Utarbeidet av Rikstrygdeverket Familiekontoret 01.10.2002
Sist endret 14.09.2004 jf. overskriftene
§ 6 første ledd — Delt bosted etter barneloven § 36
§ 6 første ledd — Forskudd ved foreldreansvar etter barneloven § 38
Det er barnet selv som har rett til bidragsforskuddet. I de fleste tilfellene vil det være andre enn barnet som har rett til å sette fram krav og motta forskuddet på vegne av barnet. Denne retten er nær knyttet til omsorgen for barnet. Det kan oppstå tilfeller der det kan være tvil om hvem som har omsorgen.
Etter første ledd er det den som har den faktiske omsorgen for barnet som er forskuddsmottaker. Det kan være en av foreldrene, eventuelt en annen omsorgsperson. (Dette harmonerer også med bestemmelsene om underholdsbidrag i barneloven.) Unntak fra dette er hvis en annen er berettiget til å motta underholdsbidraget på vegne av barnet. Den som har omsorgen for barnet, kan for eksempel samtykke i at en annen mottar underholdsbidraget/forskuddet på barnets vegne.
[Endret 9/04]
Hvis barnet har delt bosted, kan det også ytes forskudd. Ved delt bosted kan det ytes forskudd til begge foreldrene. Se kommentarene til § 71 , fastsettelsesforskriften § 8. Retten til forskudd vil imidlertid fullt ut være avhengig av forholdet til underholdsbidrag. Muligheten for refusjon skal utnyttes i samsvar med reglene om fastsettelse av bidrag.
Hvis den bidragspliktige urettmessig har tilegnet seg den faktiske omsorgen for barnet, bør retten til å motta forskudd ikke uten videre gå over til vedkommende. Hovedregelen om at forskuddet skal utbetales til den som har den faktiske omsorgen for barnet, er derfor supplert med en bestemmelse om at unntak gjelder hvis en annen er berettiget til å motta bidrag på barnets vegne.
Første trinn i en slik sak vil normalt være at den bidragspliktige — som nå har den faktiske omsorgen for barnet — ber om at innkrevingen stanses. Dersom situasjonen virker etablert, og den tidligere omsorgspersonen ikke har faste utgifter til barnet (for eksempel barnehage), kan innkrevingen stanses. Den nye omsorgspersonen kan også kreve å få bidrag.
Det er den som er berettiget til å motta bidrag på vegne av barnet, som er berettiget til å motta forskuddet. I tilfeller med urettmessig tilegnelse av omsorg vil dette innebære at retten til å motta forskudd går over til den som har tilegnet seg omsorgen, først etter at bidragsinnkrevingen er stanset og det er tatt opp sak om fastsettelse av bidrag overfor den tidligere omsorgspersonen.
Se nedenfor om bortføring av barnet (”kidnappingstilfeller”.)
Bortføringstilfellene (kidnapping) er en spesiell variant av urettmessig tilegnelse av omsorg. I bortføringstilfellene tar den andre av foreldrene med seg barnet til et ukjent sted, ofte til utlandet.
Rikstrygdeverket legger til grunn at i slike tilfeller kan forskudd fortsatt utbetales til den som hadde den rettmessige omsorgen for barnet. Det er en forutsetning for dette at bortføringen av barnet er anmeldt til politiet, og at det pågår aktiv etterforskning. Utbetalingen av forskudd skal i alle tilfeller stanses når det har gått 12 måneder fra bortføringen fant sted.
Hvis barnet flytter fra forskuddsmottakeren til den bidragspliktige, følger retten til forskudd av de vanlige reglene. Det vil si at både den tidligere forskuddsmottakeren og den tidligere bidragspliktige kan ha rett til forskudd for den aktuelle flyttemåneden, jf. § 7 første og tredje ledd.
[Endret 9/04]
Etter barneloven § 38 kan en person gis foreldreansvar ved dom når en eller begge av barnets foreldre er døde. Hvis barnet ikke har rett til barnepensjon, ytes det bidragsforskudd i stedet for pensjonen. Dette må ses i sammenheng med bestemmelsen i forskutteringsloven § 3 tredje ledd, siste del av siste punktum.
Er begge foreldrene døde, ytes det to forskudd. Dersom omsorgshaveren får stønad etter folketrygdloven § 15, faller det ene forskuddet bort dersom begge foreldrene er døde, mens forskuddet opphører dersom den ene av foreldrene er død. Dette kan sammenlignes direkte med det som gjelder for barnepensjon etter bestemmelsene i folketrygdloven § 18‑6. Retten til det bortfalte forskuddet gjeninntrer når omsorgshaveren ikke lenger får stønad etter folketrygdloven kapittel 15.
Dersom forskuddet ikke blir benyttet til oppfostring av barnet, kan trygdekontoret i samråd med sosialkontoret bestemme at en annen enn den som har den faktiske omsorgen, skal motta forskuddet. Ved urettmessig tilegnelse av omsorg (se foran) vil det også være en annen som er berettiget til å motta underholdsbidrag.
Etter sosialtjenesteloven § 5‑8 kan sosialtjenesten under gitte vilkår kreve refusjon i underholdsbidrag for sosiale ytelser gitt til forskuddsmottakeren. Bestemmelsen lyder:
”§ 5‑8 Refusjon i underholdsbidrag.
Stønad som blir gitt i påvente av at søkeren får avgjort krav om underholdsbidrag, kan gis på vilkår av at retten til underholdsbidrag skal overtas av sosialtjenesten, som kan la kravet om underholdsbidrag inndrive etter de regler som ellers gjelder for slike krav. Det samme gjelder stønad som blir gitt fordi underholdsbidraget ikke betales.
Folketrygdens refusjonsrett etter lov av 17. februar 1989 nr. 2 om bidragsforskott § 10 og etter folketrygdloven § 15‑10 har fortrinnsrett overfor sosialtjenestens refusjonsrett etter første ledd.”
Bestemmelsen omtaler bare underholdsbidrag, ikke forskudd. Rikstrygdeverket er av den oppfatningen at når loven taler om ”underholdsbidrag”, må det i denne sammenhengen også omfatte bidragsforskudd. Det er ikke grunnlag for å forstå sosialtjenesteloven slik at det skal skilles mellom bidrag og bidragsforskudd. Refusjon kan dermed tas i bidragsforskudd i den utstrekning lovens øvrige vilkår er oppfylt.
Sosialtjenestens refusjonsadgang begrenser seg til forskudd som er gitt i den enkelte saken for samme tidsrom som de sosiale ytelsene. Det er videre et vilkår at de sosiale ytelsene er gitt til samme formål som forskuddet er ment å dekke.
Eksempel:
Forskuddsmottakeren har fått sosialhjelp til livsopphold med 1500 kroner pr. måned fra 1. januar 2004. Den 25. januar 2004 søker han/hun om bidragsfastsettelse og forskudd fra 1. oktober 2003. Vedtak fattes 5. februar 2004 om å tilstå forskudd med 75 % av full sats fra 1. oktober 2003. Sosialtjenesten kan da bare kreve refusjon begrenset oppad til tilstått forskudd pr. måned (75 %) fra og med januar 2004. Differansen mellom utbetalt sosialhjelp og tilstått forskudd fra 1. januar 2004 kan ikke kreves refundert i forskudd for tidsrom før 1. januar 2004.
Sosialkontoret går selv god for at det er hjemmel for det refusjonskravet som settes fram. Det må gå fram at
• refusjonen kreves for et sammenfallende tidsrom
• den sosiale ytelsen er gitt til samme formål som forskuddet er ment å dekke
Etter siste ledd i sosialtjenesteloven § 5‑8 har folketrygdens refusjonskrav for utlagt forskudd og stønad forrang framfor sosialtjenestens krav. Dette vil ikke være aktuelt for refusjon i forskuddet, men kan ha betydning dersom det kreves refusjon i innbetalt bidrag.
Dersom barnet bor alene, kan det være mest hensiktsmessig at barnet selv får utbetalt forskuddet. Dette er det adgang til etter en konkret vurdering i den enkelte saken. Som regel blir dette en vurdering av barnets evne til å disponere forskuddet. Dersom barnet bor alene, og det ytes bidrag eller forskudd som tidligere er utbetalt til den som hadde omsorgen for barnet, kan bidraget eller forskuddet utbetales til barnet hvis omsorgspersonen samtykker. Hvis trygdekontoret ikke får samtykke, kan det likevel bestemme at forskuddet/bidraget skal utbetales til barnet, men i slike tilfeller bør det vises varsomhet.
[Endret 10/03]
Barn som bor alene, kan få to forskudd — ett forskudd på bidrag fra hver av foreldrene. Dette gjelder selv om en av foreldrene eller begge for tiden ikke kan pålegges bidrag på grunn av manglende bidragsevne. Forskudd til barn som bor alene, skal utbetales med fullt forskuddsbeløp (100 %). Det skal ikke foretas noen inntektsprøving mot foreldrenes eller barnets inntekt. Dersom bidraget er opphevet fordi barnet anses som selvforsørget, faller retten til bidragsforskudd bort.