Rundskriv
Hovednr. 55 Nr. 2 - § 71 - § 11 i forskrift om fastsetjing og endring av fostringstilskot
Utarbeidet av Rikstrygdeverket Familiekontoret 01.10.2002
Sist endret av NAV Drift og utvikling 19.12.2008, jf. overskriften:
§ 11 første ledd bokstav b – En av partene bor eller arbeider i utlandet
Skjønnsfastsetjing av tilskot
Forskriften § 11 regulerer når bidraget skal fastsettes etter skjønn. I Ot.prp. nr. 43 (2000—2001) er det uttrykt at man skal ta utgangspunkt i kostnadsmodellen når bidrag skal fastsettes etter skjønn.
§ 11 første ledd bokstav a - Midlertidige vedtak
[Endret 3/04]
Barneloven § 76 regulerer når trygdekontoret kan treffe et midlertidig vedtak, og i disse tilfellene skal bidraget fastsettes etter skjønn. Se kommentarene til denne bestemmelsen.
§ 11 første ledd bokstav b - En av partene bor eller arbeider i utlandet
[Endret 12/08]
Bidraget skal fastsettes etter skjønn dersom en av partene er bosatt eller arbeider og betaler skatt i utlandet. Ved at bidraget fastsettes etter skjønn, er det mulig å ta hensyn til forholdene og kostnadsnivået i det andre landet. I forbindelse med evalueringen av gjeldende regelverk har Barne- og likestilingsdepartementet uttalt følgende i høringsnotatet om ”Forslag om endringer i barnelova, forskotteringsloven m.v.”::
”Den skjønnsmessige vurderingen vil kunne gjøres etter mønster av dagens, dvs. med utgangspunkt i kostnadsmodellen og tilgjengelig statistikk. Etter departementets vurdering er en slik løsning bedre og enklere for både partene og arbeids- og velferdsetaten. Samtidig blir kostnadsmodellens prinsipper ivaretatt, og arbeids- og velferdsetaten får større spillerom for å kunne ta hensyn til forholdene i det enkelte land, og tilpasse bidragsfastsettelsen til det.”
Det har inntil 31. desember 2008 vært praksis at land der levekostnadene avviker mindre enn 25 % fra de norske, anses som så like Norge at man har brukt kostnadsmodellen fullt ut. Fra 1. januar 2009 blir bidraget fastsatt etter skjønn i alle saker der en av partene bor eller arbeider og betaler skatt i utlandet. NAV vil derfor i større grad kunne tilpasse bidraget ut fra forholdene i vedkommende land
§ 11 første ledd bokstav c - Barnet blir forsørget av andre eller gifter seg
Bidraget skal fastsettes etter skjønn der barnet blir forsørget av andre eller gifter seg. Bakgrunnen for dette er at andre dekker hele eller deler av barnets underhold.
Barnet blir forsørget av andre
[Endret 3/04]
Forskriften § 11 c regulerer ikke tilfeller der barnevernet overtar omsorgen for barnet. Disse tilfellene reguleres i barneloven § 69 . Se kommentarene til denne bestemmelsen.
Barnet er innlagt i institusjon (skole, sykehus)
Barne- og familiedepartementet har uttalt følgende i punkt 8.7 i Ot.prp. nr. 43 (2000-2001):
”I de tilfeller hvor barnet bor på institusjon (skole, sykehus) som ikke har refusjonskrav i bidraget, bør bidraget fastsettes skjønnsmessig med utgangspunkt i kostnadsmodellens prinsipper. Den verdi forpleiningen medfører, bør komme til fradrag i underholdskostnaden. Dersom alle utgifter dekkes av det offentlige, vil barnet kunne anses selvforsørget.”
Trygdekontoret må prøve å komme fram til hva verdien av forpleiningen utgjør, og trekke beløpet fra underholdskostnaden som er fastsatt etter forskriften § 3.
Dersom institusjonen ikke i det vesentlige dekker underholdskostnaden for barnet, må det tas hensyn til at bidragsmottakeren fortsatt kan ha en del utgifter i forbindelse med forsørgingen av barnet. Dette kan for eksempel gjelde utgifter til klær, sko og lignende. Noen ganger bor barnet hjemme hos bidragsmottakeren i deler av året, for eksempel i ferier, og bidragsmottakeren vil da i dette tidsrommet også ha utgifter til mat og lignende for barnet.
Trygdekontoret må foreta en konkret vurdering i hver sak.
Tilfeller som ikke faller inn under forskriften § 11 c
[Endret 3/04]
Barne- og familiedepartementet har uttalt følgende i punkt 8.7 i Ot.prp. nr. 43 (2000-2001):
”Der barnet er plassert hos andre private enn foreldrene, kan den barnet bor fast hos kreve bidraget fastsatt etter barnelovens regler. Dette gjelder de tilfellene der bidrag ikke skal fastsettes etter barnevernlovens regler. Begge foreldrene kan her bli pålagt å betale bidrag. Dersom en av foreldrene fortsatt mottar offentlige overføringer, må dette vektlegges.”
Trygdekontoret må undersøke med barnevernet om dette er et tilfelle som faller inn under barneloven § 69 . Se kommentarene til denne bestemmelsen.
Dersom barnet bor hos besteforeldre, tante eller lignende, kan begge foreldrene bli pålagt å betale barnebidrag. Bidraget skal fastsettes etter kostnadsmodellen. Det betyr at trygdekontoret må opprette to bidragssaker og foreta to separate bidragsfastsettelser. Foreldrene vil være bidragspliktig i den ene saken og bidragsmottaker i den andre saken ved utregningen av forholdstallet, mens den personen som barnet bor hos, vil stå som mottaker av utbetalingene i begge sakene.
Barnet gifter seg
To personer som inngår ekteskap, har gjensidig underholdsplikt overfor hverandre etter ekteskapsloven (lov om ekteskap av 4. juli 1991). Det at barnet gifter seg, kan gi grunnlag for å endre størrelsen på det bidraget som tidligere er fastsatt, fordi ektefellen i mange tilfeller overtar den faktiske forsørgingen av barnet. Det må foretas en konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle. Det avgjørende vil være om det gifte barnet faktisk blir helt eller delvis forsørget av ektefellen. Forsørger ektefellen ”barnet” fullt ut, fastsettes bidraget til kr 0,-. Ved delvis forsørging vil størrelsen på bidraget kunne variere. I Ot.prp. nr. 43 (2000—2001) har Barne- og familiedepartementet uttalt at kostnadsmodellen ikke skal brukes, og at bidraget skal fastsettes etter skjønn i disse tilfellene.