Nav logo
// Forsiden


Folketrygdloven
Hovednummer
Andre lover


  • Folketrygden - En oversikt
  • Kapittel 1 - Formål og definisjoner
  • Kapittel 2 - Medlemskap
  • Kapittel 3 - Pensjonskomponentene, trygdetid, pensjonspoeng, beregning av pensjoner, forsørgingstillegg
  • Kapittel 4 - Dagpenger under arbeidsløshet
  • Kapittel 5 - Stønad ved helsetjenester
  • Kapittel 6 - Grunnstønad og hjelpestønad
  • Kapittel 7 - Stønad ved gravferd
  • Kapittel 8 - Sykepenger
  • Kapittel 9 - Stønad ved barns og andre nære pårørendes sykdom
  • Kapittel 10 - Ytelser under medisinsk rehabilitering
  • Kapittel 11 - Ytelser under yrkesrettet attføring
  • Kapittel 12 - Tidsbegrenset uførestønad og uførepensjon
  • Kapittel 13 - Yrkesskadedekning
  • Kapittel 14 - Ytelser ved svangerskap, fødsel og adopsjon
  • Kapittel 15 - Stønad til enslig mor eller far
  • Kapittel 16 - Ytelser til familiepleier
  • Kapittel 17 - Ytelser til gjenlevende ektefelle
  • Kapittel 18 - Barnepensjon
  • Kapittel 19 - Alderspensjon
  • Kapittel 20 - Administrative organer
  • Kapittel 21 - Saksbehandlingsrundskriv
  • Kapittel 22 - Utbetaling
  • Kapittel 23 - Finansiering
  • Kapittel 24 - Saksbehandling i avgiftssaker m.m.
  • Kapittel 25 - Forskjellige bestemmelser
  • Kapittel 26 - Ikrafttredelse og overgangsbestemmelser - Endringer i andre lover
  • Hovednummer 30 - Arbeids- og velferdsforvaltningsloven
  • Hovednummer 31 - Krigspensjoneringslovene
  • Hovednummer 32 - Yrkesskadetrygdloven
  • Hovednummer 33 - Barnetrygdloven
  • Hovednummer 34 - Kontantstøtteloven
  • Hovednummer 35 - Sosialtjenesteloven
  • Hovednummer 36 - Forvaltningsloven
  • Hovednummer 40 - EØS-avtalens trygdedel
  • Hovednummer 41 - Nordisk konvensjon om trygd
  • Hovednummer 42 - Trygdeavtaler
  • Hovednummer 50 - Forskotteringsloven (gjelder til 01.10.2003)
  • Hovednummer 51 - Barnelova
  • Hovednummer 52 - Bidragsinnkrevingsloven
  • Hovednummer 53 - Ekteskapsloven
  • Hovednummer 54 - Forskotteringsloven
  • Hovednummer 55 - Barnelova - Gjelder fra 01.10.2003
  • Hovednummer 57 - Lov om barneverntjenester
  • Hovednummer 60 - Statens pensjonskasselov
  • Hovednummer 61 - Fellesordningen for tariffestet pensjon - FTP
  • Hovednummer 62 - Avtalefestet pensjon
  • Hovednummer 63 - Avtalefestet pensjon for offentlige tjenestemenn m.fl.
  • Hovednummer 64 - Lov om supplerande stønad til personar med kort butid i Noreg
  • Hovednummer 67 - Lønnsgarantiloven
  • Hovednummer 70 - Kommunehelsetjenesteloven
  • Hovednummer 71 - Spesialhelsetjenesteloven
  • Hovednummer 72 - Tannhelsetjenesteloven
  • Hovednummer 73 - Pasientrettighetsloven
  • Hovednummer 76 - Arbeidsmarkedsloven
  • Hovednummer 80 - Samordningsloven
  • Hovednummer 81 - Ombudsmannsloven (Sivilombudsmannen)
  • Hovednummer 82 - Offentleglova
  • Hovednummer 83 - Personopplysningsloven
  • Hovednummer 84 - Rettshjelploven
  • Hovednummer 90 - Trygderettsloven

Rundskriv

Hovednr. 54 - §2 Personkrets

Utarbeidet av Rikstrygdeverket Familiekontoret 01.10.2002

Sist endret 14.09.2004 jf. overskriften

§ 2 første ledd — Barnets alder

§ 2 første ledd - Barnets alder

[Endret 6/04]

Første ledd slår fast at bidragsforskudd kan ytes til barn som er ”under 18 år.” Etter bestemmelsene om start og stans av bidragsforskudd i § 7 vil retten til bidragsforskudd bestå til og med den kalendermåneden barnet fyller 18 år.

Etter barneloven §  68 kan barnet ha rett til underholdsbidrag etter fylte 18 år. Slikt bidrag kan ikke forskutteres.

§ 2 første ledd bokstav a) - Bosted og opphold i riket

Sosialdepartementet har gitt ”forskrift om i hvilke tilfelle vilkåret i forskotteringslovens § 2 første ledd bokstav a om bosted og opphold i riket skal anses oppfylt og om i hvilke tilfelle bidragsforskott kan utbetales i utlandet.”

§ 1 i forskriften - Riket

Det er et vilkår for å kunne få bidragsforskudd at barnet er bosatt og oppholder seg i riket. Med ”riket” menes fastlands-Norge. Svalbard, Jan Mayen og norske biland regnes i prinsippet ikke som en del av riket i forhold til forskutteringsloven. Opphold på Svalbard m.m. kan likevel under visse forutsetninger gi rett til bidragsforskudd. Se nærmere om dette nedenfor.

§ 2 første ledd bokstav a) i forskriften - Barnet skal oppholde seg i riket i mer enn 12 måneder

Barnet anses å fylle vilkåret om bosted og opphold i riket dersom det skal oppholde seg i riket i mer enn 12 måneder. Dersom en utenlandsk statsborger skal oppholde seg lovlig her i landet i mer enn tre måneder, må han/hun ha oppholds- eller arbeidstillatelse. Denne gis normalt for opptil ett år om gangen, men kan i noen tilfeller gis for opptil tre år sammenhengende.

En oppholdstillatelse på 12 måneder er i seg selv ikke tilstrekkelig til å oppfylle forskriftens krav til opphold i mer enn 12 måneder. Dersom det foreligger sterke holdepunkter for å anta at oppholds-/arbeidstillatelsen blir forlenget, kan det likevel gis forskudd. Ved vurderingen av om vilkårene om bosted og opphold er oppfylt, skal det bare regnes med tid som barnet har oppholdt seg lovlig i Norge. Rikstrygdeverket vil understreke at det ikke skal gis bidragsforskudd til personer som ikke har lovlig opphold her i landet. Det kan derfor ikke gis forskudd for tidsrom forut for den måneden det er fattet vedtak om å gi barnet oppholds- eller arbeidstillatelse i Norge.

I noen tilfeller vil en utenlandsk statsborger som har gyldig oppholdstillatelse i Norge, få avslag på videre oppholdstillatelse. Dersom avslaget blir påklagd, kan bidragsforskudd fortsatt utbetales inntil det eventuelt er fattet vedtak om avslag på klagen. Grunnen til dette er at vedkommende anses å ha lovlig opphold i Norge inntil klagen er endelig avgjort.

§ 2 første ledd bokstav b) i forskriften - Barnet fødes i riket og moren har oppholdt seg eller skal oppholde seg her i mer enn 12 måneder

Barnet skal i visse tilfeller anses å fylle bosteds-/oppholdsvilkåret selv om det ikke oppholder seg i riket i mer enn 12 måneder. Dette gjelder dersom barnet blir født i riket og moren har oppholdt eller skal oppholde seg her i mer enn 12 måneder. Dette vil få betydning hvis moren skal oppholde seg i riket i et begrenset tidsrom, og barnet blir født når hun har vært her så lenge at det er mindre enn 12 måneder igjen av oppholdet. Oppholdet skal f.eks. vare i 15 måneder, og barnet blir født når moren har vært her i mer enn tre måneder. Det kan da ytes bidragsforskudd for den resterende tiden av oppholdet.

§ 2 andre ledd i forskriften - Opphold på Svalbard m.m.

Opphold på Svalbard, Jan Mayen eller norske biland er likestilt med opphold i riket, forutsatt at barnet er fullt medlem av folketrygden. Fullt medlemskap er definert som medlemskap som omfatter pensjonsdekning. Man kan i visse tilfeller være medlem i folketrygden, men bare ha rett til ytelser som legehjelp m.v. Slikt medlemskap er ikke tilstrekkelig i forhold til kravet i andre ledd. Bestemmelsene i andre ledd må ses i sammenheng med første ledd, som stiller krav til lengden av oppholdet i riket for at bosteds- / oppholdsvilkåret skal kunne anses oppfylt. Disse kravene kan oppfylles enten ved opphold på Svalbard, Jan Mayen eller norske biland, ved opphold i riket, eller ved en kombinasjon.

§ 2 tredje ledd i forskriften - Spesielt om asylsøkere

Her er det tatt inn en særbestemmelse for barn som er asylsøkere og barn av asylsøkere. Vilkåret om bosted og opphold i riket skal tidligst anses oppfylt fra og med den kalendermåneden det er truffet vedtak om at han/hun får bli i Norge (asylsøknad innvilges eller det gis oppholdstillatelse på humanitært grunnlag). Det synes lite naturlig å anse vedkommende for bosatt så lenge det er en reell mulighet for at han/hun må forlate Norge. Bestemmelsen kommer til anvendelse selv om barnet ellers ville bli å anse som bosatt. Merk også at bestemmelsen hindrer etterbetaling av bidragsforskudd hvis vedkommende får bli i Norge.

Det som er sagt ovenfor, må ses på bakgrunn av at det er andre myndigheter som har ansvaret for underholdet av asylsøkeren så lenge søknaden ikke er avgjort.

§ 3 i forskriften - Generelt

Paragrafen regulerer adgangen til å få bidragsforskudd utenfor riket. Reglene tilsvarer reglene for overgangsstønad m.v. til enslige forsørgere etter folketrygdloven kapittel 15.

Det er en forutsetning at barnet er medlem av folketrygden under utenlandsoppholdet.

§ 3 bokstav a) i forskriften - Utenlandsopphold opptil seks måneder

Hvis vilkåret om medlemskap i folketrygden er oppfylt, kan det ytes bidragsforskudd dersom utenlandsoppholdet ikke skal vare mer enn seks måneder. Dersom det viser seg at oppholdet varer lenger, faller retten til forskudd bort straks dette er klarlagt.

§ 3 bokstav b) i forskriften - Barnet arbeider for norsk arbeidsgiver i utlandet

Bidragsforskudd kan utbetales utenfor riket dersom barnet er medlem i folketrygden, og utenlandsoppholdet skyldes at barnet arbeider for norsk arbeidsgiver.

§ 3 bokstav c) i forskriften - Forsørgeren arbeider for norsk arbeidsgiver i utlandet

Bidragsforskudd kan utbetales utenfor riket dersom barnet er medlem i folketrygden og oppholder seg utenlands sammen med forsørgeren, og forsørgerens utenlandsopphold skyldes at forsørgeren arbeider for norsk arbeidsgiver.

Dersom barnet skal oppholde seg utenlands sammen med forsørgeren, og forsørgeren har ytelser etter folketrygdloven som ugift, skilt eller separert, er det ikke nødvendig med en egen vurdering når det gjelder bidragsforskuddet.

§ 2 første ledd bokstav b) - Barnet må ikke bo sammen med begge foreldrene

[Endret 10/03]

Generelt

Det er et vilkår for rett til bidragsforskudd at barnet bare bor sammen med en av foreldrene , bor alene e ller sammen med en annen omsorgsperson. Dersom barnet bare bor sammen med den ene av foreldrene, er det ikke nødvendig at foreldrene er formelt skilt eller separert. Rett til bidragsforskudd kan foreligge fra det tidspunktet det har funnet sted et faktisk samlivsbrudd. Det avgjørende er om samlivsbruddet synes å være permanent eller varig. For å avgjøre dette må trygdekontoret foreta en vurdering av forholdene.

I den tidligere loven om bidragsforskudd var dette vilkåret formulert slik at retten til forskudd falt bort når forskuddsberettigede levde sammen med den bidragspliktige. Vilkåret er omformulert i gjeldende lov for å understreke at det er barnet som har retten til forskuddet. Det er i realiteten ingen endring i vilkåret i ny og gammel lov. Det er forholdet mellom foreldrene som er avgjørende for om vilkåret er oppfylt.

Hvis barnet bor alene eller sammen med en annen omsorgsperson enn en av foreldrene, kan det etter omstendighetene foreligge rett til bidragsforskudd fra begge foreldrene. I et slikt tilfelle har det ingen betydning at foreldrene bor sammen.

Utvisning fra Norge

Et endelig vedtak om utvisning fra Norge betraktes normalt som et varig brudd i samlivet. Muligheten for at den utviste får komme tilbake til Norge er liten. I slike tilfeller, der det ikke er noen utsikt til at barnet vil kunne bli forsørget av den utviste i overskuelig framtid, synes det rimelig og i overensstemmelse med forskuddslovens intensjoner å yte bidragsforskudd. I disse sakene vil det således være avgjørende at utvisningen og dermed atskillelsen er varig og uten tidsbegrensning, samtidig som det fastsettes og innkreves et bidrag overfor den bidragspliktige på vanlig måte.

Institusjonsopphold

Brudd i samlivet på grunn av innleggelse i institusjon og på grunn av fengselsopphold er av en annen karakter enn utvisning, selv om innleggelse i institusjon kan være uten nærmere tidsbegrensning. Her vil det fortsatt være et vilkår at bidragsmottakeren erklærer at samlivet er opphørt og ikke vil bli gjenopptatt når vedkommende forelder slipper ut av fengselet, eller oppholdet i institusjonen opphører.

Barnet bor alene eller sammen med en annen omsorgsperson

Når barnet bor alene eller sammen med en annen omsorgsperson enn foreldrene, er det ikke avgjørende for retten til bidragsforskudd om foreldrene bor sammen.

§ 2 andre ledd - Forskriftshjemmel

Sosialdepartementet har den 21. juni 1989 gitt forskrift om i hvilke tilfeller vilkåret i første ledd bokstav a om bosted og opphold i riket skal anses oppfylt, og om i hvilke tilfeller bidragsforskudd kan utbetales i utlandet. Forskriften ble endret fra 1. januar 1994.

Paragrafen gir også departementet adgang til å gi forskrift til første ledd bokstav b) for å presisere vilkåret om når barnet ikke skal anses å bo sammen med begge foreldrene. Slik forskrift er ikke gitt.