Rundskriv

Hovednr. 52 Innkreving av underholdsbidrag mv.

Utarbeidet av NAV Drift og utvikling, Fag drift og utvikling, Pensjon og ytelser 07.01.2008

Sist endret 06.06.2008, jf. overskriften:

Tilbakekreving

1 Innledning

Bakgrunnen for dette rundskrivet er Lov av 29. april 2005 nr. 20 om innkreving av underholdsbidrag mv. (bidragsinnkrevingsloven). Rundskrivet er hovedsakelig laget for det arbeidet med innkrevingen som gjøres lokalt og regionalt, og for samhandlingen mellom det lokale/regionale nivå og Arbeids- og velferdsetatens innkrevingssentral. Det blir derfor ikke foretatt noen kronologisk gjennomgang av de enkelte paragrafene i bidragsinnkrevingsloven, men vist til aktuelle paragrafer.

1.1 Formål

Utgangspunktet i bidragssaker er at partene kan avtale bidragets størrelse og ordne betalingen direkte seg i mellom, uten at sak bringes inn for offentlige myndigheter.

Formålet med bidragsinnkrevingsloven er å gi regler for innkrevingen i de tilfellene der en av partene ønsker innkreving gjennom innkrevingssentralen. Både bidragsmottakeren og den bidragspliktige kan be om innkreving av bidraget — jf. § 5. Det er ikke noe krav om at bidragsbetalingen skal være misligholdt.

Videre skal innkrevingssentralen kreve inn bidraget av eget tiltak når det utbetales bidragsforskudd i saken - se nærmere under 2.3.2.

1.2 Historikk

Gjeldene bidragsinnkrevingslov avløste tidligere Lov om innkreving av underholdsbidrag mv. av 9. desember 1955 nr. 5. Forarbeidene til gjeldende lov er Ot.prp. nr. 18 (2004-2005) og innst. O. nr. 63 (2004-2005). Loven trådte i kraft 1. januar 2006.

Hovedgrunnen til at det ble laget en ny lov, var et ønske om en mer lovteknisk moderne lov. Det er imidlertid også gjort enkelte materielle endringer i forhold til den gamle loven.

2 Nærmere om det lokale nivåets arbeid med innkrevingen

2.1 Avgjørelsesmyndigheten

Nedenfor gis en oversikt over avgjørelsesmyndigheten i bidragssaker hos de forskjellige enhetene i NAV.

2.1.1 Vedtak om innkreving

Det er NAV lokalt der bidragsmottakeren borsom fatter vedtak om innkreving. Det skal fattes vedtak om innkreving i følgende tilfeller:

•        Når bidragsmottakeren eller den bidragspliktige ber om innkreving av et allerede løpende bidrag som tidligere er blitt betalt direkte, og det er uenighet om hva som skyldes. NAV lokalt må imidlertid ta stilling til kravet, og fatte vedtak om størrelsen på en eventuell bidragsgjeld som skal kreves inn.

I påvente av at bidrag blir fastsatt hender det at den som blir bidragspliktig, har betalt f.eks. husleie, renter på boliglån, strøm eller andre nødvendige utgifter knyttet til den tidligere felles boligen som bidragsmottakeren og barnet skal beholde. Slike nødvendige boutgifter som er betalt i en periode før bidraget blir fastsatt, kan etter en konkret vurdering godtas som bidragsbetaling. Det er bare utgifter betalt etter virkningstidspunktet for bidragsfastsettelsen som kan tas i betraktning. NAV lokalt må fatte vedtak etter å ha innhentet partenes syn.

•        Når barn flytter fram og tilbake mellom foreldrene, jf. punkt 2.5.3.

•        Innkreving av oppfostringsbidrag etter barnevernloven § 9-2. Dette gjelder både oppfostringsbidrag fastsatt av fylkesnemnda til og med 30. juni 2006 og oppfostringsbidrag fastsatt av bidragsfogden fra og med 1. juli 2006. Se nærmere under 2.3.2.

•        Innkreving av refusjonskrav til sosialtjenesten etter sosialtjenesteloven § 5-8. Se nærmere under 2.3.3.

2.1.1.1 Når innkrevingsvedtak kan unnlates.

Det er ikke nødvendig å fatte innkrevingsvedtak for løpende bidrag som blir fastsatt av NAV lokalt, selv om det fastsettes bidrag tilbake i tid.

Det samme gjelder når det kommer krav om innkreving av et allerede avtalt eller fastsatt bidrag som tidligere har vært betalt direkte. I et slikt tilfelle er det ikke nødvendig å fatte vedtak om innkreving av det fremtidige løpende bidraget.

2.1.2 Vedtak om tilbakekreving av feilutbetalt bidrag og eller forskudd.

NAV lokalt fatter vedtak om feilutbetalt bidrag og eller bidragsforskudd. Vedtaket kan påklages til vedkommende klage- og ankeenhet. Merk at etter bidragsinnkrevingsloven § 29 kan innkreving ikke iverksettes før en eventuell klage er avgjort.

2.1.3 Søknad om ettergivelse av feilutbetalt bidrag / forskudd

[Endret 2/08]

Det er NAV forvaltning (midlertidig fylkesledd inntil NAV forvaltning er etablert) som fatter vedtak når det er satt frem krav om ettergivelse av feilutbetalt bidrag / forskudd som noen er pålagt å betale tilbake (jf. 2.1.2). NAV forvaltnings vedtak i disse sakene kan påklages til NAV klage og anke.

2.1.4 Avskriving av bidragsgjeld

Arbeids- og velferdsetatens innkrevingssentral vurderer og fatter vedtak om avskriving av bidrag som følge av foreldelse (etter at saken er overført for innkreving), konkurs, gjeldsordning, bidragspliktiges død eller at bidragsgjelden er uerholdelig. I tillegg kommer utenlandssakene der det kan være aktuelt å avskrive ”gjeld” som følge av valutadifferanser, og avskrivning på grunn av direktebetaling.

Innkrevingssentralen foretar den regnskapsmessige avskrivingen.

2.1.5 Den praktiske innkrevingen

Det er Arbeids- og velferdsetatens innkrevingssentral som står for den praktiske gjennomføringen av innkrevingen på grunnlag av privat avtale, dom, rettsforlik, vedtak fattet av NAV lokalt (evt. etter klage), NAV Utland eller utenlandsk innkrevingsgrunnlag. Se nærmere om dette under 2.4 Tvangsgrunnlag.

2.2 Innkrevingen

Innkrevingssentralen skal foreta innkrevingen, jf. § 4. Utgangspunktet er at den bidragspliktige skal betale bidraget uoppfordret til innkrevingssentralen, jf. § 9.

Ved oppstart av innkrevingen sender innkrevingssentralen giro til den bidragspliktige pålydende gjeldens størrelse. Videre vil den bidragspliktige ca. den 8. i hver måned få tilsendt giro pålydende neste måneds bidrag. For at bidragsmottakeren skal få bidraget forskuddsvis, har fakturaen betalingsfrist den 25. i måneden.

Hvis den bidragspliktige ikke kan betale hele startgiroen, kan han/hun be om å få en betalingsordning med innkrevingssentralen om en månedlig nedbetaling i tillegg til det løpende bidraget. Den bidragspliktige vil da få tilsendt giro hver måned pålydende det beløpet som innkrevingssentralen har fastsatt, jf. § 10 andre ledd: ”Dersom innkrevingssentralen finner det hensiktsmessig, kan bidragspliktige tilbys en betalingsordning”. En slik betalingsordning kan ikke påklages, jf. § 24 andre ledd.

Dersom den bidragspliktige ikke overholder betalingen, kan innkrevingssentralen uten opphold kreve inn skyldig bidrag ved å pålegge trekk i den bidragspliktiges lønn eller andre lignende ytelser. Innkrevingssentralen kan i noen tilfeller selv ta utlegg i formuesgoder som den bidragspliktige eier, eller sende begjæring om utlegg til den ordinære namsmannen der den bidragspliktige bor. En beslutning om tvangsinnkreving kan påklages til Øst-Finnmark tingrett. Før klagen behandles av retten, må klageren innbetale ett rettsgebyr. Reglene om tvangsinnkreving finnes i bidragsinnkrevingsloven §§ 11 — 16.

2.2.1 Hva kan kreves inn etter loven

- barnebidrag, avtalt eller fastsatt etter barneloven

- utenlandsk avgjørelse som kan kreves inn i Norge

- ektefellebidrag, avtalt eller fastsatt etter ekteskapsloven

- oppfostringsbidrag, fastsatt etter barnevernloven

- refusjonskrav etter sosialtjenesteloven

- feilutbetalinger av bidrag og/eller bidragsforskudd. I tillegg feilutbetalinger fra folketrygden ( disse omtales ikke nærmere i dette rundskrivet)

- krav om saksomkostninger til det offentlige som følge av rettssaker om innkrevingen

- gebyr ved fastsettelse/ endring av bidrag

- purregebyrer og tvangsgebyrer

- andre krav som kan kreves inn etter bidragsinnkrevingsloven eller andre lover, herunder:

- garantikassen for fiskere, medlemsavgift

- gebyr ilagt av AA-registeret i forbindelse med årskontroller

- tvangsmulkt etter barneloven § 24 tredje ledd

2.3 Når skal bidraget kreves inn

2.3.1 Etter krav fra bidragsmottakeren eller den bidragspliktige

Både bidragsmottakeren og den bidragspliktige kan kreve at innkrevingssentralen krever inn bidraget — loven § 5. Dette er en endring fra den gamle loven, der det i følge lovteksten bare var bidragsmottakeren som kunne kreve innkreving. Når barnet har fylt 18 år er det barnet selv som er bidragsmottaker.

2.3.2 Av eget tiltak når det utbetales bidragsforskudd

Etter loven § 5 andre ledd første punktum skal innkrevingssentralen alltid kreve inn det samlede underholdsbidraget når folketrygden har krav på refusjon i bidraget for utbetalt bidragsforskudd. Med ”samlede underholdsbidraget” menes summen av barnebidragene i den enkelte saken. Ektefellebidrag og særtilskudd holdes utenfor.

2.3.3 Etter krav fra barnevernet

Etter barnevernloven § 9-2 kan vedkommende kommune kreve at oppfostringsbidrag som er fastsatt etter barnevernloven blir krevd inn av innkrevingssentralen. Dette gjelder både oppfostringsbidrag som tidligere ble fastsatt av fylkesnemnda, og oppfostringsbidrag fastsatt av NAV etter 1. juli 2006. NAV lokalt fatter vedtak om innkreving av slike krav.

2.3.4 Etter krav fra sosialtjenesten

Etter sosialtjenesteloven § 5-8 kan kommunen kreve refusjon i bidraget dersom bidragsmottakeren får sosialhjelp i påvente av at bidraget blir fastsatt, eller bidraget ikke blir betalt i rett tid. Sosialtjenestens refusjonskrav står tilbake for folketrygdens krav på refusjon for utlagt bidragsforskudd. NAV lokalt fatter vedtak om innkreving av slike krav.

2.3.5 Innkreving tilbake i tid

Etter § 5 kan bidragsmottakeren eller den bidragspliktige kreve at innkrevingssentralen krever inn bidrag som er forfalt inntil ett år forut for den måneden kravet om innkreving blir satt fram. Dersom det foreligger særlige grunner til at kravet ikke har blitt satt fram tidligere, kan innkrevingssentralen også kreve inn bidrag som er forfalt for lengre tid tilbake enn ett år dersom bidragsmottakeren eller den bidragspliktige krever det.

I de tilfellene det settes fram førstegangs krav om innkreving av et allerede løpende bidrag (som er betalt direkte), følger det av lovens ordlyd at det er den datoen kravet settes fram som er avgjørende for fristen etter § 5 første ledd. Dersom det kreves innkreving for bidrag som er forfalt for mer enn ett år før kravtidspunktet, må NAV lokalt foreta en skjønnsmessig vurdering av om det foreligger særlige grunner. Det forutsettes at det skal foretas en streng vurdering. Adgangen til å gå mer enn ett år tilbake er ikke ment å skulle være en generell “somlefrist”.

Hvis NAV lokalt fastsetter eller forhøyer et bidrag tilbake i tid, er det datoen for fastsettelsesvedtaket som er utgangspunkt for fristberegningen. Terminene for tiden som er gått, forfaller samlet når fastsettelsesvedtaket er fattet - oppfyllingsfristen er da tre dager, jf. barneloven § 78 andre ledd andre setning. Bidragsmottakeren har da en frist på ett år fra fastsettelsestidspunktet til å kreve innkreving, med mindre en lengre frist blir akseptert.

Eksempel:

NAV lokalt fatter den 15. mai 2006 vedtak om bidrag med virkning fra 1. januar 2006. Bidragsgjelden som følger av vedtaket, forfaller til betaling innen tre dager etter 15. mai 2006 (jf. barneloven § 78 andre ledd). Alle bidragsterminer forut for vedtakstidspunktet (bidragsgjelden) er forfalt og kan kreves inn. Bidragsmottakeren har en frist på ett år fra 15. mai 2006 til å få krevd inn gjelden - med mindre en lengre frist kommer til anvendelse etter bidragsinnkrevingslovens § 5 første ledd tredje punktum. Kommer bidragsmottakeren eller den bidragspliktige til NAV lokalt f.eks. 20. juli 2007, kan hun/han bare få krevd inn bidragsterminer som er forfalt ett år tilbake fra dette tidspunktet, med mindre NAV lokalt finner at det foreligger særlige grunner til at kravet ikke er satt frem tidligere.

Begrensningen på ett år er ikke en foreldelsesfrist i forhold til selve kravet. Bidragsmottakeren kan således gå til den ordinære namsmannen og be om innkreving for lengre tid tilbake - her er det kun foreldelsesfristen for bidrag som setter begrensning. Foreldelsesfristen for bidrag er 10 år, jf. lov av 18. mai 1979 nr. 18 om foreldelse av fordringer (foreldelsesloven) § 6. Se nærmere om foreldelse under punkt 2.9.

2.3.6 Om overformynderiet

Reglene om overformynderiet finnes i ”Lov av 22. april 1927 nr. 3 om vergemål for umyndige” (Vergemålsloven). Det skal være et overformynderi i hver kommune. Oppgaven til overformynderiet er blant annet å forvalte umyndige personers midler dersom disse overstiger en bestemt sum, jf. vergemålsloven §§ 62 og 63. I følge forskrift av 8. februar 2000 er summen for når overformynderiet skal inn i bildet satt til 75.000 kroner. Før dette var grensen 30.000 kroner. Dette gjelder selv om barnet bor sammen med en eller begge foreldrene som har foreldreansvar for barnet, og er dets verge.

Det kan stilles spørsmål ved om overformynderiet skal varsles når et barn har et bidragskrav på 75.000 kroner eller mer, og det innbetales løpende bidrag og/eller avdrag på kravet. Arbeids- og velferdsdirektoratet legger imidlertid til grunn at det bare er i de tilfeller det innestår et beløp på 75.000 kroner eller mer til utbetaling til barnet i bidragssaken at overformynderiet skal varsles. Et typisk tilfelle er der innkrevingssentralen eller lokal namsmann har foretatt utleggsforretning mot den bidragspliktige og det er solgt større gjenstander som biler, eiendom m.v. Innkrevingssentralen skal i slike tilfeller varsle overformynderiet i barnets bostedskommune om dette. Dersom sentralen ikke mottar noen tilbakemelding fra overformynderiet innen en rimelig tid, må pengene kunne utbetales til bidragsmottakeren på vanlig måte.

Overformynderiet skal også varsles i de tilfelle vergens interesser antas å stride mot barnets interesser, uansett beløpets størrelse jf. vergemålsloven § 15. Et typisk tilfelle på dette er der barnet flytter til den bidragspliktige, og denne skylder bidrag til barnet. Se nærmere om dette under 2.7.4.

2.4 Tvangsgrunnlag (innkrevingsgrunnlag)

2.4.1 Hva som er tvangsgrunnlag

Et vedtak om bidrag etter barneloven, barnevernloven eller ekteskapsloven er tvangsgrunnlag. Det samme er domstolsavgjørelse, herunder rettsforlik. En privat skriftlig avtale om bidrag inngått mellom den bidragspliktige og bidragsmottakeren er tvangsgrunnlag når innkrevingen skjer gjennom innkrevingssentralen. Tidligere kunne også fylkesmennene fastsette bidrag. Et slikt vedtak er også tvangsgrunnlag. Et vedtak om tilbakekreving av feilutbetalt bidrag / forskudd er tvangsgrunnlag — se nærmere om dette under punkt 2.8.3.

I følge barneloven § 78 andre ledd andre punktum er oppfyllingsfristen for betaling av fastsatt bidrag tre dager. I praksis vil det være andre frister som gjelder når bidraget kreves inn av innkrevingssentralen — se det som er sagt under punkt 2.2.

2.4.2 Klage på innkrevingssentralens beslutning om tvangsfullbyrdelse og sentralens vedtak

Ved innkrevingssentralens beslutninger om tvangsfullbyrdelse gjelder tvangsfullbyrdelsesloven § 5-16. Klageadgangen gjelder også beslutning om motregning etter § 14. Her er klagefristen en måned etter at motregningen er foretatt. Se nærmere om dette i bidragsinnkrevingsloven § 23.

Vedtak om andre forhold enn tvangsfullbyrdelse som innkrevingssentralen fatter, kan påklages. Klagen skal fremsettes for innkrevingssentralen. Partene vil nok i mange tilfeller likevel henvende seg til NAV lokalt på sitt bosted med klagen. Hvis NAV lokalt mottar en klage, skal den oversendes til innkrevingssentralen. Sentralen skal behandle klagen. Hvis klagen gjelder tvangsfullbyrdelse, og sentralen opprettholder sin beslutning, skal sentralen sende klagen til Øst-Finnmark tingrett. Den bidragspliktige må gjøres oppmerksom på at det må innbetales ett rettsgebyr til tingretten før denne tar klagen opp til behandling.

2.4.3 Tapt tvangsgrunnlag

Ved innkreving av underholdsbidrag må Innkrevingssentralen kunne legge frem gjenpart av vedtak, avtale, dom eller rettsforlik om bidragsfastsettelse som tvangsgrunnlag. Dette følger blant annet av tvangsfullbyrdelsesloven § 5-2. Dersom gjenpart av vedtak, avtale, dom eller rettsforlik ikke kan fremskaffes for innkrevingssentralen må NAV lokalt vurdere om bidrag fortsatt kan innkreves jf bidragsinnkrevingsloven § 8 jf § 5. NAV lokalt må bistå Innkrevingssentralen i forsøk på å fremskaffe gjenpart av tvangsgrunnlag, for eksempel ved henvendelse til partene (fortrinnsvis mottaker) med forespørsel om å få tilsendt kopi av tvangsgrunnlag. Om øvrige undersøkelser se rundskriv til Hovednummer 55 Nr. 2 - § 80 Tilbakesøkingskravets størrelse og kravet til dokumentasjon . Herunder må bidragsfogden også vurdere om partene skal informeres om adgangen til å fastsette bidrag på ny jf barneloven § 72. Se Rundskriv til Hovednummer 55 Nr. 2 - § 72.

Sistnevnte antas kun å være aktuelt der bidrag fortsatt løper/ville løpt.

Dersom det foreligger endringsvedtak, endringsavtale, ny dom eller rettsforlik kan Innkrevingssentralen foreta innkreving i henhold til dette, men ikke for eldre terminer påløpt etter tidligere, men nå tapte tvangsgrunnlag. I disse tilfellene må NAV lokalt kunne fastslå hvor mye av restansen som kan innkreves etter endringsvedtak, endringsavtale, ny dom eller rettsforlik og deretter sørge for nødvendig informasjon til Innkrevingssentralen og eventuell korrigering av saldo i saken(e). Dette gjøres ved å sende oppgave. (Rutine er beskrevet i BISYS jf samhandlingsdokument under ”Hjelp/rutiner/søknadsbehandling/samhandling med TI”.) I de tilfeller den bidragspliktige har flere bidragssaker er det viktig at innkreving tilpasses i forhold til tapt grunnlag i en av sakene. Her må NAV lokalt vurdere om det skal foretas manuell fordeling. Også her må det sendes oppgave. (Se samme rutine som ovenfor)

Dersom bidragsmottaker skulle bli påført tap på grunn av tapt tvangsgrunnlag, må NAV lokalt informere vedkommende om forholdet og at det er mulig å fremme eventuelt erstatningskrav.

I de tilfeller gjenpart av vedtak, avtale, dom eller rettsforlik ikke lar seg fremskaffe må det vurderes om det vil være mulig å nå frem med et søksmål. Det er NAV Klage- og ankeenhet som avgjør om søksmål skal fremmes. NAV lokalt skal imidlertid forberede saken før oversendelse til NAV klage- og ankeenhet . Det må foretas en kost/nyttevurdering, herunder om det vil kunne oppnås dekning hos bidragspliktige etter at kravet er fastsatt i dom. Vurderingen bør foretas i samarbeid mellom klage- og ankeenheten og innkrevingssentralen.

2.4.4 Klage på underliggende forhold

Avgjørelse i bidragssak er særlig tvangsgrunnlag — jf. tvangsfullbyrdelsesloven § 7-2 (e) og bidragsinnkrevingsloven § 7. Mot et særlig tvangsgrunnlag kan det settes fram enhver innvending som kunne vært satt fram under et søksmål, jf. tvangsfullbyrdelsesloven § 4-2 tredje ledd. Under tvangsfullbyrdelse av krav fastsatt i slikt særlig tvangsgrunnlag, kan klageren som utgangspunkt fremsette innvendinger av enhver art - med visse begrensninger. Klageren kan dermed kreve at retten prejudisielt prøver det underliggende bidragsvedtaket.

Kompetansefordelingen mellom innkrevingssentralen og NAV lokalt får ikke noen innvirkning på klagerens rett til å kreve slik prøving.

Det må være opp til innkrevingssentralen og NAV lokalt/regionalt å samordne saksforberedelse og anførsler i de sakene hvor inndrivingsforsøk bringes inn for retten med grunnlag i innsigelser mot det underliggende bidragsvedtaket. Det forutsettes at innkrevingssentralen informerer Arbeids- og velferdsdirektoratet om slike saker.

Retten ser NAV som en enhet, og det følger av dette at innkrevingssentralen også har ansvar for å påse at de bidragsvedtakene som ligger til grunn for innkrevingen, er korrekte. Sentralen kan dermed ikke påberope seg at dette ikke er sentralens ansvar. Det kreves derfor et samarbeid mellom sentralen og NAV lokalt/regionalt i slike saker. Innkrevingssentralen må ta kontakt med NAV lokalt/regionalt, og det lokale/regionale nivået må foreta en vurdering av de forholdene som påberopes, og om disse gir grunnlag for endring av vedtaket.

Dersom en slik sak blir overført til søksmåls former etter tvangsfullbyrdelseslovens § 6-6 er det Arbeids- og velferdsdirektoratet som er rett saksøkt i henhold til lov om arbeids- og velferdsforvaltningen § 9 dersom skyldneren (den bidragspliktige) blir pålagt søksmålsbyrden. Dersom retten bestemmer det, kan direktoratet bli pålagt søksmålsbyrden. Saken skal i disse tilfellene prosederes av Regjeringsadvokaten.

2.5 Oppstart av innkrevingen

2.5.1 Gyldigheten av tvangsgrunnlaget

Etter innkrevingsloven § 5 skal NAV lokalt overføre saken til innkrevingssentralen straks det er satt fram krav om innkreving. NAV lokalt må imidlertid først vurdere om det foreligger et gyldig tvangsgrunnlag. Se 2.4.1 om hva som er gyldige tvangsgrunnlag.

2.5.2 Gyldigheten av tidligere tvangsgrunnlag

Når skilte eller ugifte parter flytter sammen, og så fra hverandre igjen, kan bidraget etter krav fra en av partene kreves inn etter det tidligere innkrevingsgrunnlaget dersom dette ikke er foreldet — se om foreldelse i punkt 2.9. Bidragssatsene i innkrevingsgrunnlaget må oppjusteres for de indeksreguleringene som har vært i den perioden partene bodde sammen.

Dette gjelder ikke bidrag som er fastsatt i forbindelse med separasjon når partene har flyttet sammen igjen i separasjonstiden. Separasjonen anses da for brutt, og de avtalene/avgjørelsene som ble inngått i forbindelse med separasjonen, faller bort. Blir partene igjen separert eller flytter fra hverandre, må bidrag fastsettes eller avtales på nytt.

2.5.3 Barnet flytter frem og tilbake mellom foreldrene

Hvis barnet for eksempel flytter fra mor til far og deretter tilbake til mor, vil det opprinnelige innkrevingsgrunnlaget igjen tre i kraft, selv om mor i mellomtiden er pålagt bidrag. Det er ikke nødvendig å fastsette bidraget på nytt hver gang barnet flytter. Unntak fra dette er hvis det i forbindelse med flyttingen er fattet vedtak eller avtalt at bidraget skal opphøre. Da må det fastsettes/avtales bidrag på nytt.

Nav lokalt må fatte vedtak vedrørende innkrevingen. Et vedtak om opphør av innkrevingen fra den som var bidragspliktig, medfører ikke at selve bidragsfastsettelsen blir ugyldig.

2.5.4 Innkreving av fremtidig bidrag

Etter retningslinjene til tidligere innkrevingslov skulle det fattes et eget vedtak om innkreving i alle tilfeller der det ble satt frem krav om innkreving. Etter den nå gjeldende loven skal det løpende bidraget straks overføres til innkrevingssentralen uten at det fattes eget vedtak om dette — jf. § 8. Når NAV lokalt fastsetter bidrag, evt. med tilbakevirkende kraft, er det klart hva løpende bidrag og bidragsgjelden er, og disse kravene skal da overføres innkrevingssentralen uten opphold og uten at det fattes eget vedtak om innkreving.

2.5.5 Vedtak om innkreving av bidragsgjeld

Dersom NAV lokalt mottar et krav om innkreving av et tidligere fastsatt/avtalt bidrag, skal det løpende bidrag overføres innkrevingssentralen straks, mens NAV lokalt må fatte vedtak om eventuell bidragsgjeld dersom det kreves innkreving for tidligere perioder. Loven § 5 setter grenser for hvor lang tid tilbake innkrevingen kan skje — se nærmere om dette under 2.3.5.

2.5.6 Klage på vedtak om innkreving

Innkrevingsloven har ikke regler for klage på vedtak om innkreving. Dette reguleres av forvaltningslovens klageregler. Et vedtak om innkreving fattet av NAV lokalt kan påklages til nærmeste overordnede instans innen tre uker fra parten ble gjort kjent med vedtaket. Klage fremsettes for og forberedes av NAV lokalt.

Oppsettende virkning

Etter forvaltningsloven § 42 kan underinstansen, klageinstansen eller annet overordnet organ beslutte at et vedtak ikke skal iverksettes før klagefristen er ute eller klagen er avgjort. (Gi vedtaket oppsettende virkning). For øvrig gjelder det som er bestemt i annen lovgivning om utsettende virkning av klage, søksmål m.m.

Dersom NAV lokalt eller overordnet organ beslutter oppsettende virkning på et vedtak om innkreving av bidrag og/eller bidragsgjeld, må det straks gis beskjed til innkrevingssentralen om dette. Likedan må innkrevingssentralen straks få melding om utfallet av klagebehandlingen, eller hvis det ikke er klaget innen klagefristen.

Det er bare i spesielle tilfeller det skal gis oppsettende virkning i bidragssaker. Et generelt krav fra klageren om oppsettende virkning til klagen er avgjort, er ikke tilstrekkelig til å gi oppsettende virkning. Det må foreligge en begrunnelse ut over dette. Oppsettende virkning gis normalt bare i tilfeller der en iverksatt innkreving av det påklagde vedtaket vil antas å medføre urimelige konsekvenser. Dette må vurderes i hvert enkelt tilfelle. Dersom det er klart at gyldigheten av vedtaket vil bli prøvd for retten eller sak blir brakt inn for Sivilombudsmannen kan dette også være grunnlag for å gi oppsettende virkning.

En beslutning om oppsettende virkning er ikke et vedtak som kan påklages, men det skal gis en samtidig begrunnelse dersom anmodningen avlås, jf. forvaltningsloven § 42 siste ledd.

Etter tvangsfullbyrdelsesloven § 5-11 kan namsmannen (her innkrevingssentralen) beslutte utsettelse av innkrevingen dersom den bidragspliktige begjærer det og det er reist søksmål om kravet, eller bidragsvedtaket er påklagd. Etter barneloven § 78 kan innkrevingen foretas selv om bidragsvedtaket er påklagd. Det må foretas en konkret vurdering i den enkelte saken.

Det følger av ovenstående at selv om NAV lokalt eller overordnet organ ikke har gitt oppsettende virkning på bidragsvedtaket, kan innkrevingssentralen av eget tiltak beslutte oppsettende virkning av innkrevingen etter en nærmere og konkret vurdering i den enkelte saken.

2.5.7 Innkreving når den bidragspliktige er bosatt i utlandet

Det er innkrevingssentralen som har ansvaret for innkrevingen også når den bidragspliktige bor i utlandet. Det er inngått flere internasjonale konvensjoner (avtaler) om innkreving av bidrag mellom Norge og andre land. De aktuelle konvensjonene for bidragsinnkreving er

•        Internasjonal konvensjon om inndriving av underholdsbidrag i utlandet, undertegnet i New York den 20. juni 1956 (New York-konvensjonen).

•        Konvensjon av 15. april 1958 om anerkjennelse og fullbyrding av avgjørelser om underholdsbidrag til barn (Haag-konvensjonen av1958).

•        Konvensjon av 23. mars 1962 mellom Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige om inndriving av underholdsbidrag (Nordisk konvensjon).

•        Konvensjon av 2. oktober 1973 om anerkjennelse og fullbyrding av avgjørelser om underholdsbidrag (Haag- konvensjonen av 1973).

•        Avtale av 10. juni 2002 mellom Kongeriket Norges Regjering og De Forente Staters Regjering om anerkjennelse og fullbyrdelse av avgjørelser om underholdsbidrag (USA-avtalen).

Konvensjonene har litt forskjellig virkemåte, og det gås ikke nærmere inn på disse her.

Dersom den bidragspliktige bor i et konvensjonsland og frivillig betalingsordning ikke er mulig eller ikke lykkes, sender innkrevingssentralen krav om innkreving til vedkommende myndighet i landet. Bor den bidragspliktige i et land uten konvensjonstilknytning, må kravet fremmes direkte til den bidragspliktige. Hvis den bidragspliktige bor i et land som ikke er tilknyttet noen konvensjon og ikke betaler frivillig, vil det i praksis være umulig å få krevd inn bidraget.

Forkynning av vedtak om innkreving

Når den bidragspliktige bor i utlandet, er det viktig at visse formkrav er i varetatt for at bidraget skal kunne kreves inn. I Haag-konvensjonene og i saker med den bidragspliktige i USA er det krav om at dokumenter i forbindelse med fastsettelsen blir forkynt for den bidragspliktige. Det må derfor påses at når bidraget skal fastsettes, må varsel om dette forkynnes for den bidragspliktige. Når det er fattet vedtak om bidragsfastsettelse må dette også forkynnes. Det samme gjelder meldinger om indeksregulering av bidraget.

Det fins en egen forkynningskonvensjon, ”Konvensjon om forkynnelse i utlandet av rettslige og utenrettslige dokumenter på sivil- og handelsrettens område” av 15. november 1965. Dersom landet der den bidragspliktige bor er tilsluttet konvensjonen, sendes dokumentet til myndighetene i vedkommende land med anmodning om forkynning for den bidragspliktige.

Er landet ikke medlem av forkynningskonvensjonen, men er medlem i en av Haag-konvensjonene, sendes det anmodning om forkynning via det norske Justisdepartementet.

Enten forkynning skjer via forkynningskonvensjonen eller via Justisdepartementet blir det samme dokumentet sendt den bidragspliktige i posten. Der legges det også ved en orientering om betalingen av bidraget.

Forkynning av varsel og vedtak er å anse som et ledd i bidragsfastsettelsen, og skal utføres av NAV Utland. Når saken overføres til innkrevingssentralen skal saken være klar for innkreving, det vil si at varsel og vedtak skal være (forsøkt) forkynt overfor den bidragspliktige.

Betalingsanmodninger til den bidragspliktige i utlandet, skal forkynnes av innkrevingssentralen.

2.6 Motregning

Bortsett fra den retten den bidragspliktige har til motregning etter barneloven § 78, (se 2.6.2) kan han/hun ikke kreve å gjøre opp sin bidragsgjeld ved motregning i krav mot bidragsmottakeren. (Etter vedtak av bidragsfogden kan imidlertid betalte boutgifter godskrives som betalt bidrag - se 2.1.1.)

Nedenfor omtales forskjellige forhold der spørsmålet om motregning kan oppstå.

2.6.1 Motregning i krav BP har på det offentlige

Etter bidragsinnkrevingsloven § 14 første ledd kan innkrevingssentralen kreve inn forfalt bidrag ved å motregne i den bidragspliktiges tilgodehavende skatt etter skatteavregningen og i krav på tilbakebetaling av for meget innbetalt merverdiavgift (moms) eller andre offentlige avgifter.

Etter andre ledd kan innkrevingssentralen også motregne i andre fordringer som den bidragspliktige har på det offentlige, herunder etterbetaling av ytelser etter folketrygdloven og andre stønadslover dersom det er anledning til å ta dekning i disse etter reglene i dekningsloven (lov av 8. juni 1984 nr. 59 om fordringshavernes dekningsrett.) Det har i denne sammenhengen vært reist spørsmål om det er anledning til å motregne i tilbakebetalingskrav som en frikjent far har på det offentlige når han skylder penger i annen bidragssak som Arbeids- og velferdsetatens innkrevingssentral har til innkreving. Spørsmålet er forelagt Arbeids- og inkluderingsdepartementet, som har uttalt at et slikt krav må ses på som et vanlig pengekrav som det må kunne motregnes i, så fremt dette ikke medfører brudd på dekningslovens §§ 2-5 og 2-7 om at en debitor skal ha igjen nok til underhold av seg selv og eventuelle medlemmer i husstanden.

NAV lokalt vil ikke ha oppgaver i forhold til selve gjennomføringen av motregningen. Det er likevel viktig at NAV lokalt underretter innkrevingssentralen så snart som mulig når de blir kjent med at den bidragspliktige kan få en etterbetaling eller en ekstraordinær utbetaling (for eksempel etterbetaling av trygdeytelser.) Innkrevingssentralen kan da følge opp og eventuelt ta beslag i utbetalingen.

(Se for øvrig rutiner i BISYS: Hjelp>søknadsbehandling>Samhandling med TI>BP blir tilkjent etterbetaling.)

2.6.2   Motregning (avkorting) etter barneloven

2.6.3   § 78 fjerde ledd

Dersom den bidragspliktige som følge av endring av bidraget har betalt for mye til bidragsmottakeren, kan han/hun kreve motregning i fremtidig bidrag. Når det gjelder nærmere om dette, vises det til rundskriv Hovednr. 55 nr. 2 under kommentarene til § 78.

2.6.3 Motregning ved tilbakekreving av feilutbetalinger av bidrag/forskudd

I §§ 25 og 28 er det gitt bestemmelser om motregning i fremtidige ytelser dersom mottakeren av forskudd eller bidrag har hevet et beløp dobbelt, eller det er fattet vedtak om tilbakekreving av feilaktig utbetalt forskudd eller bidrag. Se nærmere om dette under 2.8.

2.6.4 Barnebidrag og skifteoppgjør

Partene har ikke krav på å motregne krav på barnebidrag mot andre krav i eventuelt skifteoppgjør. Skifteoppgjøret omhandler krav partene har mot hverandre som ektefeller, mens bidrag er et krav som bidragsmottakeren har på vegne av barnet. Det er barnet som har rett til bidrag, jf barneloven § 67 tredje ledd.

2.6.5 Ektefellebidrag

Den bidragspliktige kan ikke gjøre opp sin bidragsgjeld ved motregning, men hvis den bidragsberettigede skylder den bidragspliktige penger på annet grunnlag, har den bidragsberettigede full adgang til motregning. Dette gjelder også ved skifteoppgjør.

2.6.6 Foreldrene har delt søskenflokken

Hvis partene gjør opp bidraget seg imellom, er det ingenting i veien for at den ene eventuelt mottar et “nettobidrag”. Hvis bidraget skal innkreves gjennom innkrevingssentralen, skal imidlertid brutto bidrag kreves inn fra hver av partene. Det må da opprettes to separate saker.

(Merk at delt søskenflokk ikke er det samme som at barnet har delt bosted etter barneloven § 36. Ved delt søskenflokk har den ene av foreldrene omsorgen for ett eller flere barn hele tiden, og den andre av foreldrene tilsvarende for øvrige barn. Når barnet har delt bosted, har foreldrene det samme barn hos seg vekselvis.)

2.6.7 Motregning av samværsutgifter i løpende bidrag eller bidragsgjeld

Den bidragspliktige kan ikke motregne utgifter han/hun har i forbindelse med samvær med barnet i det løpende bidraget eller i bidragsgjelden.

2.7 Opphør av innkrevingen

2.7.1 Barnet fyller 18 år

Bidrag til barn løper fra og med den måneden kravet oppstår og ut den måneden barnet fyller 18 år. Selv om barnet fyller 18 år den 1. i måneden, løper bidraget ut hele måneden.

Det kan pålegges eller avtales bidrag utover barnets fylte 18 år.

Innkrevingen av eventuell gjeld fortsetter selv om det løpende bidraget opphører. Barnets tilgodehavende skal utbetales til barnet selv når dette har fylt 18 år, dersom ikke barnet har gitt skriftlig fullmakt til at bidraget fortsatt utbetales til den tidligere bidragsmottakeren.

Særtilskudd som utbetales etter at barnet har fylt 18 år, skal utbetales til den som har hatt utlegget.

2.7.2 Partene flytter sammen

Hvis barnets foreldre flytter sammen, og barnet bor sammen med foreldrene, opphører bidragsplikten fra og med måneden etter at de flyttet sammen.

I utgangspunktet skal barnets tilgodehavende innkreves selv om foreldrene og barnet flytter sammen. Dersom bidragsmottakeren som følge av den nye situasjonen ikke lenger ønsker hjelp fra NAV til innkreving, må han/hun gi skriftlig melding til NAV lokalt om at beløpet ikke skal kreves inn.

Det offentliges tilgodehavende skal alltid kreves inn.

2.7.3 Den bidragspliktige dør

Bidragsplikten faller bort når den bidragspliktige dør. Bidraget påløper ut dødsmåneden. NAV lokalt gir melding til innkrevingssentralen dersom de får kjennskap til dødsfallet først. Innkrevingssentralen vil melde eventuelle krav på bidragsgjeld til dødsboet.

2.7.4 Krav om opphør av innkrevingen

Etter loven § 5 kan både bidragsmottakeren og den bidragspliktige sette frem krav om innkreving gjennom innkrevingssentralen. Dette må forstås slik at det bare er den som satte frem kravet om innkreving som kan trekke dette tilbake. Dette gjelder for det fremtidige løpende bidraget og private krav i bidragsgjelden. Er det offentlige krav i bidragsgjelden, må innkrevingen fortsette til disse er dekket.

2.7.5 Barnet flytter til den bidragspliktige

Hvis barnet har flyttet til den bidragspliktige, kan NAV lokalt fatte vedtak om stopp av innkrevingen av fremtidig bidrag etter krav fra den bidragspliktige. Flyttingen bør bekreftes enten av den tidligere bidragsmottakeren eller ved kopi av flyttemelding til folkeregistret. NAV lokalt bør tilstrebe at den tidligere bidragsmottakerens syn på flytte- og innkrevingsspørsmålet avgis skriftlig.

Er det uenighet mellom partene om hvor barnet faktisk bor, må NAV lokalt undersøke saken og ta en beslutning om hvem som har omsorgen for barnet. I denne vurderingen kan det også legges en viss vekt på hva barnet selv sier, dette gjelder særlig eldre barn. I enkelte tilfeller kan det være meget vanskelig å få klarlagt hvor barnet bor. Er det ikke mulig å få klarlagt forholdet, bør innkrevingen fortsette inntil det kan dokumenteres hvor barnet bor. I en kortere periode kan NAV lokalt stoppe utbetalingen mens man søker å bringe klarhet i forholdet.

Hvis den bidragspliktige har bidragsgjeld til barnet, kan NAV lokalt be Overformynderiet ta stilling til hvordan innkrevd bidrag skal forvaltes. Gjør ikke Overformynderiet det, må NAV lokalt selv ta en avgjørelse. Det mest naturlige blir da at det opprettes en konto i barnets navn som bidraget kan sendes til. Den nye bidragsmottakeren kan få i oppdrag å opprette en slik konto. Overformynderiet bør orienteres, og det må være opp til denne instans å reagere dersom den ikke anser løsningen for å være tilfredsstillende.

2.8 Tilbakekreving

Forskudd eller bidrag som er utbetalt dobbelt eller utbetalt uten at vilkårene var oppfylt, kan kreves tilbake etter reglene i bidragsinnkrevingsloven §§ 25 til 29.

For tilfeller etter bidragsinnkrevingsloven § 25 kan den vanlige saksbehandlingsprosedyren i feilutbetalingssaker fravikes. Se nærmere om dette under 2.8.1.

2.8.1 Tilbakekreving ved dobbeltheving av utbetalingsanvisning

Bestemmelsen finnes i bidragsinnkrevingsloven § 25.

Det skjer enkelte ganger at bidragsmottakeren melder til NAV lokalt eller til innkrevingssentralen at utbetalingskort for bidrag eller forskudd er kommet bort. NAV lokalt kan da foreta ny utbetaling mot at bidragsmottakeren underskriver en erklæring. Rutinen er nærmere beskrevet i vedlegg 1 til rundskriv 50 - 00. Viser undersøkelsen at bidragsmottakeren har hevet begge utbetalingskortene, skal det foretas motregning i neste utbetalingstermin av forskudd/bidrag. Det er her en direkte hjemmel for motregning uten at NAV lokalt må gå veien om den vanlige saksbehandlingsprosedyren i feilutbetalingssaker. NAV lokalt må likevel fatte vedtak om slik motregning. Når vedtak er fattet og motregning er foretatt, må bidragsmottakeren straks varsles om vedtaket med orientering om at dette kan påklages innen tre uker. Det skal imidlertid meget til for at en slik klage skal føre frem, jf. at bidragsmottakeren har underskrevet på erklæringen. Vurderingen skal derfor være streng.

Motregningsadgangen er begrenset til å gjelde dobbeltheving av ordinære utbetalingsterminer. Den forutsettes ikke å gjelde ved dobbeltheving av etterbetalinger, som ofte kan utgjøre større beløp. Slike tilfeller må behandles etter reglene i bidragsinnkrevingsloven § 26.

Etter § 25 andre ledd kan slik feilutbetaling kreves tilbake etter reglene i bidragsinnkrevingsloven dersom motregning etter første ledd ikke kan foretas.

2.8.2 Tilbakekreving ved andre feilutbetalinger

Etter § 26 første ledd kan det kreves tilbake ethvert beløp som innkrevingssentralen har utbetalt til noen som ikke hadde krav på det. Vilkåret for tilbakekreving er at vedkommende forsto eller burde ha forstått at utbetalingen skyldtes en feil.

Etter andre ledd kan det også kreves tilbake fra mottakeren bidrag til ektefelle eller barn i de tilfellene den bidragspliktige har betalt bidraget direkte til bidragsmottakeren selv om han/hun er gjort kjent med at bidraget skal betales til innkrevingssentralen. Også bidrag som er betalt direkte til andre enn bidragsmottakeren kan kreves tilbake fra bidragsmottakeren dersom denne har oppfordret den bidragspliktige til å betale beløpet til andre.

Vilkåret for å kreve tilbake er at mottakeren har forstått eller burde ha forstått at det forelå en feil. Alternativet “burde ha forstått” innebærer at beløpet kan kreves tilbake selv om det ikke kan legges til grunn uten videre at mottakeren faktisk var klar over at utbetalingen skyldtes en feil. Dersom den forutsatte informasjon er gitt, og utbetalingen skjedde under slike omstendigheter at vedkommende burde ha undersøkt nærmere hos NAV om utbetalingen virkelig var korrekt, vil vilkåret for tilbakekreving normalt være oppfylt. NAV lokalt må imidlertid ta utgangspunkt i hva en “normalt” utrustet person burde ha forstått (objektiv norm). Dersom det ikke kan legges til grunn at mottakeren, på grunn av sine spesielle forutsetninger, burde forstått at det var en feil, er vilkåret for tilbakekreving ikke oppfylt.

Selv om en mottaker i og for seg har overholdt sin meldeplikt, vil vilkåret for tilbakekreving være oppfylt dersom det ellers kan betraktes som uaktsomt å ha mottatt utbetalingen uten nærmere undersøkelser.

Etter § 27 kan en bidragspliktig avkreves bidraget på nytt dersom han/hun har betalt bidraget direkte til andre til tross for at han/hun er gjort kjent med at bidraget skal betales til innkrevingssentralen. Før kravet rettes mot den bidragspliktige skal det vurderes om beløpet kan kreves tilbake fra bidragsmottakeren etter § 26 andre ledd. Det er bare et beløp tilsvarende det offentlige kravet som skal kreves tilbake.

2.8.3 Gjennomføring av tilbakekrevingen

Vedtak om tilbakekreving

Det må alltid fattes vedtak i saker om tilbakekreving, enten det besluttes å kreve tilbake eller å unnlate tilbakekreving. Det er NAV lokalt som fatter vedtak om tilbakekreving av feilutbetalt forskudd eller bidrag etter §§ 25 og 26. Det samme gjelder vedtak om at den bidragspliktige skal betale bidraget på nytt etter § 27. Dette fremgår av § 29.

Gjennomføringen av vedtaket

Et vedtak om tilbakekreving er tvangsgrunnlag for utlegg. Dette fremgår av § 28 sett i sammenheng med § 7 første ledd første punktum som lyder: ”Avgjørelse eller skriftlig avtale om underholdsbidrag og andre krav som etter loven her eller andre lover skal innkreves av Innkrevingssentralen, er tvangsgrunnlag for utlegg.”

Selve innkrevingen foretas av innkrevingssentralen etter reglene i bidragsinnkrevingsloven, jf. § 28

Klage over vedtak om tilbakekreving

Vedtak om tilbakekreving fattet av NAV lokalt kan etter § 29 første ledd påklages. Klagebehandlingen følger forvaltningslovens regler, det vil si at klagefristen er tre uker.

Innkreving av vedtak om tilbakekreving etter §§ 26 og 27 kan ikke iverksettes før en eventuell klage er avgjort. Dette er fastslått i § 29 andre ledd.

Ettergivelse av feilutbetalt bidrag / forskudd.

Det må alltid skilles mellom spørsmålet om vilkåret for tilbakekreving er oppfylt og spørsmålet om krav skal fremmes eller ettergis.

Det skal alltid treffes vedtak når det foreligger en feilutbetaling. Dersom man har kommet til at vilkårene for tilbakekreving ikke er oppfylt, skal man fatte vedtak om dette.

Vedtak om ettergivelse er bare aktuelt når det allerede foreligger et vedtak om tilbakekreving.

Hovedprinsippet er at feilutbetalt forskudd/bidrag skal kreves tilbake når vilkårene for tilbakekreving er oppfylt.

En vanlig grunn for å søke om ettergivelse er dårlig økonomi. Ved å innrømme en rimelig betalingsordning, vil den økonomiske belastningen bli liten selv om økonomien er svak. På bakgrunn av dette legger Arbeids- og velferdsdirektoratet til grunn at dårlig økonomi i seg selv ikke er tilstrekkelig grunn for ettergivelse.

For at kravet skal kunne ettergis, må det foreligge helt spesielle forhold.

Alvorlig sykdom kan være grunnlag for å ettergi kravet. Ettergivelse kan også være aktuelt dersom vedkommende er i en spesiell attføringssituasjon. Ved dødsfall kan det være aktuelt å ettergi kravet overfor gjenlevende ektefelle som skal sitte i uskiftet bo eller overfor mindreårige barn.

Eventuell ettergivelse må skje på grunnlag av en konkret vurdering i den enkelte sak. Det er derfor vanskelig å si noe nærmere om hva slags forhold som vil være avgjørende utover de prinsipielle synspunktene. Det bør imidlertid være lik praksis når det gjelder ettergivelse av feilaktig utbetalt forskudd/bidrag og ettergivelse av feilaktig utbetalt stønad/pensjon etter folketrygdloven. Vi viser her til retningslinjer som er gitt i vedlegg 7 til Kapittel 22.

2.9 Foreldelse

2.9.1 Foreldelse av bidrag og bidragsgjeld

Bestemmelsene om foreldelse av bidrag følger av lov av 18. mai 1979 nr 18 om foreldelse av fordringer (foreldelsesloven).

Hva er foreldelse

Spørsmålet om et bidragskrav er foreldet, er et annet enn om hvor lang tid tilbake bidragsmottakeren kan få bistand fra innkrevingssentralen til å innkreve bidraget.

Etter bidragsinnkrevingslovens § 5 første ledd andre punktum kan bidragsmottakeren eller den bidragspliktige kreve at innkrevingssentralen innkrever bidrag som er forfalt inntil ett år forut for den måneden kravet ble satt frem. Det kan også innkreves bidrag som er forfalt lengre tilbake i tid dersom særlige grunner tilsier det, jf. tredje punktum.

Selv om innkrevingssentralen ikke kan kreve inn bidraget etter bidragsinnkrevingsloven § 5, består kravet og det kan kreves inn gjennom de ordinære namsmyndighetene hvis det ikke er foreldet.

Oppgavene til NAV lokalt

Når bidragsmottakeren eller den bidragspliktige setter frem krav om innkreving av bidrag til NAV lokalt, må NAV lokalt være oppmerksom på om kravet er foreldet. Dette gjelder særlig hvis innkrevingsgrunnlaget er mer enn ti år gammelt, og det er gått mer enn ti år siden siste bidrag ble betalt.

Spørsmålet om foreldelse kan også oppstå ved krav som innkrevingssentralen har til innkreving, men hvor det av ulike grunner ikke har vært iverksatt tiltak for å kreve inn ubetalt bidrag. Hvis NAV lokalt eller innkrevingssentralen ser at det i en sak ikke har vært innbetaling de siste ti årene, skal det vurderes om kravet kan være foreldet. Innkrevingssentralen foretar vurderingen og fatter eventuelt vedtak om foreldelse.

Hvis innkrevingssentralen fastslår at et krav er foreldet, skal det fattes vedtak om dette. Kopi av vedtaket skal sendes partene. I vedtaket bør partene orienteres om at bidrag kan søkes fastsatt på ny med inntil tre års tilbakevirkende kraft under spesielle vilkår, jf. barneloven § 72.

Endringer i bidragsregnskapet som følge av vedtaket gjøres av innkrevingssentralen.

Foreldelsesfristens lengde

Bidragskrav foreldes etter ti år, jf. foreldelseslovens § 6. Dette gjelder både for selve innkrevingsgrunnlaget (avtalen, vedtaket eller dommen) og for de enkelte bidragene som er forfalt til betaling.

For innkrevingsgrunnlaget løper foreldelsesfristen fra den datoen da bidrag ble betalt siste gang, eller fra den datoen da bidragsmottakeren kunne krevd å få det første bidraget i henhold til innkrevingsgrunnlaget.

For det enkelte månedlige bidraget som er forfalt til betaling, regnes fristen fra den dagen da bidragsmottakeren tidligst kunne krevd det, dvs. fra den l. i den måneden da bidraget skulle ha vært betalt.

Dersom foreldelsesfristen ikke blir avbrutt, vil de enkelte terminytelsene foreldes samtidig med innkrevingsgrunnlaget.

Eksempel:

Bidraget er fastsatt 1. oktober 1996. Hvis bidraget ikke har vært betalt siden fastsettelsen, og det heller ikke er iverksatt tiltak som kan avbryte fristen, er kravet foreldet 1. oktober 2006. De enkelte bidragene vil også være foreldet, selv de som forfalt til betaling i 2005.

Tilleggsfrister

Hvis bidragsmottakeren eller innkrevingssentralen ikke har gjort kravet gjeldende på grunn av manglende kunnskap om den bidragspliktiges oppholdssted, løper det en tilleggsfrist inntil man har fått den nødvendige kunnskap (foreldelsesloven § 10 nr. 1). Foreldelse vil da tidligst inntre ett år fra den dagen da bidragsmottakeren eller innkrevingssentralen fikk eller burde ha skaffet seg den nødvendige kunnskapen. Foreldelsesfristen kan likevel ikke forlenges med mer enn ti år (foreldelsesloven § 10 nr. 3).

Det forutsettes at bidragsmottakeren, eventuelt innkrevingssentralen, har gjort forsøk på å bringe på det rene hvor den bidragspliktige befinner seg.

Eksempel:

Bidrag er fastsatt 1. oktober 1996. Det har aldri vært mulig å innkreve bidraget fordi den bidragspliktige oppholder seg på ukjent adresse. Den 1. desember 2005 blir han/hun imidlertid registrert med en ny adresse i folkeregisteret. Det løper da en tilleggsfrist etter dette slik at bidraget tidligst foreldes 1. desember 2006.

Avbrytelse av foreldelsesfristen

Foreldelsesfristen anses for avbrutt i følgende tilfeller:

•        den bidragspliktige har overfor bidragsmottakeren, NAV lokalt eller innkrevingssentralen uttrykkelig eller ved sin handlemåte erkjent gjelden, f.eks. ved innbetaling eller ved løfte om betaling, jf. foreldelsesloven § 14.

•        den bidragspliktige eller bidragsmottakeren har satt frem krav om endring av det løpende bidraget eller den bidragspliktige har søkt om ettergivelse av bidragsgjeld, jf. foreldelsesloven § 16.

•        innkrevingssentralen har foretatt tvangsfullbyrdelse ved trekkpålegg eller utpanting, jf. foreldelsesloven § 17.

Når foreldelsesfristen avbrytes, gjelder dette for hele kravet og ikke bare for de påfølgende bidragene.

Arbeids- og velferdsdirektoretat vil presisere at en purring på betaling ikke er nok til å avbryte foreldelsesfristen.

Bidragsforskudd

Selv om bidragsforskudd ikke er nevnt spesielt i foreldelsesloven § 6, legger Arbeids- og velferdsdirektoratet til grunn at krav om bidragsforskudd må anses på samme måten som et krav om underholdsbidrag. Vi viser i den sammenhengen til at forskottsloven § 7 har regler for etterbetaling utover 3 år dersom vilkårene for det er oppfylt.

Dersom NAV har et refusjonskrav i bidrag for utbetalt forskudd, foreldes dette kravet på samme måten som bidragsforskudd. Dette må tolkes ut fra av forskotteringsloven § 10 første ledd andre setning om at folketrygden ”trer inn i retten til underholdsbidrag”.

Foreldelsesfristen for refusjonskravet er dermed 10 år.

Tilbakekreving

Endret 6/08

Et krav om tilbakebetaling av feilutbetalt bidrag eller bidragsforskudd følger hovedregelen om foreldelse i foreldelsesloven § 2. Foreldelsesfristen for slike krav er tre år. Reglen om tilleggsfrist i foreldelsesloven § 10 nr. 1 kan komme til anvendelse også i tilbakekrevingssaker. Det må vurderes konkret om NAV har hatt mulighet til å oppdage feilutbetalingen innen den ordinære foreldelsesfristen på tre år. Hvis for eksempel feilutbetalingen skyldes endring i forskuddsmottakerens inntekt, har NAV hatt anledning til å oppdage dette når likningsopplysningene for vedkommende forelå. Det vil da ikke være anledning til å påberope seg tilleggsfrist. Det vil stille seg annerledes i et tilfelle der det er utbetalt forskudd til bankkonto i Norge, og det viser seg at forskuddsmottakeren og barnet har bodd i utlandet uten at vilkårene for å motta forskudd har værtt oppfylt. Da kan tilleggsfristen på ett år komme til anvendelse. NAV må da avbryte foreldelsen innen ett år etter at de ble klar over forholde.

Det understrekes at et vedtak om tilbakekreving ikke avbryter foreldelse. Avbrudd av foreldelse skjer enten ved at forskuddsmottakeren erkjenner at hun/han skylder det feilutbetalte beløpet, eller at Arbeids- og velferdsetatens innkrevingssentral starter tvangsinnkreving av beløpet (etter at klagefristen er utløpt, eller klage ikke er imøtekommet, jf. bidragsinnkrevingsloven § 29).

2.10 Forskrifter

Det er gitt følgende forskrifter til bidragsinnkrevingsloven:

Bidragsinnkrevingsloven § 36 gir departementet fullmakt til å gi forskrifter om gjennomføringen av bestemmelsene i loven. Ved forskrift av 16.12.2005 nr. 1563 er det gitt forskrift om videreføring av forskrifter gitt i medhold av tidligere bidragsinnkrevingslov av 9. desember 1955 inntil departementet gir nye forskrifter med hjemmel i nå gjeldende lov § 36.

Følgende forskrifter er videreført:

•        Forskrift 09.01.2001 nr. 18 om innkreving og regnskapsmessig behandling av uerholdelige bidragskrav

•        Forskrift 23.04.1999 nr. 534 om gjennomføringen av bidragsinnkrevingsloven §34 om utbetalingsmåten for ytelser mv.

•        Forskrift 23.12.1993 nr. 1252 om gebyr ved mislighold av bidrag mv.

•        Forskrift 18.06.1993 nr. 543 om avgjørelsesmyndighet mv for Statens innkrevingssentral i saker om innkreving av underholdsbidrag

•        Forskrift 31.05.1963 nr. 9813 til gjennomføring av konvensjonen av 23. mars 1962 mellom Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige om inndriving av underholdsbidrag.