Rundskriv
Hovednr. 40 - Kapittel 19 - Alderspensjon
Utarbeidet av Rikstrygdeverket, Pensjonskontoret
Sist endret 07.11.2005, jf overskriftene
19.2 - Vilkår om minst ett års medlemskap i folketrygden
19.4.2 - Pensjon som eksporteres fritt
19.4.5 - Rutine for behandling av eksportsaker
19.1 - Generell kommentar
Reglene står i artikkel 44 - 51 til forordning 1408/71.
Trygdetid i andre EØS - land kan anvendes til sammenlegging for å fylle vilkåret om minst tre års trygdetid, jf. folketrygdloven § 19-2 første ledd. Alderspensjonen kan dermed komme til utbetaling med 1/40 eller 2/40 grunnpensjon/ særtillegg/ tilleggspensjon.
Folketrygdlovens beregningsregler for alderspensjon er pro rataberegningsregler. Folketrygdlovens vanlige regler gir derfor vanligvis det samme resultat som beregning etter EØS - forordningen. Se nærmere om beregningsreglene under kapittel 3 i dette rundskrivet. Pro rataberegning etter EØS - reglene er aktuelt for alderspensjoner i tilfeller som nevnt under punkt 19.3.
19.2 - Vilkår om minst ett års medlemskap i folketrygden
[Endret 4/03, 11/05]
Etter artikkel 48 nr. 1 er et land ikke forpliktet til å gi ytelser basert på medlemstid som samlet er kortere enn ett år, med mindre landets lovgivning gir slik rett. Andre land hvor det er opptjent pensjonsrettigheter, skal ved sin pro rataberegning av pensjon medregne slike medlemsperioder, se nærmere om dette i punkt 3.4 i dette rundskrivet.
Ettersom folketrygdloven ikke åpner for å gi rett til pensjon basert på kortere medlemstid enn ett år, kreves det således at vedkommende har vært medlem i folketrygden i minst ett år for at det skal kunne foreligge rett til pensjon etter EØS-avtalens regler. Flere medlemskapsperioder kan legges sammen for å oppfylle dette kravet. Det skal i denne sammenheng bare regnes med faktiske medlemsperioder , ikke godskrevne poengår . Alle medlemskapsperioder medregnes, også perioder før 1.1.67. Perioder med løpende kontantytelser i form av sykepenger, fødselspenger, svangerskapspenger, adopsjonspenger, omsorgspenger mv., samt perioder med dagpenger under arbeidsløshet, likestilles med arbeidsperioder.
I tillegg til ett års medlemskap i folketrygden kreves det at det er dokumentert at vedkommende har vært i arbeid i Norge eller et annet EØS-land . Det er ikke noe krav til lengden på arbeidsforholdet, men arbeid andre land må bekreftes av vedkommende lands pensjonsmyndigheter på en E 205.
Etter tidligere praksis ble det krevd minst ett års yrkesaktivitet i Norge for at forordningenes pensjonsbestemmelser skal komme til anvendelse. Omleggingen av praksis er i overensstemmelse med praksisen i Danmark, Sverige og Finland. Praksisendringen får umiddelbar virkning. Eldre saker der det er gitt avslag kan tas opp til ny behandling i den utstrekning de kan gjenfinnes.
Bestemmelsene i artikkel 48 nr. 3 inneholder regler om unntak fra kravet til medlemskap, slik at dersom vedkommende ikke har minst ett års medlemstid i noe EØS - land, og Norge er det landet der vedkommende sist var medlem som yrkesaktiv, skal vi likevel utbetale pensjon, beregnet som om all EØS - trygdetid hadde vært i Norge.
Det er viktig at trygdekontoret er oppmerksom på at selv om folketrygdloven ikke åpner for å gi rett til pensjon basert på kortere medlemstid enn ett år, er ikke forordningen til hinder for å gi slik rett. Det finnes EØS-land som har nasjonal lovgivning som åpner for dette. Saker der medlemmet har oppgitt å ha kortere opphold i et annet EØS-land enn ett år skal således også behandles som et krav om pensjon i det andre landet og oversendes FFU for videre behandling, se avsnitt 19.9.2 nedenfor.
19.3 - Pro rataberegning av alderspensjon
[Endret 4/03]
Folketrygdlovens beregningsregler for alderspensjon er pro rataberegningsregler. Folketrygdlovens regler gir derfor vanligvis det samme resultat som beregning etter EØS - forordningen. Pro rataberegning av alderspensjon etter artikkel 46 nr. 2 for sammenligning er dermed bare nødvendig når alderspensjon
• er gått over fra uførepensjon,
• er gått over fra pensjon til gjenlevende ektefelle,
• blir beregnet etter kortere trygdetid enn 3 år som følge av sammenlegging med medlemstid i andre EØS - land, eller
• blir beregnet med medregning av trygdetid kortere enn ett år i andre land, jf. punkt 3.4 i dette rundskrivet.
Saken må da sendes FFU for pro rataberegning, se punkt 19.8.6.
19.4 - Eksport av alderspensjon
19.4.1 - Generell kommentar
Artikkel 10 nr. 1 i forordning 1408/71 opphever bostedsvilkår gitt i nasjonal lovgivning. Dette medfører at folketrygdlovens krav om fortsatt medlemskap i trygden ( § 19-3 første ledd) oppheves, idet kontantytelser skal utbetales uavhengig av hvilket EØS - land vedkommende bor i. Det kan gjøres unntak for såkalte "ikke - avgiftsbaserte ytelser" etter regler i forordningen artikkel 10 a.
19.4.2 - Pensjon som eksporteres fritt
[Endret 11/05]
Det er "fri eksport" innenfor EØS - landene av alderspensjon når pensjonisten har vært medlem i folketrygden i minst ett år og har vært yrkesaktiv i Norge eller et annet EØS-land (se punkt 19.2). Se likevel punkt 19.4.3.
19.4.3 - Pensjon som ikke kan eksporteres
I forordning 1247/92 er det gitt en ny artikkel 10 a til forordning 1408/71 som bestemmer at visse ytelser som kommer inn under forordningen likevel skal være unntatt fra regelen om opphevelse av bostedsvilkåret. Dette gjelder bestemte såkalte "ikke - avgiftsbaserte ytelser".
I Vedlegg VI til EØS - avtalen er det angitt hvilke pensjonsytelser som skal være unntatt fra retten til eksport. Disse ytelsene er også unntatt fra eksport i folketrygdloven. For alderspensjonister gjelder dette:
• Garantert tilleggspensjon etter folketrygdloven § § 3-21 og 3 - 22. Dette er i samsvar med folketrygdloven § 19-3 fjerde ledd.
19.4.4 - Eksport av grunnpensjon etter Nordisk konvensjon
Etter nordisk konvensjon artikkel 12 har en nordisk statsborger rett til grunnpensjon så lenge han/hun er bosatt i et EØS - land. Det vil si at reglene om begrensning av eksport av grunnpensjon (med særtillegg) i folketrygdloven § 19-3 andre ledd ikke gjelder for denne persongruppen.
En del pensjoner er blitt omregnet etter nordisk konvensjon artikkel 27, se nærmere om dette i eget rundskriv om den nordiske konvensjonen om trygd. En alderspensjonist som har fått garantitillegg som følge av omregningen og senere flytter til et annet nordisk land eller til et EØS - land utenfor Norden, beholder garantitillegget.
Er pensjonen ikke blitt omregnet før pensjonisten flytter fra Norge, skal omregning foretas med virkning fra flyttetidspunktet.
19.4.5 - Rutine for behandling av eksportsaker
[Tilføyd 4/03, Endret 11/05]
Det er utarbeidet en rutine for behandling av saker der en pensjonist ønsker å flytte til et annet land. For nærmere informasjon se Vedlegg til Brukerhåndboken til Infotrygd kapittel 11 Pensjoner.
19.5 - Overgang fra andre folketrygdpensjoner
[Endret 4/03]
Uførepensjon fra det enkelte land skal avløses av alderspensjon etter landets lovregler. Jf. artikkel 43. Det samme gjelder pensjon til gjenlevende ektefelle.
Uførepensjon og pensjon til gjenlevende ektefelle fra folketrygden skal omregnes ved overgang til alderspensjon. Sakene må sendes FFU for ny vurdering og beregning. Ved overgangen skal det bl.a. foretas en ny sammenliknende beregning etter EØS-reglene, jf punkt 19.3. I tillegg må det vurderes om trygdetid i Norge etter uføretidspunktet og gjenlevendes egen opptjening får innvirkning på pensjonsgrunnlaget. Se punkt 19.8.6 for nærmere opplysninger om rutine for behandling av disse sakene .
19.6 - Alderspensjon mellom 67 og 70 år
Når en pensjonist mellom 67 og 70 år har pensjon både fra Norge og fra minst ett annet EØS - land og alderspensjonen fra det/de andre EØS - land også skal settes ned på grunn av inntekt, kommer forskriftsbestemmelsene om avkorting av fribeløp og inntektsgrunnlag til anvendelse sammen med bestemmelsene i folketrygdloven § 19-6 . Se § 2 andre ledd og §§ 14-16 i Forskrift om pensjonsberegning mv. gitt av Sosial - og helsedepartementet 23.12.93.
Eksempel
[Endret 4/03]
En person på 67 år har hatt 20 års trygdetid i Norge og mottar 20/40 grunnpensjon. Vedkommende mottar også alderspensjon fra et annet EØS - land. Pensjonisten har pensjonsgivende inntekt på 120 000 kroner pr. år, og både Norge og det andre EØS - landet skal foreta reduksjon av pensjonen på grunn av denne inntekten.
Etter § 15 i forskriften skal fribeløpet på 2 G reduseres etter forholdstallet for grunnpensjon, se § 3 nr. 1 tredje ledd. Etter § 16 i forskriften skal inntektsgrunnlaget reduseres tilsvarende.
Alderspensjonen fra folketrygden skal etter dette reduseres slik:
|
Pensjonsgivende årsinntekt 120 000 x 20/40 |
= |
60 000 |
|
- Fribeløp 2 G 108 340 x 20/40 |
= |
54 170 |
|
|
= |
5 830 |
Fradraget i norsk pensjon :
5 830 x 0,40 = 2 332 : 12 = 194 kroner pr. md.
19.7 - Blanketter som anvendes i alderspensjonssaker
[Endret 4/03]
Følgende blanketter i E - 200- serien er aktuelle på alderspensjonsområdet :
|
E 201 |
Attest for sammenlegging av trygdetid eller botid |
|
E 202 |
Behandling av krav om alderspensjon |
|
E 205 N |
Attest om trygdetid |
|
E 207 |
Opplysninger om medlemmets trygdetid |
|
E 210 |
Melding om vedtak i sak som gjelder krav om alderspensjon/ uførepensjon/pensjon til gjenlevende ektefelle |
|
E 211 |
Samlet melding om vedtakene |
|
E 215 |
Administrativ rapport om en pensjonist |
Veiledning til blankettene i E 200 - serien er gitt i vedlegg til dette rundskrivet.
Se for øvrig punkt 0.7 i dette rundskrivet om E - blankettene generelt.
19.8 - Praktiske retningslinjer for behandling av alderspensjonssaker for personer bosatt i Norge
19.8.1 - Generelt
[Endret 4/03]
Et krav om pensjon i et EØS - land er samtidig et krav om pensjon i andre EØS - land hvor vedkommende har opptjent pensjonsrettigheter. Kravet skal behandles i alle de aktuelle landene. Om kravfremsettelse, se punkt 21.2 i dette rundskrivet.
Behandlingen av kravet koordineres av trygdeinstitusjonen i det landet der søkeren bor, forutsatt at vedkommende har opptjent rettigheter i dette landet. I Norge er det FFU som har denne koordineringsoppgaven og er behandlende institusjon i alderspensjonssaker. Krav fremsatt for det lokale trygdekontoret i Norge skal derfor via FFU sendes videre til andre berørte EØS - land, slik at det kan bringes på det rene hvilke pensjonsrettigheter vedkommende har der. Andre land skal ha underretning fra FFU om Norges vedtak i alderspensjonssaken både ved godkjennelse og ved avslag.
Når det gis alderspensjon fra Norge, kan det føre til at pensjon som allerede er gitt fra andre land blir endret.
Selv om alderspensjon fra Norge gis etter full opptjening (40 års trygdetid), kan søkeren i tillegg ha rett til pensjon fra annet EØS - land der han eller hun har opptjent pensjonsrettigheter.
Det som kjennetegner en EØS-sak er som hovedregel at medlemmet har arbeidet i et annet EØS-land og er EØS-borger. Det er imidlertid viktig å være oppmerksom på at nordisk konvensjon om trygd samt andre bilaterale avtaler Norge har inngått med EØS-land kan åpne for rettigheter også til ikke-yrkesaktive og statsborgere i tredjeland. I tillegg er det viktig å være oppmerksom på at andre EØS- land — både dem vi har trygdeavtale med og land vi ikke har slik avtale med, kan ha nasjonale regler som kan gi en person rett til ytelser selv om vedkommende er bosatt i Norge. I slike saker benyttes også E-blankettene til å oversende krav. Dersom det andre landet er et nordisk land, merkes E-blanketten med en ”N” øverst i høyre hjørne på den første siden.
19.8.2 - Framsettelse av krav
[Tilføyd 4/03]
En EØS-sak starter med kravfremsettelse. Krav fra en person som er bosatt i Norge skal settes fram for trygdekontoret på bostedet.
Vanligvis starter en EØS-sak samtidig med den norske pensjonssaken, og det skal fremgå av den norske kravblanketten hvorvidt vedkommende har vært bosatt eller arbeidet utenfor Norge etter fylte 16 år. Andre indikasjoner på at det kan være rettigheter i andre land kan f.eks. være utenlandsk navn/statsborgerskap. Poengregisteret og folkeregisteret kan også gi indikasjoner på utenlandsopphold.
Det er imidlertid viktig at trygdekontorene er oppmerksomme på at det også er mange saker som oppstår/oppdages på andre måter. Eksempler på hvordan EØS-alderspensjonssaker oppdages/oppstår kan være:
• henvendelser til trygdekontoret vedr. rettigheter i annet land før oppnådd norsk pensjonsalder (norsk pensjonsalder er blant de høyeste i Europa, og det vil derfor være aktuelt å sette fram krav tidligere enn i Norge)
• krav om AFP (AFP er i seg selv ikke omfattet av EØS-reglene, men utenlandsopphold skal framgå av kravblanketten, og kravet vil derfor kunne utløse en EØS-sak)
• overganger fra gjenlevendepensjon eller uførepensjon til alderspensjon (når saken tas fram, vil opplysninger om utenlandsopphold kunne framgå av saksdokumentene)
• krav om omregning av løpende pensjon etter avtalebestemmelser (jf. overgangsregler i EØS-avtalen/nordisk konvensjon)
• krav om pensjon fra annet EØS-land
• vedkommende har allerede folketrygdpensjon, men krav har ikke vært fremmet mot utlandet tidligere (gjelder alle pensjonstyper)
For ytterligere opplysninger om kravframsettelse og kravdato, se rundskriv Hovednummer 40-21 punkt 21.2.
19.8.3 - Oversendelse av krav til FFU
[Endret 4/03]
Når trygdekontoret mottar krav om pensjon fra en person som har bodd eller arbeidet i et eller flere andre EØS - land, skal kopi av pensjonskravet med de aktuelle EØS - blanketter og nødvendig dokumentasjon sendes FFU. FFU vil sende kravet videre til det/de andre EØS - landene, slik at kravet om pensjon også kan bli behandlet der.
Pensjonskravet skal sendes til FFU så raskt som mulig, slik at saksbehandlingen i andre land kan starte og foregå parallelt med saksbehandlingen i Norge. Se for øvrig punkt 19.8.4 og 19.8.5.
Det er utarbeidet en sjekkliste for EØS-saker som er en del av kvalitetsstandarden for beregning og utbetaling av pensjon. Sjekklisten ligger på intranett under kvalitetsstandarden. Denne listen kan være et hensiktsmessig verktøy ved behandlingen av slike saker.
Opphold på mindre enn ett år
[Tilføyd 4/03]
Det er viktig at trygdekontoret er oppmerksom på at E-blanketter skal fylles ut og sendes til FFU i alle tilfeller der søkeren har opplyst å ha bodd og eller arbeidet i et annet EØS-land uavhengig av forholdets lengde. Selv om landene i henhold tit forordningen ikke er pålagt å tilstå pensjoner for arbeidsforhold som har vart kortere enn 12 måneder, er det enkelte land som har nasjonal lovgivning som innebærer at pensjon kan tilstås for kortere perioder, og det er da viktig at disse kravene oversendes FFU.
I enkelte, spesielle tilfeller kan det vurderes om det er tilstrekkelig å sende en forenklet forespørsel på blankett 205 N og 207 til FFU, for eksempel der medlemmet mener at han/hun ikke har opptjent rettigheter i det aktuelle landet. Trygdekontoret fyller da ut en E 205 N og E 207 (i samarbeid med medlemmet) og sender dette sammen med dokumentasjon på norsk trygdetid og eventuelle arbeidsattester/annen dokumentasjon medlemmet har på oppholdet i utlandet samt kopi av den norske kravblanketten til FFU. Det må også sendes med et følgebrev der trygdekontoret ber om at FFU undersøker om det kan foreligge rettigheter i det andre landet. En slik forenklet rutine bør bare brukes i tilfelle der det er svært korte opphold i det andre landet (mindre enn ett år). Har oppholdet vært av lengre varighet, bør trygdekontoret sende over saken etter retningslinjene gitt nedenfor.
Saker der pensjonisten ikke ønsker at kravet sendes det andre landet
[Tilføyd 4/03]
Det kan oppstå tilfeller der søkeren ikke ønsker å fremsette krav om pensjon i det andre landet. I slike saker skal trygdekontoret orientere søkeren om at kravet om pensjon fra folketrygden også er et krav om pensjon fra det andre landet, jf. artikkel 36 i forordning 574/72 og artikkel 44 i forordning 1408/71, og at saken må sendes til FFU. Dersom søkeren fremdeles ikke ønsker dette, skal trygdekontoret fylle ut de nødvendige blankettene så langt det er mulig å sende kravet til FFU sammen med en orientering der det framgår at søkeren ikke ønsker å fremsette krav i det andre landet og en begrunnelse for dette. FFU vil så vurdere den videre behandlingen av saken.
I slike tilfeller kan det også vurderes om det er tilstrekkelig å sende en forenklet forespørsel på blankett 205 N og 207 til FFU. Denne rutinen er beskrevet i punktet ovenfor, ”Opphold på mindre enn ett år”.
19.8.4 Rutine for behandling av krav om skal oversendes FFU ved fylte 67 år
[Endret 4/03]
Oversendelsen til FFU skal inneholde:
• Kopi av folketrygdens kravblankett.
• Utfylt kravblankett E 202 . Dato for mottatt krav skal være påført i felt 13.
• Blankett E 205 N vedlagt dokumentasjon av trygdetiden.
• Eventuelle attester vedrørende arbeidsforhold, trygdetider eller botider i andre EØS-land, innhentet fra søkeren, samt utfylt blankett E 207 vedrørende arbeidsforhold i de ulike land.
• Eventuell kopi av kravblankett for grunn- og hjelpestønad med dokumentasjon for stønadsbehovet.
• Det skal av følgebrev fremkomme hvilket trygdekontor som behandler saken og om det er mangler ved oversendelsen eller andre spesielle forhold.
• I tillegg skal kopi av pensjonsbrev (der det foreligger) med tilhørende grunnblankett samt kopi av trygdekontorets foreløpige vedtak om norsk pensjon oversendes FFU når dette er klart. Se nærmere om dette nedenfor under avsnittet Når folketrygdens vilkår om medlemskap er oppfylt.
Om utfylling av blankettene, se blankettveiledningen i vedlegg til dette rundskrivet.
Andre land kan ha andre vilkår for rett til alderspensjon og andre krav til dokumentasjon enn vi har. I noen tilfeller ber derfor andre land om tilleggsopplysninger gjennom FFU. Av hensyn til den samlede saksbehandlingstiden er det viktig at slike henvendelser besvares raskt av trygdekontoret.
Personer som ikke har vært medlem i folketrygden
Personer som bor i Norge, men ikke har vært medlem i trygden her, kan sette fram krav om pensjon fra andre EØS - land gjennom trygdekontoret i Norge. Trygdekontoret skal også i slike tilfeller oversende kravet til FFU. I disse tilfellene vedlegges blankett E 202 og E 207 , attester fra søkeren og annen relevant dokumentasjon som trygdekontoret har. FFU videresender så kravet til institusjonen i det/de aktuelle EØS - land.
Videre behandling av kravet
[Endret 4/03]
For personer som er bosatt i Norge, skal krav om alderspensjon så langt det er mulig avgjøres av det lokale trygdekontor når det gjelder de spørsmål som skal behandles utelukkende etter folketrygdlovens regler. Vilkår for rett til og utmåling av alders- pensjon avgjøres helt ut etter folketrygdlovens regler (aldersgrense, arbeidsinntekt og virkningstidspunkt). Trygdekontoret skal også vurdere om inngangsvilkårene i folketrygdloven § § 19-2 og 19-3 er oppfylt
Når folketrygdlovens vilkår om medlemskap er oppfylt
[Endret 4/03]
Krav om alderspensjon fra personer som er bosatt i Norge og har minst 3 års trygdetid (jf. folketrygdloven § 19-2 ) skal behandles av trygdekontoret i bostedskommunen, idet disse pensjonene skal beregnes etter folketrygdlovens vanlige regler. FFU må likevel alltid underrettes.
Dersom §§ 19-2 og 19-3 og de øvrige materielle vilkårene er oppfylt kan trygdekontoret fatte vedtak. Vedtaket er foreløpig med hensyn til utmåling av pensjonen. Trygdekontoret iverksetter en foreløpig utbetaling, jf. punkt 22.1.
Før foreløpig utbetaling foretas skal saken sendes Rikstrygdeverket, Pensjonskontoret, for registrering i Det Sentrale Folketrygdsystem(DSF) og utskriving av pensjonsbrev.
• Grunnblankett sendes Rikstrygdeverket for registrering i DSF
• Kopi av det foreløpige vedtaket sendes FFU.
Foreløpig vedtak
[Tilføyd 4/03]
Inntil alle landene som er involvert i en EØS-sak har behandlet saken og FFU har fattet endelig vedtak er trygdekontorets vedtak altså foreløpig. Det er derfor viktig at det følgende fremgår av meldingen om vedtak som sendes medlemmet
• at ytelsen kan bli regulert i forbindelse med endelig fastsettelse av trygdetid (f.eks. kan det komme opplysninger om trygdetid i andre land som medfører endringer i den norske trygdetiden )
• at for mye utbetalt ytelse kan kreves tilbake i en etterbetaling fra annet EØS-land
• at det ikke foreligger klage/ankerett over beregningen av den foreløpige utbetalingen (vurderinger etter interne regler kan påklages, f.eks. fastsetting av forventet inntekt.).
Endelig vedtak
[Endret 4/03]
Det er FFU som fatter det endelige vedtaket om alderspensjon etter EØS-reglene og den nordiske konvensjonen. FFU sender vedtaket til det lokale trygdekontoret som iverksetter det, jf. punkt 21.3.
Når folketrygdlovens vilkår om medlemskap ikke er oppfylt
[Endret 4/03]
Dersom folketrygdlovens inngangsvilkår (§19-2 ) ikke er oppfylt og det på vedtakstidspunktet ikke er mottatt bekreftede opplysninger om at vedkommende hadde forutgående trygdetid i annet avtaleland, kan det ikke avgjøres om inngangsvilkårene for rett til pensjon er oppfylt. Trygdekontoret skal da fatte vedtak om hvorvidt de øvrige vilkår for pensjon er oppfylt, og vedtaket oversendes deretter FFU for videre behandling. Dersom det ikke foreligger rett til foreløpige ytelser fra berørte land, kan FFU fastsette et forskudd, jf. punkt 22.2.
Det er FFU som fatter det endelige vedtaket om pensjon i EØS - saker, se punkt 21.3
Dersom søkeren har mindre enn 3 års trygdetid i Norge, men har trygdetid i andre EØS-land i tillegg til norsk trygdetid, skal saken alltid sendes FFU for behandling av kravet. Dette gjelder selv om trygdetid i Norge er kortere enn ett år.
19.8.5 - Rutine for behandling av krav som skal sendes FFU før vedkommende har fylt 67 år
[Tilføyd 4/03]
Ettersom folketrygdens pensjonsalder er høy sammenlignet med de andre EØS-landene vil trygdekontoret i en del tilfeller oppleve at søkeren henvender seg til trygdekontoret en stund før det er aktuelt å søke om alderspensjon fra folketrygden, se ovenfor under punkt 19.8.2.
I slike tilfelle behøver ikke trygdekontoret igangsette en ”norsk” pensjonssak — dvs de behøver ikke registrere krav om pensjon fra folketrygden og fatte vedtak om avslag fordi aldersvilkåret ikke er oppfylt. Det er her tilstrekkelig at de aktuelle blankettene og den aktuelle tilleggsdokumentasjonen oversendes FFU.
Av hensyn til kravdato er det imidlertid viktig å skrive et datert notat fra henvendelsen, og starte utfyllingen av blankettene snarest mulig. Se også rundskriv hovednummer 40-21 punkt 21.2 om kravframsettelse.
Personer som har fått pensjon fra et annet EØS-land før de får alderspensjon fra folketrygden
[Tilføyd 11/03]
I en del tilfeller blir pensjon tilstått fra andre land før medlemmet når folketrygdens aldersgrense. Når medlemmet får alderspensjon fra Norge må det imidlertid meldes fra til det andre pensjonslandet om at norsk pensjon er tilstått. Det andre landet vil vurdere pensjonen på nytt ihht til EØS-reglene, jf artikkel 49.
Trygdekontoret fatter i disse sakene vedtak på vanlig måte. Grunnblanketten sendes til Rikstrygdeverket, Pensjonskontoret for registrering. Ved beregning av norsk trygdetid må trygdekontoret ta hensyn til trygdetidsopplysninger (E 205 N) oversendt fra FFU i forbindelse med behandling av kravet i annet EØS-land. Dersom ikke trygdekontoret allerede har fått dette oversendt fra FFU, kan de henvende seg dit å be om kopi av
E 205 N.
Trygdekontoret skal sende
• kopi av vedtak om alderspensjon
• kopi av pensjonsbrev, og
• endelig E 205 N vedlagt dokumentasjon av trygdetiden .
til FFU. FFU vil melde fra til det andre landet om at norsk pensjon er tilstått. I noen tilfeller kan dette medføre reguleringer i den utenlandske pensjonen, jf. ovenfor, og medlemmet vil evt få melding om dette fra det andre landets pensjonsordning. Trygdekontoret bør i vedtak om norsk pensjon kort informere om muligheten for en slik regulering
Dersom det er tilstått forsørgingstillegg kan den utenlandske pensjonen påvirke tilleggets størrelse, se punkt 19.8.7.
19.8.6 - Rutine for behandling av saker der det er overgang fra uføre- eller gjenlevendepensjon til alderspensjon
[Tilføyd 4/03]
Det foreligger en del tilfeller der pensjonssaker tidligere har vært i FFU for behandling i forbindelse med uføre- eller gjenlevendepensjon. Ved overgang til alderspensjon unnlater trygdekontoret i en del tilfeller å sende sakene til FFU for ny vurdering og beregning. Slike saker skal imidlertid også sendes FFU.
Nedenfor følger en oversikt over hvilke dokumenter som skal sendes FFU i disse sakene:
• Kopi av pensjonsbrevet (dersom det foreligger et vedtak, send med kopi av dette også)
• Dokumentasjon på trygdetid i pensjonsperioden (har vedkommende bodd/arbeidet i Norge i denne perioden). For gjenlevende må det vedlegges dokumentasjon på all trygdetid fra fylte 16 år for den gjenlevende
• Kopi av opprinnelig grunnblankett
• Kopi av endringsblanketter i pensjonsperioden
• Kopi av vedtak der endringene fremgår
• Kopi av alle pensjonsbrev som er skrevet ut i pensjonsperioden
• Dersom gjenlevende selv har opptjening i et annet avtaleland og det ikke tidligere er fremmet krav om egen pensjon for vedkommende, må det i tillegg fremmes krav etter gjeldende rutiner
Ettersom dette er saker der det allerede løper en alderspensjon, må trygdekontoret la dagens pensjon løpe i påvente av at saken blir behandlet i FFU, og de får tilbakemelding derfra. Disse sakene kan imidlertid ta noe tid i FFU, ettersom mange av disse sakene må rekonstrueres/manuelt beregnes.
19.8.7 - Barnetillegg/Ektefelletillegg
[Endret 4/03]
FFU må foreta eventuell EØS-beregning av barnetillegg. Se nærmere om barnetillegg i punkt 3.11.
Når det gjelder ektefelletillegg, se punkt 3.10.