Rundskriv
Hovednr. 41 - Nordisk konvensjon om trygd 41-00 Generell del
Utarbeidet av Rikstrygdeverket, Internasjonal enhet 06.02.2006
Korrigert 29.05.2006 jf overskriften:
0.3 Administrativ avtale
Kapittel 0 - Om konvensjonens innhold og oppbygging
0.1 Generelt om konvensjonen
En ny Nordisk konvensjon om trygd ble undertegnet 18. august 2003. I forhold til Finland, Danmark og Norge trådte konvensjonen i kraft 1. september 2004. I forhold til Sverige er ikrafttredelsesdatoen 2. November 2004. Nordisk konvensjon om trygd av 15. juni 1992 er opphevet fra den dato den nye konvensjonen trådte i kraft.
Konvensjonen kommer også til anvendelse for Grønland og Færøyene. Grønland sluttet seg til konvensjonen 12. april 2005 og Færøyene 20. april 2005. Alle de nordiske land er EØS-land. Som følge av den nordiske konvensjonen reguleres trygdeforholdet for alle personer som arbeider eller oppholder seg i Norden, inklusive Grønland og Færøyene, av EØS-avtalens trygdebestemmelser, se forordning 1408/71 og 574/72 og EØS-rundskrivet hovednummer 40. Konvensjonen utvider dermed personkretsen for forordningene til også å omfatte ikke-yrkesaktive og tredjelands statsborgere som er eller har vært omfattet av trygdelovgivningen i et nordisk land.
I vedlegg til konvensjonen er det tatt inn en reservasjon for Danmarks vedkommende. I forhold til Danmark kommer forordningens regler om
• familieytelser og ytelser til barn som forsørges av pensjonister og barn som har mistet en eller begge av foreldrene (forordningens kapittel 7 og 8),
• arbeidsløse som reiser til en annen medlemsstat enn den kompetente stat (forordningens artikkel 69 og 70), og
• Nordisk konvensjons bestemmelser om pensjoner (artikkel 8 og 9 i konvensjonen)
ikke til anvendelse i saker som gjelder tredjelandsborgere. I slike saker anvendes nasjonal lovgivning fra dansk side. Reservasjonen gjelder bare for Danmark og får ikke noen betydning for hvordan de øvrige nordiske land anvender forordningene innen Norden.
Rådsforordning (EØF) 1408/71 er endret en rekke ganger etter 1. januar 1994, og tolkningen av forordningen er på enkelte punkter endret ved avgjørelser i EF-domstolen. Ved å inngå den nordiske konvensjonen ønsker man å sikre at reguleringen av internordiske trygdespørsmål i framtida ikke kommer i konflikt med de europeiske reglene om koordinering av trygderettigheter. Dette kommer til uttrykk ved at konvensjonen gir direkte anvisning på at reglene i forordning 1408/71 som hovedregel skal brukes overfor alle som bor eller arbeider innen Norden, også ikke-yrkesaktive nordiske statsborgere og bosatte i Norden som er statsborgere av land utenfor EØS, jf. artikkel 3 i konvensjonen, se konvensjonens artikkel 4.
Gjennom henvisningene til forordningen omfatter konvensjonen helsetjenester, kontantytelser ved sykdom, svangerskap og fødsel eller adopsjon, ytelser ved uførhet, alder og til gjenlevende, ytelser ved yrkesskade og arbeidsløshet, barnetrygd, kontantstøtte og bidragsforskott.
Den nordiske særreglene om rett til dekning av merutgifter til hjemreise er videreført, se artikkel 7 i konvensjonen.
0.2 Konvensjonens oppbygging og innhold
Konvensjonen er delt inn i fire avdelinger.. I de to første delene finner en alminnelige bestemmelser og regler om hvilket lands lovgivning en person skal være omfattet av.
Den tredje delen har særskilte bestemmelser på enkelte stønadsområder. Fjerde del inneholder generelle bestemmelser blant annet om avkall på refusjon av utgifter til naturalytelser ved sykdom mv., samt regler om omregning av grunnpensjoner som fortsatt utbetales etter den nordiske konvensjonen av 5. mars 1981.
Denne delen har også bestemmelser om undertegning, ratifikasjon og ikrafttredelse.
Avdeling I - Alminnelige bestemmelser
Av bestemmelsene i den første delen framgår det at konvensjonen omfatter de samme typer av ytelser/stønader som forordning 1408/71, artikkel 2.
Konvensjonen omfatter de personer som Rådsforordning (EØF) 1408/71 gjelder for.
I tillegg gjelder konvensjonen alle som er eller har vært omfattet av trygdelovgivningen i et nordisk land og disses familiemedlemmer og etterlatte.
Konvensjonen stiller ikke krav til at en person skal være statsborger i et nordisk land. Også statsborgere fra land utenfor Norden eller utenfor EU er omfattet. Konvensjonen stiller heller ikke krav til at personen skal være yrkesaktiv.
Avdeling II - Bestemmelser om hvilken lovgivning som skal anvendes
Denne delen inneholder bestemmelser om hvilket lands lovgivning som skal anvendes. Hovedregelen er at en person som er bosatt i Norden, er omfattet av lovgivningen i bostedslandet, jf. artikkel 6.
For personer som er yrkesaktive i et annet nordisk land enn der de er bosatt, gis forordning 1408/71 avdeling II og 574/72 avdeling III tilsvarende anvendelse. Dette følger av artikkel 4 i konvensjonen. Et av hovedformålene med konvensjonen er nettopp at de samme lovvalgsregler skal gjelde for alle som bor og arbeider i Norden.
Artikkel 6 i konvensjonen gjør et unntak fra prinsippet i forordningen, idet arbeid på et nordisk lands kontinentalsokkel likestilles med arbeid i vedkommende land. Folketrygdlovens regler for personer som arbeider på den norske delen av kontinentalsokkelen er omtalt i rundskrivet til folketrygdloven §§ 2‑2 og 2‑4.
Avdeling III - Særskilte bestemmelser om retten til ytelser
Denne delen gir særskilte bestemmelser om retten til ytelser. I del III finner vi også bestemmelser som omfatter forordningens personkrets, men som avviker fra forordningens bestemmelser. Et eksempel på dette er artikkel 10 om rett til dekning av merutgifter i forbindelse med hjemreise på grunn av sykdom inntruffet i et annet nordisk land enn der vedkommende bor. Noen slik bestemmelse finnes ikke i forordningen, men konvensjonen bestemmer at artikkel 10 også skal gjelde for personer som er bosatt i et nordiske land og som er omfattet av forordningen, jf. artikkel 10 nr. 2.
Konvensjonen har i artikkel 13 og 15 regler om pensjonsberegning som er gitt tilsvarende anvendelse for personer som er omfattet av forordningen.
Når det gjelder grunnpensjoner er det viktig å merke seg at denne konvensjonen har helt andre regler enn den tidligere nordiske konvensjonen. Etter de någjeldende bestemmelsene skal grunnpensjon beregnes og utbetales fra hvert enkelt land der vedkommende har opptjent rettigheter. Den tidligere ordningen med at grunnpensjonen ble beregnet ut fra samlet botid i de nordiske land og utbetalt fra bostedslandet, er altså erstattet med et delpensjonssystem og pro rata-beregning. Det er utarbeidet detaljerte regler for omregning av pensjoner etter ikrafttredelsen av konvensjonen. Disse reglene er nærmere beskrevet i kapittel 26 i dette rundskrivet.
Avdeling IV - Øvrige bestemmelser
I denne delen finner vi administrative bestemmelser, blant annet om avkall på refusjon av utgifter til sykebehandling og arbeidsløshet. Her er også regler om samarbeid mellom landene, overgangsregler for omregning og utbetaling av ytelser m.m.
0.3 Administrativ avtale
Til konvensjonen er det utarbeidet en administrasjonsavtale. Denne ble undertegnet 12. september 2005 og trådte i kraft samme dag som konvensjonen.
Administrasjonsavtalen inneholder bestemmelser av mer praktisk karakter om hvordan konvensjonens regler skal gjennomføres. Videre er det utarbeidet fem vedlegg.
Vedlegg 1 beskriver de grunn- og tilleggspensjonsordninger som er omfattet av konvensjonen.
Vedlegg 2 angir hvilke organer som er tillagt oppgaver etter konvensjonen.
Vedlegg 3 gir en nærmere beskrivelse av fremgangsmåten ved bruk av blankett E126 for refusjon av utgifter til naturalytelser.
Vedlegg 4 inneholder en liste over hvilke blanketter som benyttes mellom de nordiske land ved anvendelse av konvensjonen og administrasjonsavtalen.
Vedlegg 5 gir en orientering om betydningen av de særskilte regler som gjelder for Danmark vedrørende konvensjonens artikkel 4 om utvidelse av personkretsen.
Vedleggene er i sin helhet tatt inn under hovednummer 41.
Det er ikke utarbeidet særskilte kommentarer til administrasjonsavtalen, men bestemmelsene i denne er kommentert i tilknytning til de relevante bestemmelsene i konvensjonen.