Rundskriv

Hovednr. 54 - §3 Forholdet til underholdsbidrag

Utarbeidet av Rikstrygdeverket Familiekontoret 01.10.2002

Sist endret 14.09.2004, jf. overskriftene

§ 3 fjerde ledd - Forskriftshjemmel

Forskriften § 1 — Formål

Hovednr. 54 - § 3 første ledd - Krav om at bidraget skal innkreves gjennom Trygdeetatens innkrevingssentral

Det er et vilkår for å få rett til bidragsforskudd at det avtalte eller fastsatte bidraget kreves inn gjennom Trygdeetatens innkrevingssentral. Det er det fulle bidraget som skal kreves inn, ikke bare den delen som skal gå til refusjon av utbetalt bidragsforskudd.

§ 3 andre ledd - Trygdekontoret kan fastsette og endre bidraget av eget tiltak

[Endret 1/04]

Når det utbetales bidragsforskudd eller er satt fram krav om dette, kan trygdekontoret av eget tiltak fastsette eller endre bidraget. Dette går fram av første punktum i § 3 andre ledd. I § 1 i forskrift om dette går det imidlertid fram at trygdekontoret skal benytte denne adgangen i alle tilfeller der det etter bestemmelsene i barneloven med forskrifter er grunnlag for å fastsette eller endre bidrag. Bidrag som fastsettes etter denne bestemmelsen, kan ikke settes høyere enn nødvendig for å dekke folketrygdens refusjonskrav, det vil si det beløpet som utbetales som bidragsforskudd i den enkelte saken. Bidraget kan bare settes ned dersom nedsettelsen utelukkende har betydning for refusjonskravet, det vil si at det allerede løpende bidraget (før nedsettelsen) er lik eller lavere enn det forskuddsbeløpet som utbetales i saken. Løper bidraget allerede med et beløp som gir full refusjon, kan nedsettelse bare skje etter søknad fra en av partene.

Sosialdepartementet har gitt ”forskrift om i hvilke tilfeller bidragsfogden skal fastsette eller endre bidrag av eget tiltak etter forskotteringsloven § 3 annet ledd.”

Etter forskriften § 1 skal trygdekontoret benytte adgangen til å fastsette eller endre bidraget i alle tilfeller der det etter bestemmelsene i barneloven med forskrifter er grunnlag for det.

Trygdekontoret skal uavhengig av den årlige gjennomgangen ta saker opp til revurdering dersom det kommer fram endrede forhold som kan ha betydning for forskuddsutbetalingen. Slike opplysninger kan komme fra forskuddsmottakeren / den forskuddsberettigede (barnet) eller andre. Forskuddsmottakeren / den forskuddsberettigede plikter å gi trygdekontoret alle opplysninger som kan ha betydning for retten til bidragsforskudd eller størrelsen på dette, jf. § 9 siste ledd og § 5 andre ledd.

Manglende medvirkning fra forskuddsmottakeren / den som søker om bidragsforskudd

Som det går fram av første ledd, er det et vilkår for å få rett til bidragsforskudd at avtalt eller fastsatt bidrag kreves inn gjennom Trygdeetatens innkrevingssentral. Etter andre ledd kan trygdekontoret av eget tiltak fastsette eller endre bidraget når det utbetales, eller det er satt fram krav om bidragsforskudd.

Det kan forekomme at trygdekontoret ikke greier å framskaffe opplysninger om den bidragspliktige som er nødvendig for å kunne fastsette og/eller kreve inn bidraget. Dersom den som søker om bidrag/bidragsforskudd, eller allerede har rett til bidrag, sitter inne med slike opplysninger, eller lett kan skaffe disse til veie, må det kunne kreves at vedkommende medvirker til at trygdekontoret/Innkrevingssentralen får opplysningene. Trygdekontoret/Innkrevingssentralen kan imidlertid ikke kreve at søkeren/mottakeren skal sette i gang omfattende undersøkelser for å skaffe opplysninger om den bidragspliktige.

Det ovenstående gjelder generelt, men vil antakelig forekomme hyppigst i saker der den bidragspliktige bor i utlandet. Etter enkelte konvensjoner må det foreligge fullmakt fra bidragsmottakeren for at bidrag kan fastsettes og/eller tvangsinnkreves i utlandet. I USA kreves det i tillegg at det gis mer personlige opplysninger om den bidragspliktige. I noen tilfeller er det bare bidragsmottakeren som sitter inne med eller kan medvirke til at disse opplysningene kommer fram.

Dersom søkeren/mottakeren ikke vil gi fullmakt eller medvirke til å framskaffe nødvendige opplysninger, vil det ikke være mulig å fastsette/innkreve bidraget. Hensikten med de forannevnte bestemmelsene er at folketrygden skal få refusjon i bidraget for utlagt bidragsforskudd. Dersom bidragsmottakeren ikke er villig til å medvirke til at bidraget blir fastsatt og/eller innkrevd som foreskrevet i loven, medfører dette at folketrygden ikke får refusjon for bidragsforskuddet. Konsekvensen må da bli at det heller ikke foreligger rett til bidragsforskudd. Dersom det allerede utbetales bidragsforskudd, skal dette stoppes fra og med måneden etter at det er klart at søkeren/forskuddsmottakeren nekter å medvirke.

”Engangsbidrag”

Det kan forekomme at foreldrene søker å gjøre opp bidragsplikten seg i mellom ved et engangsbidrag. En slik ordning er ikke i samsvar med barneloven, som forutsetter at det betales et løpende bidrag med terminvise forfall. Også når det er betalt et engangsbidrag, er det et vilkår for å få bidragsforskudd at det fastsettes et løpende bidrag etter de reglene som ellers gjelder. Engangsbidraget må anses som en à konto innbetaling på det fastsatte bidraget. Dette medfører at det ikke foreligger rett til bidragsforskudd for de terminene som dekkes av engangsbidraget.

§ 3 tredje ledd - Rett til bidragsforskudd selv om bidrag ikke er fastsatt

Økonomisk evne

Rett til bidragsforskudd foreligger selv om bidrag ikke fastsettes når dette skyldes manglende økonomisk evne hos den bidragspliktige.

Farskapet er ikke fastsatt

Det foreligger rett til bidragsforskudd selv om bidrag ikke kan fastsettes fordi det ikke er kjent eller fastsatt hvem som er far til barnet. Se imidlertid om forskuddets størrelse i disse tilfellene under omtalen av § 5.

Barnet er adoptert av en enslig adoptant

Det foreligger rett til bidragsforskudd selv om retten til bidrag fra den bidragspliktige faller bort fra adopsjonstidspunktet. Det foreligger likevel ikke rett til bidragsforskudd dersom barnet har barnepensjon etter sin biologiske far eller mor, jf. § 4 første ledd bokstav a).

Den ene av foreldrene er død og barnet har ikke rett til barnepensjon fra folketrygden eller tilsvarende ytelse fra utlandet

Det kan gis bidragsforskudd når en av foreldrene er død, og barnet ikke har rett til barnepensjon fra Norge eller utlandet. Dette gjelder selv om foreldrene og barnet bodde sammen.

Bidragsforskuddet kommer i disse tilfellene inn i stedet for barnepensjon som de fleste andre barn i samme situasjon vil ha rett til.

§ 3 fjerde ledd - Forskriftshjemmel

[Endret 10/03, 1/04, 9/04]

Fjerde ledd gir departementet hjemmel til å fastsette forskrift om anvendelse av bestemmelsene i andre og tredje ledd i forskutteringsloven. Sosialdepartementet har den 9. august 1994 gitt forskrift om når trygdekontoret kan ta opp sak av eget tiltak (andre ledd). Denne forskriften er omtalt foran under kommentarene til § 3 andre ledd.

Forskudd når barnet har delt bosted

[Tilføyd 1/04]

Ved forskrift av 25. september 2003 har Sosialdepartementet fastsatt forskrift om i hvilke tilfeller det kan ytes bidragsforskudd til barn som har delt bosted.

Forskriften § 1 — Formål

[Tilføyd 1/04, endret 9/04]

Formålet med forskriften er å gi regler for i hvilke tilfeller det kan ytes bidragsforskudd til barn som har delt bosted etter barneloven § 36.

Forskriften § 2 bokstav a) — Forskudd når det kan tas hel eller delvis dekning i et bidrag fra den andre av foreldrene

[Tilføyd 1/04]

Etter forskriften paragraf 2 bokstav a) kan det ytes bidragsforskudd når det kan tas hel eller delvis dekning for forskuddet i et bidrag fra den andre av foreldrene.

Når barnet har delt bosted, skal bidraget fastsettes som et nettobidrag fra den av foreldrene som har høyest inntekt. Det vil si at denne forelderen skal betale enten 1/6 eller 2/6 av underholdskostnaden. Det skal på vanlig måte foretas en prøving mot bidragsevnen til den bidragspliktige. Resultatet etter bidragsevnevurderingen blir det nettobidraget som skal betales. Dersom det blir fastsatt et nettobidrag, har mottakeren rett til bidragsforskudd.

Eksempel:

U fordeles med 4/6 på A og 2/6 på B. A har så vidt litt bidragsevne og skal betale et nettobidrag med 50 kroner i måneden. B har da rett til forskudd.

Forskriften § 2 bokstav b) — Forskudd når forelderen selv eller den andre av foreldrene helt mangler bidragsevne

[Tilføyd 1/04]

Etter forskriften paragraf 2 bokstav b) kan det utbetales bidragsforskudd til en forelder når forelderen selv helt mangler bidragsevne, eller den andre av foreldrene helt mangler bidragsevne. Bestemmelsen medfører for det første at en part har rett til forskudd dersom vedkommende er uten bidragsevne. For det andre har en (bidragspliktig) nettobetaler rett til forskudd dersom mottakeren av bidraget er uten bidragsevne.

Eksempel 1:

U fordeles med 3/6 på begge partene selv om inntektene er noe forskjellige. A har en liten bidragsevne. B har ingen bidragsevne. Fordi U fordeles likt mellom foreldrene, fastsettes det ikke bidrag. Begge har rett til bidragsforskudd. (A har rett til forskudd forbi B helt mangler bidragsevne, og B har rett til forskudd fordi han/hun selv helt mangler bidragsevne.)

Eksempel 2:

U fordeles med 4/6 på A og 2/6 på B. A har bidragsevne og skal betale nettobidrag med 1/6 av U. B mangler helt bidragsevne. Begge har rett til bidragsforskudd. (A får forskudd fordi B helt mangler bidragsevne, og B får forskudd fordi han/hun mottar bidrag [men kunne også fått det fordi han/hun mangler bidragsevne].

Utmåling av bidragsforskudd ved delt bosted

[Tilføyd 1/04]

Størrelsen på forskuddet som skal utbetales, skal fastsettes etter reglene i forskutteringsloven § 5 for behovsprøving av forskudd ut fra forskuddsmottakerens inntekt, antall egne barn i egen husstand og om vedkommende er enslig forsørger eller bor sammen med en annen voksen person. Barn som har delt bosted, regnes med fullt ut som barn i egen husstand når forskuddsbeløpet skal fastsettes.