Utarbeidet av Rikstrygdeverket Familiekontoret 01.10.2002
Sist endret 14.09.2004 jf. overskriften
§ 2 første ledd — Barnets alder
[Endret 6/04]
Første ledd slår fast at bidragsforskudd kan ytes til barn som er ”under 18 år.” Etter bestemmelsene om start og stans av bidragsforskudd i § 7 vil retten til bidragsforskudd bestå til og med den kalendermåneden barnet fyller 18 år.
Etter barneloven § 68 kan barnet ha rett til underholdsbidrag etter fylte 18 år. Slikt bidrag kan ikke forskutteres.
Sosialdepartementet har gitt ”forskrift om i hvilke tilfelle vilkåret i forskotteringslovens § 2 første ledd bokstav a om bosted og opphold i riket skal anses oppfylt og om i hvilke tilfelle bidragsforskott kan utbetales i utlandet.”
Det er et vilkår for å kunne få bidragsforskudd at barnet er bosatt og oppholder seg i riket. Med ”riket” menes fastlands-Norge. Svalbard, Jan Mayen og norske biland regnes i prinsippet ikke som en del av riket i forhold til forskutteringsloven. Opphold på Svalbard m.m. kan likevel under visse forutsetninger gi rett til bidragsforskudd. Se nærmere om dette nedenfor.
Barnet anses å fylle vilkåret om bosted og opphold i riket dersom det skal oppholde seg i riket i mer enn 12 måneder. Dersom en utenlandsk statsborger skal oppholde seg lovlig her i landet i mer enn tre måneder, må han/hun ha oppholds- eller arbeidstillatelse. Denne gis normalt for opptil ett år om gangen, men kan i noen tilfeller gis for opptil tre år sammenhengende.
En oppholdstillatelse på 12 måneder er i seg selv ikke tilstrekkelig til å oppfylle forskriftens krav til opphold i mer enn 12 måneder. Dersom det foreligger sterke holdepunkter for å anta at oppholds-/arbeidstillatelsen blir forlenget, kan det likevel gis forskudd. Ved vurderingen av om vilkårene om bosted og opphold er oppfylt, skal det bare regnes med tid som barnet har oppholdt seg lovlig i Norge. Rikstrygdeverket vil understreke at det ikke skal gis bidragsforskudd til personer som ikke har lovlig opphold her i landet. Det kan derfor ikke gis forskudd for tidsrom forut for den måneden det er fattet vedtak om å gi barnet oppholds- eller arbeidstillatelse i Norge.
I noen tilfeller vil en utenlandsk statsborger som har gyldig oppholdstillatelse i Norge, få avslag på videre oppholdstillatelse. Dersom avslaget blir påklagd, kan bidragsforskudd fortsatt utbetales inntil det eventuelt er fattet vedtak om avslag på klagen. Grunnen til dette er at vedkommende anses å ha lovlig opphold i Norge inntil klagen er endelig avgjort.
Barnet skal i visse tilfeller anses å fylle bosteds-/oppholdsvilkåret selv om det ikke oppholder seg i riket i mer enn 12 måneder. Dette gjelder dersom barnet blir født i riket og moren har oppholdt eller skal oppholde seg her i mer enn 12 måneder. Dette vil få betydning hvis moren skal oppholde seg i riket i et begrenset tidsrom, og barnet blir født når hun har vært her så lenge at det er mindre enn 12 måneder igjen av oppholdet. Oppholdet skal f.eks. vare i 15 måneder, og barnet blir født når moren har vært her i mer enn tre måneder. Det kan da ytes bidragsforskudd for den resterende tiden av oppholdet.
Opphold på Svalbard, Jan Mayen eller norske biland er likestilt med opphold i riket, forutsatt at barnet er fullt medlem av folketrygden. Fullt medlemskap er definert som medlemskap som omfatter pensjonsdekning. Man kan i visse tilfeller være medlem i folketrygden, men bare ha rett til ytelser som legehjelp m.v. Slikt medlemskap er ikke tilstrekkelig i forhold til kravet i andre ledd. Bestemmelsene i andre ledd må ses i sammenheng med første ledd, som stiller krav til lengden av oppholdet i riket for at bosteds- / oppholdsvilkåret skal kunne anses oppfylt. Disse kravene kan oppfylles enten ved opphold på Svalbard, Jan Mayen eller norske biland, ved opphold i riket, eller ved en kombinasjon.
Her er det tatt inn en særbestemmelse for barn som er asylsøkere og barn av asylsøkere. Vilkåret om bosted og opphold i riket skal tidligst anses oppfylt fra og med den kalendermåneden det er truffet vedtak om at han/hun får bli i Norge (asylsøknad innvilges eller det gis oppholdstillatelse på humanitært grunnlag). Det synes lite naturlig å anse vedkommende for bosatt så lenge det er en reell mulighet for at han/hun må forlate Norge. Bestemmelsen kommer til anvendelse selv om barnet ellers ville bli å anse som bosatt. Merk også at bestemmelsen hindrer etterbetaling av bidragsforskudd hvis vedkommende får bli i Norge.
Det som er sagt ovenfor, må ses på bakgrunn av at det er andre myndigheter som har ansvaret for underholdet av asylsøkeren så lenge søknaden ikke er avgjort.
Paragrafen regulerer adgangen til å få bidragsforskudd utenfor riket. Reglene tilsvarer reglene for overgangsstønad m.v. til enslige forsørgere etter folketrygdloven kapittel 15.
Det er en forutsetning at barnet er medlem av folketrygden under utenlandsoppholdet.
Hvis vilkåret om medlemskap i folketrygden er oppfylt, kan det ytes bidragsforskudd dersom utenlandsoppholdet ikke skal vare mer enn seks måneder. Dersom det viser seg at oppholdet varer lenger, faller retten til forskudd bort straks dette er klarlagt.
Bidragsforskudd kan utbetales utenfor riket dersom barnet er medlem i folketrygden, og utenlandsoppholdet skyldes at barnet arbeider for norsk arbeidsgiver.
Bidragsforskudd kan utbetales utenfor riket dersom barnet er medlem i folketrygden og oppholder seg utenlands sammen med forsørgeren, og forsørgerens utenlandsopphold skyldes at forsørgeren arbeider for norsk arbeidsgiver.
Dersom barnet skal oppholde seg utenlands sammen med forsørgeren, og forsørgeren har ytelser etter folketrygdloven som ugift, skilt eller separert, er det ikke nødvendig med en egen vurdering når det gjelder bidragsforskuddet.
[Endret 10/03]
Det er et vilkår for rett til bidragsforskudd at barnet bare bor sammen med en av foreldrene , bor alene e ller sammen med en annen omsorgsperson. Dersom barnet bare bor sammen med den ene av foreldrene, er det ikke nødvendig at foreldrene er formelt skilt eller separert. Rett til bidragsforskudd kan foreligge fra det tidspunktet det har funnet sted et faktisk samlivsbrudd. Det avgjørende er om samlivsbruddet synes å være permanent eller varig. For å avgjøre dette må trygdekontoret foreta en vurdering av forholdene.
I den tidligere loven om bidragsforskudd var dette vilkåret formulert slik at retten til forskudd falt bort når forskuddsberettigede levde sammen med den bidragspliktige. Vilkåret er omformulert i gjeldende lov for å understreke at det er barnet som har retten til forskuddet. Det er i realiteten ingen endring i vilkåret i ny og gammel lov. Det er forholdet mellom foreldrene som er avgjørende for om vilkåret er oppfylt.
Hvis barnet bor alene eller sammen med en annen omsorgsperson enn en av foreldrene, kan det etter omstendighetene foreligge rett til bidragsforskudd fra begge foreldrene. I et slikt tilfelle har det ingen betydning at foreldrene bor sammen.
Et endelig vedtak om utvisning fra Norge betraktes normalt som et varig brudd i samlivet. Muligheten for at den utviste får komme tilbake til Norge er liten. I slike tilfeller, der det ikke er noen utsikt til at barnet vil kunne bli forsørget av den utviste i overskuelig framtid, synes det rimelig og i overensstemmelse med forskuddslovens intensjoner å yte bidragsforskudd. I disse sakene vil det således være avgjørende at utvisningen og dermed atskillelsen er varig og uten tidsbegrensning, samtidig som det fastsettes og innkreves et bidrag overfor den bidragspliktige på vanlig måte.
Brudd i samlivet på grunn av innleggelse i institusjon og på grunn av fengselsopphold er av en annen karakter enn utvisning, selv om innleggelse i institusjon kan være uten nærmere tidsbegrensning. Her vil det fortsatt være et vilkår at bidragsmottakeren erklærer at samlivet er opphørt og ikke vil bli gjenopptatt når vedkommende forelder slipper ut av fengselet, eller oppholdet i institusjonen opphører.
Når barnet bor alene eller sammen med en annen omsorgsperson enn foreldrene, er det ikke avgjørende for retten til bidragsforskudd om foreldrene bor sammen.
Sosialdepartementet har den 21. juni 1989 gitt forskrift om i hvilke tilfeller vilkåret i første ledd bokstav a om bosted og opphold i riket skal anses oppfylt, og om i hvilke tilfeller bidragsforskudd kan utbetales i utlandet. Forskriften ble endret fra 1. januar 1994.
Paragrafen gir også departementet adgang til å gi forskrift til første ledd bokstav b) for å presisere vilkåret om når barnet ikke skal anses å bo sammen med begge foreldrene. Slik forskrift er ikke gitt.