter ovenstående bestemmelser har en underliggende rett til en pro rataberegnet norsk pensjon eller overgangsstønad etter sammenlegging av medlemstid (se kapittel 3 om beregning). Disse kan få eksportert en pro rataberegnet pensjon/overgangsstønad uten garantert tilleggspensjon.

17.5.4 - Eksport av grunnpensjon etter nordisk konvensjon

Etter nordisk konvensjon artikkel 12 har en gjenlevende nordisk statsborger rett til grunnpensjon så lenge gjenlevende er bosatt i et EØS - land. Det vil si at reglene om begrensning av eksport av grunnpensjon (med særtillegg) i folketrygdloven § 17-4 andre ledd ikke gjelder for denne persongruppen, forutsatt at pensjonen ikke ble tilstått ved anvendelse av unntaksvilkårene i § 17-3 fjerde ledd, se punkt 17.5.3.

En del pensjoner er blitt omregnet etter nordisk konvensjon artikkel 27, se nærmere om dette i eget rundskriv om den nordiske konvensjonen om trygd. En gjenlevende som har fått garantitillegg som følge av omregningen og senere flytter til et annet nordisk land eller til et EØS - land utenfor Norden, beholder garantitillegget.

Er pensjonen ikke blitt omregnet før gjenlevende flytter fra Norge, skal omregning foretas med virkning fra flyttetidspunktet.

17.5.5 Rutine for behandling av eksportsaker

[Tilføyd 1/03, 5/06]

Det er utarbeidet en rutine for behandling av saker der en pensjonist ønsker å flytte til et annet land. For nærmere informasjon se Vedlegg til Brukerhåndboken til Infotrygd kapittel 11 Pensjoner..

17.6 - Blanketter som anvendes i saker vedrørende gjenlevende ektefeller

[Endret 1/03]

Følgende blanketter i E - 200 - serien er aktuelle på gjenlevende- pensjonsområdet :

E 201	Attest for sammenlegging av trygdetid eller botid
E 203	Behandling av krav om stønad til gjenlevende ektefelle
E 205 N	Attest om trygdetid
E 207	Opplysninger om medlemmets trygdetid
E 210	Melding om vedtak i sak som gjelder krav om alderspensjon/uførepensjon/pensjon til gjenlevende ektefelle
E 211	Samlet melding om vedtakene
E 215	Administrativ rapport om en pensjonist

Veiledning til blankettene i E 200 - serien er gitt i vedlegg til dette rundskrivet.

Se for øvrig punkt 0.7 i dette rundskrivet om E-blankettene generelt.

17.7 - Særregler om fradrag for forventet arbeidsinntekt (f)

Reduksjon av pensjon til gjenlevende ektefelle gjøres etter bestemmelsene i folketrygdloven § 17-8 . Det er imidlertid gitt særregler som gjelder tilfeller der det ytes pensjon fra ett eller flere andre EØS - land, og dette/disse landene også reduserer sin ytelse på grunn av arbeidsinntekt, jf. § 2 andre ledd i Forskrift om pensjonsberegning mv. av 23.12.93. Hensikten med disse særreglene er å hindre dobbelt reduksjon på grunn av den samme inntekten. Vi gjør oppmerksom på at paragrafhenvisningene i forskriften gjelder den tidligere folketrygdloven av 1966.

I de tilfellene særreglene kommer til anvendelse gjelder bestemmelsene i § § 14-16 i forskriften. Dette vil si at fribeløpet på 1/2 G reduseres forholdsmessig etter pro ratabrøken for grunnpensjon (forholdstallet, se § 3 nr. 1 tredje ledd i forskriften). Den forventede arbeidsinntekten (F) reduseres etter det samme forholdstallet. Dette gjelder selv om den norske pensjonen er beregnet etter nasjonale regler fordi dette gir et bedre resultat enn pro rataberegnet pensjon etter EØS - reglene. Reglene gjelder også når fremtidig trygdetid og/eller poengår avkortes etter artikkel 13 og/eller 15 i den nordiske konvensjonen om trygd.

17.7.1 - Eksempel på bruk av særreglene om f

[Endret 1/03]

Gjenlevende ektefelle får pensjon både fra Norge og fra et annet EØS - land. Gjenlevende er i arbeid med en arbeidsinntekt på 120 000 kroner pr. år. Både Norge og det andre EØS - landet skal redusere sin pensjon på grunn av denne arbeidsinntekten. For å unngå dobbelt fradrag, anvender vi bestemmelsene i forskriftens §§ 15 og 16. Beregningen blir som følger:

Faktisk trygdetid i Norge 17 år		=	144	md.
Faktisk trygdetid i det andre EØS - landet 9 år		=	108	md.
Samlet faktiske EØS — trygdetid		=	252	md.
Pro ratabrøk for grunnpensjon = 144/252.
Grunnlaget for fradraget for forventet arbeidsinntekt:
	F = 120 000 x 144/252	=	68 571
	- 1/2 G 27 085 x 144/252	=	15 477
	Inntekt som fradraget beregnes av	=	53 094
Fradraget i norsk pensjon blir etter dette:
	53 094 x 0,40 = 21 238: 12	=	1 770	kr. pr. md.

17.8 - Praktiske retningslinjer for behandling av saker vedrørende gjenlevende ektefeller bosatt i Norge

17.8.1 - Generelt

[Endret 1/03]

Et krav om pensjon i et EØS - land er samtidig et krav om pensjon i andre EØS - land hvor den avdøde har opptjent pensjonsrettigheter. Kravet skal behandles i alle de aktuelle landene. Om kravfremsettelse, se punkt 21.2 i dette rundskrivet.

Behandlingen av kravet koordineres av trygdeinstitusjonen i det landet der søkeren bor, forutsatt at den avdøde har opptjent rettigheter i dette landet. I Norge er det FFU som har denne koordineringsoppgaven. Krav fremsatt for det lokale trygdekontoret i Norge skal derfor via FFU sendes videre til andre berørte EØS - land, slik at det kan bringes på det rene hvilke pensjonsrettigheter den gjenlevende har der. Andre land skal ha underretning fra FFU om Norges vedtak i pensjonssaken både ved godkjennelse og ved avslag.

Når det gis gjenlevendepensjon fra Norge, kan det føre til at pensjon som allerede er gitt fra andre land blir endret.

Selv om gjenlevendepensjon fra Norge gis etter full opptjening (40 års trygdetid), kan den gjenlevende i tillegg ha rett til pensjon fra annet EØS - land der den avdøde har opptjent pensjonsrettigheter.

Det som kjennetegner en EØS-sak er som hovedregel at medlemmet har arbeidet i et annet EØS-land og er EØS-borger. Det er imidlertid viktig å være oppmerksom på at nordisk konvensjon om trygd samt andre bilaterale avtaler Norge har inngått med EØS-land kan åpne for rettigheter også til ikke-yrkesaktive og statsborgere i tredjeland. I tillegg er det viktig å være oppmerksom på at andre land — både dem vi har trygdeavtale med og land vi ikke har slik avtale med, kan ha nasjonale regler som kan gi en person rett til ytelser selv om vedkommende er bosatt i Norge. I slike saker benyttes også E-blankettene til å oversende krav. Dersom det andre landet er et nordisk land, merkes E-blanketten med en ”N” øverst i høyre hjørne på den første siden.

17.8.2 - Oversendelse av krav til FFU

[Endret 1/03]

Når trygdekontoret mottar krav om pensjon etter en avdød som har bodd eller arbeidet i et eller flere andre EØS - land, skal kopi av pensjonskravet med de aktuelle EØS - blanketter og nødvendig dokumentasjon sendes FFU. FFU vil sende kravet videre til det/de andre EØS - landene, slik at kravet om pensjon også kan bli behandlet der.

Pensjonskravet skal sendes til FFU så raskt som mulig, slik at saksbehandlingen i andre land kan starte og foregå parallelt med saksbehandlingen i Norge.

Det er utarbeidet en sjekkliste for EØS-saker som er en del av kvalitetsstandarden for beregning og utbetaling av pensjon. Sjekklisten ligger på intranett under kvalitetsstandarden. Denne listen kan være et hensiktsmessig verktøy ved behandlingen av slike saker.

Opphold på mindre enn ett år

[Tilføyd 1/03]

Det er viktig at trygdekontoret er oppmerksom på at E-blanketter skal fylles ut og sendes til FFU i alle tilfeller der søkeren har opplyst at avdøde har bodd og eller arbeidet i et annet EØS-land uavhengig av forholdets lengde. Selv om landene ihht forordningen ikke er pålagt å tilstå pensjoner for arbeidsforhold som har vart kortere enn 12 måneder, er det enkelte land som har nasjonal lovgivning som innebærer at pensjon kan tilstås for kortere perioder, og det er da viktig at disse kravene oversendes FFU.

I enkelte, spesielle tilfeller kan det vurderes om det er tilstrekkelig å sende en forenklet forespørsel på blankett E 205 N og E 207 til FFU, for eksempel der søker mener at avdøde ikke har opptjent rettigheter i det andre landet.. Trygdekontoret fyller da ut en E 205 N og E 207 (i samarbeid med søker) og sender dette sammen med dokumentasjon på avdødes norske trygdetid og eventuelle arbeidsattester/annen dokumentasjon søkeren har på avdødes opphold i utlandet samt kopi av den norske kravblanketten til FFU. Det må også sendes med et følgebrev der trygdekontoret ber om at FFU undersøker om det kan foreligge rettigheter i det andre landet. En slik forenklet rutine bør bare brukes i tilfelle der det er svært korte opphold i det andre landet (mindre enn ett år). Har oppholdet vært av lengre varighet, bør trygdekontoret sende over saken etter retningslinjene gitt nedenfor.

Saker der pensjonisten ikke ønsker at kravet sendes det andre lande t

[Tilføyd 1/03]

Det kan oppstå tilfeller der søkeren ikke ønsker å fremsette krav om pensjon i det andre landet. I slike saker skal trygdekontoret orientere søkeren om at kravet om pensjon fra folketrygden også er et krav om pensjon fra det andre landet, jf. artikkel 36 i forordning 574/72 og artikkel 44 i forordning 1408/71, og at saken må sendes til FFU. Dersom søkeren fremdeles ikke ønsker dette, skal trygdekontoret fylle ut de nødvendige blankettene så langt det er mulig å sende kravet til FFU sammen med en orientering om at søkeren ikke ønsker å fremsette krav i det andre landet. FFU vil så vurdere den videre behandlingen av saken.

I slike tilfeller kan det også vurderes om det er tilstrekkelig å sende en forenklet forespørsel på blankett E 205 N og E 207 til FFU. Denne rutinen er beskrevet i avsnittet ovenfor om Opphold på mindre enn ett år.

Rutine for behandling av krav om skal oversendes FFU

[Tilføyd 1/03]

Oversendelsen til FFU skal inneholde:

• Kopi av folketrygdens kravblankett.

• Utfylt kravblankett E 203 . Dato for mottatt krav skal være påført i felt 16.

• Blankett E 205 N med avdødes trygdetid vedlagt dokumentasjon av trygdetiden.

• Eventuelle attester vedrørende avdødes arbeidsforhold, trygdetider eller botider i andre EØS - land, innhentet fra søkeren, samt utfylt blankett E 207 vedrørende avdødes arbeidsforhold i de ulike land.

• Eventuell kopi av kravblankett for grunn- og hjelpestønad med dokumentasjon for stønadsbehov

• Det skal av følgebrev fremkomme hvilket trygdekontor som behandler saken og om det er mangler ved oversendelsen eller andre spesielle forhold .

I tillegg skal kopi av pensjonsbrev (der det foreligger) eventuelt grunnblankett med de to første sidene utfylt samt kopi av trygdekontorets foreløpige vedtak om norsk pensjon oversendes FFU når dette er klart. Se nærmere om dette nedenfor under avsnittet Når folketrygdens vilkår om medlemskap er oppfylt.

Om utfylling av blankettene, se blankettveiledningen i vedlegg til dette rundskrivet.

Andre land kan ha andre vilkår for rett til gjenlevendepensjon og andre krav til dokumentasjon enn vi har. I noen tilfeller ber derfor andre land om tilleggsopplysninger gjennom FFU. Av hensyn til den samlede saksbehandlingstiden er det viktig at slike henvendelser besvares raskt av trygdekontoret.

Når avdøde ikke har vært medlem i folketrygden

Gjenlevende som bor i Norge, kan sette fram krav om pensjon fra andre EØS-land gjennom trygdekontoret i Norge. Trygdekontoret skal også i slike tilfeller oversende kravet til FFU. I disse tilfellene vedlegges blankett E 203 og E 207 , attester fra søkeren og annen relevant dokumentasjon som trygdekontoret har. FFU videresender så kravet til institusjonen i det/de aktuelle EØS - land.

17.8.3 - Videre behandling av kravet

For personer som er bosatt i Norge, skal krav om pensjon til gjenlevende ektefelle så langt det er mulig avgjøres av det lokale trygdekontor når det gjelder de spørsmål som skal behandles utelukkende etter folketrygdlovens regler. Vilkår for rett til og utmåling av pensjon til gjenlevende ektefelle avgjøres helt ut etter folketrygdlovens regler (ekteskapets varighet eller barn med avdøde, dødsfall, forventet arbeidsinntekt og virkningstidspunkt). Trygdekontoret skal også vurdere om inngangsvilkårene i folketrygdloven § § 17-3 og 17-4 er oppfylt.

Når folketrygdlovens vilkår om medlemskap er oppfylt

[Endret 01/03]

Dersom folketrygdloven § § 17-3 og 17-4 samt de øvrige materielle vilkår er oppfylt, kan trygdekontoret fatte vedtak. Vedtaket er foreløpig med hensyn til utmåling av pensjonen. Trygdekontoret iverksetter en foreløpig utbetaling, jf. punkt 22.1.

Før foreløpig utbetaling foretas skal saken sendes FFU for registrering i Det Sentrale Folketrygdsystem og utskriving av pensjonsbrev.

• Grunnblankett med de to første sidene utfylt sendes FFU for registrering av foreløpig ytelse i DSF.

• Kopi av det foreløpige vedtaket sendes FFU.

Foreløpig vedtak

[Tilføyd 1/03]

Inntil alle landene som er involvert i en EØS-sak har behandlet saken og FFU har fattet endelig vedtak er trygdekontorets vedtak altså foreløpig. Det er derfor viktig at det følgende fremgår av meldingen om vedtak som sendes medlemmet

• at ytelsen kan bli regulert i forbindelse med endelig fastsettelse av trygdetid (f.eks kan en gjenlevendepensjon i nordiske saker som er beregnet etter folketrygdlovens regler bli avkortet etter bestemmelsene i den nordiske konvensjonen artikkel 13 og/eller artikkel 15)

• at for mye utbetalt ytelse kan kreves tilbake i en etterbetaling fra annet EØS-land

• at det ikke foreligger klage/ankerett over beregningen av den foreløpige utbetalingen (vurderinger etter interne regler kan påklages, f.eks fastsetting av forventet inntekt.).

Endelig vedtak

[Endret 1/03]

Det er FFU som fatter det endelige vedtaket om gjenlevendepensjon etter EØS-reglene og den nordiske konvensjonen. FFU sender vedtaket til det lokale trygdekontoret som iverksetter det, jf. punkt 21.3.

Når folketrygdlovens vilkår om medlemskap ikke er oppfylt

[Endret 1/03]

Dersom folketrygdlovens inngangsvilkår (§ § 17-3 og 17-4) ikke er oppfylt og det på vedtakstidspunktet ikke er mottatt bekreftede opplysninger om at avdøde hadde forutgående trygdetid i annet avtaleland, kan det ikke avgjøres om inngangsvilkårene for rett til pensjon er oppfylt. Trygdekontoret skal da fatte vedtak om hvorvidt de øvrige vilkår for pensjon til gjenlevende ektefelle er oppfylt, og vedtaket oversendes deretter FFU for videre behandling. Dersom det ikke foreligger rett til foreløpige ytelser fra berørte land, kan FFU fastsette et forskudd, jf. punkt 22.2.

Det er FFU som fatter det endelige vedtaket om pensjon i EØS - saker, se punkt 21.3.

17.9 - Stønad til barnetilsyn og utdanningsstønad

Stønad til barnetilsyn og utdanningsstønad er omfattet av EØS - avtalens bestemmelser om ikke avgiftsavhengige ytelser. Jf. Artikkel 10a nr. 1 i forordning 1408/71. Ytelsene er fra Norges side oppført i vedlegg IIa. Slike ytelser skal gis av bostedslandet.

Dersom Norge er bostedsland, skal vi således yte stønad til barnetilsyn og utdanningsstønad til gjenlevende ektefeller som er bosatt i Norge og omfattet av forordning 1408/71, selv om de er unntatt fra medlemskap i folketrygden.

Stønad til barnetilsyn og utdanningsstønad eksporteres ikke ved flytting til andre EØS - land, verken etter folketrygdens regler eller etter EØS - reglene.