Rundskriv

9. Tjenestepensjon, personskadepensjon og pensjon fra folketrygden

9.4.2. Samlet fradrag for grunnpensjon

Regelen om begrensning av samlet samordningsfradrag for grunnpensjon i samordningslovens § 21 annet ledd er forskjellig fra de begrensningsregler som gjelder ved samordning av henholdsvis flere tjenestepensjoner og flere personskadepensjoner med grunnpensjon fra folketrygden, jf. 7.3.5.1 og 8.4.1.2 i rundskriv nr. 15.

Ved anvendelse av samordningslovens § 21 annet ledd skal en ikke medregne økning av samordningsfradraget etter lovens § 19 i pensjon fra Pensjonstrygden for sjømenn som skyldes ventetillegg fra folketrygden. Det vises til 11.1.2.6 i rundskriv nr. 15.

9.4.3. Samlet fradrag for ventetillegg

Samlet fradrag for ventetillegg av grunnpensjon og tilleggspensjon i tjenestepensjon(er) og personskadepensjon(er) skal ikke overstige faktisk ventetillegg av grunnpensjon og tilleggspensjon.

Økning av samordningsfradraget etter samordningslovens § 19 i pensjon fra Pensjonstrygden for sjømenn som skyldes ventetillegg, anses i denne relasjon som ventetillegg. Det vises til 11.1.2.6 i rundskriv nr. 15.

9.5. Garantiregler

Garantiene under bokstavene a-c

Innføringen av folketrygden med tilleggspensjonering og endringene av samordningsloven og av lovene om de enkelte pensjonsordninger - herunder bestemmelsene om samordning med tilleggspensjon, særtillegg og ventetillegg fra folketrygden - har medført at det opprinnelige samordningssystem kan gi utilsiktede resultater ved visse kombinasjoner av pensjoner. Det vil kunne forekomme at en pensjonist som samtidig har rett til pensjon tra tjenestepensjonsordning, fra personskadetrygd og fra folketrygden, får lavere samlede samordnede pensjoner enn om han ikke hadde hatt rett,til pensjon fra personskadetrygd.

I “trekant”-samordninger kan det også forekomme at en økning av uføregraden i personskadetrygd fører til lavere samlet pensjon.

Årsaken til disse skjevheter ligger i forskjellen i bestemmelsene om samordning av tjenestepensjon og personskadepensjon og de forskjellige bestemmelser om tosidig samordning av henholdsvis tjenestepensjon med folketrygdpensjon og personskadepensjon med folketrygdpensjon.

Samordningen tjenestepensjon/personskadepensjon gir ofte liten eller ingen gevinst i tillegg til tjenestepensjonsbeløpet. Dette resultatet følger av bestemmelsene i samordningsloven, og ble ytterligere forsterket ved at “samordningstillegget” ble satt ned til 1/4 av grunnbeløpet fra 1. april 1968.

Med de regler som gjelder for samlet fradrag for henholdsvis grunnpensjon og tilleggspensjon i tjenestepensjon og personskadepensjon, kan tilståelse av personskadepensjon da føre til at pensjonisten går ned i samlet pensjon. Dette kan skje ved at økningen i samordningsfradraget for folketrygdpensjon blir større enn gevinsten ved samordnet tjenestepensjon/personskadepensjon i forhold til tjenestepensjon alene.

Som nevnt foran vil en økning av uføregraden i personskadetrygden også kunne medføre lavere samlet pensjon. Det samme kan forekomme ved en heving av pensjonsgrunnlaget for personskadepensjonen.

Regelen under bokstav A gjelder fra 1. januar 1974, dog slik at når det foreligger rett til pensjon fra tjenestepensjonsordninger som omfattes av Sosialdepartementets forskrifter av 9. april 1973 (forskrift nr. 16), skal regelen først gjennomføres fra det tidspunkt vedkommende tjenestepensjonsordning gjennomfører forskriftene med virkning for løpende pensjon.

Trygdekontoret foretar nødvendig kontroll og eventuell begrensning av samordningsfradraget i personskadepensjon etter disse regler.

Ved anvendelse av reglene under bokstav A er det nødvendig at trygdekontoret i alle saker med samtidig rett til pensjon fra tjenestepensjonsordning, fra personskadetrygd og fra folketrygd, innhenter fortløpende opplysninger om størrelsen av netto tjenestepensjon etter isolert samordning med folketrygdpensjon. Tjenestepensjonsordningene må m.a.o. anmodes om å foreta en slik alternativ samordningsberegning i tillegg til den ordinære beregning som viser størrelsen av netto tjenestepensjon etter samordning med personskadepensjon og folketrygdpensjon.

Samordningsfradraget i personskadepensjon reguleres slik at summen av netto tjenestepensjon og netto personskadepensjon minst svarer til netto tjenestepensjon etter isolert samordning med folketrygdpensjon.

Ved en heving av uføregraden eller pensjonsgrunnlaget for pensjon fra personskadetrygd må trygdekontoret kontrollere. at samlede samordnede pensjoner ikke blir lavere enn før. Hvis dette inntreffer, må trygdekontoret også innhente fortløpende alternative beregninger av hva størrelsen av netto tjenestepensjon etter samordning med personskadepensjon/ folketrygdpensjon hadde vært, hvis personskadepensjonen fortsatt var regnet etter samme uføregrad eller pensjonsgrunnlag som tidligere. Det må i slike saker foretas fortløpende fullstendige samordningsberegninger både i forhold til ny og tidligere fastsatt uføregrad i eller pensjonsgrunnlag for personskadepensjonen. Pensjonisten skal som nevnt aldri ha lavere samlet pensjon enn om personskadepensjonen fortsatt var regnet etter den tidligere lavere uføregrad eller det tidligere lavere pensjonsgrunnlag.

Det ses i denne forbindelse helt bort fra at pensjonisten eventuelt kunne fått høyere samlet pensjon dersom han hadde fått redusert den sist fastsatte uføregraden til en annen uføregrad enn den tidligere fastsatte. Det tas således bare i betraktning tidligere reelt fastsatt uføregrad, som har vært lagt til grunn ved tidligere pensjonsutbetaling.

Garantiene under bokstav d

Disse garantibestemmelsene ble gitt for å hindre at en trygdet under institusjonsopphold skulle tape på å ha personskadetrygd. Slikt tap kunne oppstå som følge av at det skulle samordnes med bruttoytelsene utenfor' helseinstitusjon, selv om det bare ble tilstått reduserte ytelser etter særskilte regler.

I dag er anvendelsesområdet for disse bestemmelsene atskillig snevrere enn det var opprinnelig. Dette skyldes senere endringer i lovene om krigspensjonering. Disse lovene har nå særskilte bestemmelser om utbetaling av krigspensjon under institusjonsopphold som tar hensyn til eventuelle andre pensjons- eller trygdeytelser. Vanlig samordning og dermed anvendelse av garantiene under bokstav D blir således uaktuelt innenfor rekkevidden av de særskilte reguleringsbestemmelsene.

I yrkesskadetrygden fantes det allerede da garantiene ble gitt, særskilte reguleringsbestemmelser for utbetaling av ytelser tinder institusjonsopphold. I motsetning til reguleringsbestemmelsene i lovene om krigspensjonering opphever bestemmelsene i yrkesskadetrygden ikke vanlig samordning med eventuelle andre pensjons- eller trygdeytelser enn ytelser fra folketrygden.

Vi viser til omtalen av bestemmelsene om regulering av ytelser under institusjonsopphold under 10.1 i rundskriv nr. 15. Dessuten vises til eksemplene i RTV-rundskriv: Till. nr. 1 til 31-00 nr. 17 og 35-00 nr. 2.

9.7. Særlig kompliserte saker

Enkelte samordningssaker reiser spørsmål som trygdekontorene finner så kompliserte at de føler trang til støtte og veiledning utenfra. Dette vil særlig være saker hvor det samtidig foreligger rett til mer enn to pensjoner, f.eks. både tjenestepensjon, personskadepensjon og pensjon fra folketrygden.

I slike situasjoner må trygdekontoret i første omgang forsøke å få sakene løst ved å to kontakt med nabokontor og/eller den stedlige revisjon. Dersom slike henvendelser ikke bidrar til en løsning, kan trygdekontoret to saken opp med Rikstrygdeverket. Vi ber likevel om at henvendelser vedrørende konkrete saker i størst mulig utstrekning skjer pr. telefon.

Saker som sendes inn til Rikstrygdeverket, skal være tilstrekkelig opplyst. Trygdekontoret bør legge ved saken en samlet oversikt over de samordningspliktige ytelser pr. samordningsdato med tilhørende opplysninger om grunnlag, så som sluttpoengtall, uføregrad og opptjeningsgrad. Ytelsene bør som hovedregel angis i månedsbeløp, ettersom de fleste pensjonsordninger foretar sin samordning med månedsbeløp. Ytelser fra ordninger som samordner med årsbeløp, kan imidlertid angis i årsbeløp. Blant de offentlige pensjonsordninger gjelder dette pensjonsordningene for skogsarbeidere og fiskere.