Rundskriv

Hovednr. 55 Nr. 2 - § 71 - § 10 i forskrift om fastsetjing og endring av fostringstilskot

Utarbeidet av Rikstrygdeverket, Familiekontoret 01.10.2002

Sist endret 19.12.2008 av NAV Drift og utvikling, jf. overskriften:
§ 10 første ledd – Den bidragspliktige har barnetillegg

Barnetillegg i trygd mv.

Bestemmelsen regulerer hvordan bidraget skal fastsettes dersom den bidragspliktige og/eller bidragsmottakeren mottar forsørgingstillegg fra forsvaret eller andre ytelser fra det offentlige der barnetillegg kan være en del av ytelsen.

Barnetillegg kan gis som et tillegg i mange ulike ytelser fra det offentlige, ikke bare i forhold til ytelser som gis fra folketrygden. I mange offentlige tjenestepensjoner gis barnetillegg som et tillegg i ytelsen, for eksempel statspensjon. Det avgjørende er at det er tale om en ytelse som gis fra det offentlige. Det har videre betydning om mottakeren betaler skatt av ytelsen, jf. nedenfor.

Personer som avtjener militær førstegangstjeneste eller sivil tjeneste, får tillegg for barn som de har forsørgingsplikt for. Tillegget utbetales med ett beløp for første barn og et lavere beløp for hvert av de øvrige barna. Samlet tillegg deles likt mellom barna. Er det mer enn ett barnekull, regnes tilleggene ut hver for seg for hvert kull.

§ 10 første ledd - Den bidragspliktige har barnetillegg

[Endret 6/03, 12/08]

Etter forskriften § 10 første ledd første punktum skal bidraget før samværsfradrag aldri fastsettes lavere enn det beløpet som den bidragspliktige får utbetalt i barnetillegg. NAV forvaltningsenhet må derfor først regne ut hva bidraget ville blitt etter kostnadsmodellen (inkludert bidragsevnevurdering og vurdering mot maksimumsgrense), og deretter sammenligne dette beløpet med netto mottatt barnetillegg. Fradrag for samvær skal holdes utenfor i denne sammenhengen.

Dersom det utregnede beløpet etter kostnadsmodellen er lavere enn det som den bidragspliktige faktisk mottar i barnetillegg, får forskriften § 10 anvendelse. Bidraget skal i slike tilfeller fastsettes lik netto mottatt barnetillegg, med fradrag for eventuelt samvær.

Da det er netto mottatt barnetillegg som er avgjørende, må NAV forvaltningsenhet undersøke om inntekten til den bidragspliktige er av en slik størrelse at den utløser skatteplikt. Utbetales ytelsen med barnetillegg gjennom NAV, får NAV forvaltningsenhet opplysninger om den bidragspliktige blir trukket skatt eller ei. I andre tilfeller må det innhentes opplysninger. Dersom NAV forvaltningsenhet ikke får de ønskede opplysningene, kan det legge til grunn tabeller fra Skattedirektoratet som viser hvilket inntektsnivå som utløser skatteplikt. For året 2008 er beløpet 70 750 kroner. Det er bare personinntekt som legges til grunn i denne sammenhengen. Dersom personinntekten er under 70 750 kroner, vil brutto og netto barnetillegg være samme beløp. Størrelsen på personinntekten som utløser skatteplikt, endres hvert år.

I tilfeller der det er fastslått at den bidragspliktige er i skatteposisjon, skal det gjøres fratrekk for faktisk skattetrekk. Skattetrekket foretas av hele ytelsen. For å finne hvor stor del av skattetrekket som kan ”tilskrives” den delen av ytelsen som utgjør barnetillegget når det er tabelltrekk og ikke prosenttrekk, må det beregnes en forholdsmessig del som skatt på barnetillegget. Denne forholdsmessige delen av skatten trekkes fra brutto barnetillegg. Det gjenstående utgjør mottatt barnetillegg som skal brukes ved bidragsfastsettelsen.

Forsørgingstillegg fra forsvaret er ikke skattepliktig. Brutto og netto forsørgingstillegg vil derfor være samme beløp. Dersom den bidragspliktige mottar forsørgingstillegg for flere barn i samme barnekull, skal forsørgingstillegget deles likt mellom disse barna ved utregningen av barnebidraget. I vedlegg til dette rundskrivet er det gitt en oversikt over størrelsen på forsørgingstillegget for første barn og hvert av de øvrige barna.

Hvis bidraget skal fastsettes med utgangspunkt i forskriften § 10 første ledd, og ikke etter kostnadsmodellen, blir det til slutt gitt eventuelt fradrag for samvær som den bidragspliktige utøver med barnet/barna.

§ 10 andre ledd - Bidragsmottakeren har barnetillegg

[Endret 6/03]

Etter forskriften § 10 andre ledd skal bidraget aldri fastsettes høyere enn differansen mellom barnets underholdskostnad og det beløpet som bidragsmottakeren får utbetalt i barnetillegg. Trygdekontoret må først regne ut hva bidraget ville blitt etter kostnadsmodellen, og foreta reduksjon som følge av samvær som den bidragspliktige utøver med barnet/barna. Deretter må netto mottatt barnetillegg trekkes fra underholdskostnaden. Bidraget kan maksimalt fastsettes til restbeløpet. Er bidraget som er regnet ut etter kostnadsmodellen, høyere enn differansen mellom underholdskostnaden og netto mottatt barnetillegg, blir bidraget fastsatt i medhold av forskriften § 10. Er beløpet lavere, blir bidraget fastsatt etter kostnadsmodellen, og forskriften § 10 kommer ikke til anvendelse.

Ovenfor går det fram at det er netto mottatt barnetillegg som gjelder. Dette behandles på samme måte som når den bidragspliktige får barnetillegg. Vi viser til omtalen i rundskrivet under § 10 første ledd, andre, tredje og fjerde avsnitt .

Begge partene har barnetillegg

[Endret 6/03, 8/03]

Begge parter kan motta barnetillegg for bidragsbarnet, for eksempel dersom den bidragspliktige mottar forsørgingstillegg fra forsvaret, og bidragsmottakeren mottar barnetillegg fra folketrygden. I slike tilfeller kan første og andre ledd i forskriften § 10 komme i konflikt med hverandre. Når det skjer, skal første ledd i bestemmelsen få gjennomslag.

Første og andre ledd i forskriften § 10 vil bare komme i konflikt med hverandre dersom begge leddene kommer til anvendelse. Dette vil inntreffe dersom utregnet bidrag etter forskriften § 10 første ledd er høyere enn det bidraget som er utregnet etter kostnadsmodellen, og det kostnadsbaserte bidraget etter samvær er høyere enn underholdskostnaden minus netto mottatt barnetillegg . Dersom det kostnadsbaserte bidraget er høyere enn netto mottatt barnetillegg, får ikke forskriften § 10 første ledd anvendelse. I slike tilfeller er det ingen konflikt mellom første og andre ledd. Andre ledd får i så fall gjennomslag dersom dette gir et gunstigere resultat for den bidragspliktige enn det kostnadsbaserte utregnede bidraget.