Rundskriv

Hovednr. 34 - Lov om kontantstøtte til småbarnsforeldre (kontantstøtteloven) Generell del

Utarbeidet av Rikstrygdeverket Familiekontoret 15.01.01

Endret av NAV Drift og utvikling, Fag drift og utvikling, Pensjon og ytelser 02.01.2007 jf overskriftene:

2.1.2 — Foreldrepenger og engangsstønad ved adopsjon
2.4 — Kontroll

1 - Innledning

1.1 - Formål

[Korrigert 12/98]

I St prp nr 53 (1997-98) heter det:

“Hovedformålet med kontantstøtten er å bedre småbarnsfamilienes muligheter til en god barneomsorg. Kontantstøtten er utformet med sikte på å oppnå følgende mål:

 

*	Familiene skal sikres mer tid til selv å ta omsorgen for egne barn.
*	Familiene skal gis reell valgfrihet når det gjelder hvilken omsorgsform de ønsker for sine barn.
*	Det må bli mer likhet i overføringene den enkelte familie mottar til barneomsorg fra staten, uavhengig av hvordan tilsynet ordnes.”

 

1.2 - Historikk

Ved behandlingen av Statsbudsjettet for 1998 sluttet Stortingets flertall seg til at det ble innført en ordning med kontantstøtte til småbarnsforeldre. Ordningen ble innført gradvis ved at den trådte i kraft 1. august 1998 for barn fra ett til to år, og 1. januar 1999 for barn fra to til tre år. En overgangsordning sikret at barn som det ble mottatt kontantstøtte for som ettåring og som fylte to år i løpet av høsten 1998, ikke mistet kontantstøtten i tidsrommet fra fylte to år og frem til ordningen ble gjort generelt gjeldende for toåringer fra 1. januar 1999.

Når det gjelder prinsippene for utforming av ordningen, vises det til St prp nr 53 (1997-98) om innføring av kontantstøtte til småbarnsforeldre og Ot prp nr 56 (1997-98) om lov om kontantstøtte til småbarnsforeldre (kontantstøtteloven).

1.2.1 - Vesentlige endringer i lov om kontantstøtte fra innføringen i august 1998 og fram til i dag

[Endret 11/05, 1/06]

 

1998	a.       Med virkning fra 1. august 1998 ble ordningen med kontantstøtte til småbarnsforeldre ble innført. Ordningen gjaldt for barn fra 1 til 2 år. •        Det ble gitt full kontantstøtte dersom barnet ikke gjorde bruk av barnehageplass som det ble gitt statlig driftstilskudd for. o       Delvis kontantstøtte ble gitt med enten 80%, 60% eller 45% kontantstøtte . Ved avtalt oppholdstid i barnehage på mer enn 30 timer per uke ble det ikke gitt kontantstøtte.
1999	b.      Fra 1. januar 1999 ble ordningen med kontantstøtte utvidet til også å gjelde barn fra 2 til 3 år. •        En overgangsordning sikret at barn som det ble mottatt kontantstøtte for som ett-åring og som fylte 2 år i løpet av høsten 1998, ikke mistet kontantstøtten i tidsrommet fra fylte 2 år og frem til ordningen ble gjort generelt gjeldende for to-åringer fra 1. januar 1999. •        Fra 1. august 1999 ble satsinndelingen for delvis kontantstøtte endret, slik at denne kan gis med enten 80%, 60%, 40% eller 20 %. Ved avtalt oppholdstid i barnehage på mer enn 33 timer per uke blir et ikke gitt kontantstøtte.
2003	c.       I februar 2003 besluttet regjeringen at kontantstøtte skal utbetales for barn bosatt i EØS-området i henhold til bestemmelsene i EØF-forordning 1408/71. Det ble stilt vilkår om at barnet ikke eller bare delvis gjør bruk av barnehageplass med offentlig støtte. o       For de som hadde hatt rett til ytelsen kunne kontantstøtte bli etterbetalt for en periode tilbake fra 1. august 1998. Fristen for å sette fram krav om etterbetaling ble satt til 1. juli 2004. Krav innkommet etter denne dato skal behandles etter de vanlige reglene om etterbetaling.
2004	d.      I juli 2004 vedtok Stortinget en ny § 3a i kontantstøtteloven som hjemler rett til kontantstøtte for arbeidstakere, innenfor EØS-avtalens personkrets, ved arbeid på kontinentalsokkelen på lik linje som om vedkommende hadde arbeidet på norsk territorium. o       Ikrafttredelsesdato ble satt til 1. november 2004, og lovendringen fikk virkning fra 1. august 1998. Kravet om etterbetaling for en periode etter 1. august 1998 må fremsettes innen 1. januar 2006. Krav som innkommer etter denne dato skal behandles etter de vanlige reglene om etterbetaling.
2005	•        Fra 1. juli 2005 kan det gis kontantstøtte på visse vilkår i opptil to år for adoptivbarn selv om barnet har fylt tre år, og det ikke har begynt på skolen. Dette er hjemlet i nytt tredje ledd i § 10 i kontantstøtteloven. o       Endringen gjelder bare for barn som det har vært gitt eller kunne vært gitt adopsjonspenger for etter 30. juni 2003.
2006	•        Fra 1. januar 2006 er perioden det kan gis kontantstøtte redusert fra 24 til 23 måneder.

 

1.3 - Utgifter til støtteordningen

[Endret 1/01, 11/05]

Utgiftene til kontantstøtten var i:

•        1999 2 344 mill. kroner

•        2000 3 017 mill. kroner

•        2004 3125 mill. kroner

2 - Oversikt over reglene om kontantstøtte

I dette punktet gis det en kort oversikt over hovedreglene om kontantstøtte.

2.1 - Vilkårene for kontantstøtte

2.1.1 - Barnets alder

Endret 1/06

Kontantstøtte ytes for barn mellom ett og tre år. Støtten kan tidligst gis fra måneden etter at barnet har fylt ett år og kan maksimalt gis til og med måneden før barnet fyller tre år, dvs. maksimalt i 23 måneder.

2.1.1.1 - Utvidet aldersgrense for rett til kontantstøtte for adopterte barn

[Tilføyd 11/05. Endret 1/06]

Fra 1. juli 2005 kan det gis kontantstøtte på visse vilkår i opptil 23 måneder for adoptivbarn selv om barnet har fylt tre år, og det ikke har begynt på skolen.

Dette er hjemlet i kontantstøtteloven § 10 tredje ledd og gjelder bare adopterte barn. Det kan gis kontantstøtte i opptil 23 måneder for adoptivbarn selv om barnet har fylt tre år, men ikke har begynt på skolen. Endringen gjelder bare for barn som det har vært gitt eller kunne vært gitt adopsjonspenger for etter 30. juni 2003.

Fram til 1.1.2006 kunne kontantstøtte gis for opptil 24 måneder. Dersom kontantstøtten for eksempel tidligere (før barnet fylte tre år) var gitt i 18 måneder, kan støtten gis for opptil seks måneder igjen fra 1.7.2005 og fram til 1.1.2006, dvs. til sammen i 24 måneder.

2.1.2 — Foreldrepenger og engangsstønad ved adopsjon

[Endret 11/05, 1/07]

Det kan ikke mottas kontantstøtte samtidig med fulle foreldrepenger ved adopsjon . Kontantstøtte kan tidligst gis fra måneden etter at stønadsperioden for fulle foreldrepenger ved adopsjon utløper, dvs. 40 uker fra det tidspunktet adoptivforeldrene fikk omsorgen for barnet.

Mottar foreldrene engangsstønad ved adopsjon etter § 14-17 i folketrygdloven, kan kontantstøtte tidligst gis fra måneden etter at fulle foreldrepenger ved adopsjon ville ha opphørt.

2.1.3 - Bruk av barnehage med offentlig driftstilskudd

[Endret 12/98, 7/99, 11/05]

Retten til kontantstøtte er knyttet opp til avtalt bruk av barnehageplass som det ytes offentlig driftstilskudd for. Gjøres det bruk av heltidsplass i barnehage med offentlig driftstilskudd , foreligger det ikke rett til kontantstøtte. Hvis det er avtalt kortere oppholdstid enn 33 timer pr. uke, gis det delvis kontantstøtte. Satsene er inndelt på følgende måte fra 1. august 1999:

 

Avtalt oppholdstid i barnehage pr. uke	Kontantstøtte i pst. av full ytelse
0 timer		100 %
1 - 8 timer		80 %
9 - 16 timer		60 %
17 - 24 timer		40 %
25 - 32 timer		20 %
33 timer eller mer	Ingen kontantstøtte

 

2.1.4 - Bosatt i riket

Det er et vilkår for rett til kontantstøtte at barnet og støttemottakeren er bosatt i riket. Man anses for bosatt når man har oppholdt seg eller skal oppholde seg i Norge i minst 12 måneder. Ved utenlandsopphold som ikke skal vare mer enn tre måneder, anses man fortsatt for bosatt.

Svalbard, Jan Mayen og andre biland anses ikke for å være en del av riket etter kontantstøtteloven. Loven gjelder likevel for barn og støttemottakere som oppholder seg på Svalbard dersom de er medlem i folketrygden etter folketrygdloven § 2-3 .

2.1.5 - Barn av tilsatt ved utenlandsk representasjon eller annen administrativ tjenestegren

Det gis som hovedregel ikke kontantstøtte for barn som har fast bosted hos tilsatt ved utenlandsk representasjon eller annen administrativ tjenestegren her i riket. I visse tilfeller kan det gjøres unntak.

2.1.6 - Barn i fosterhjem eller institusjon

Det gis ikke kontantstøtte for barn som har opphold i fosterhjem eller institusjon i medhold av lov om barneverntjenester.

2.2 - Kontantstøttens størrelse

[Endret 7/99]

Kontantstøtte gis pr. barn. Støtten er den samme enten barnet lever sammen med en eller begge foreldrene. Den er ikke behovsprøvet.

Satsene for kontantstøtte fastsettes av Stortinget ved årlige budsjettvedtak. Beløpet er skattefritt.

2.3 - Utbetaling

[Endret 12/98, 11/05]

Kontantstøtte utbetales til den barnet bor fast sammen med. Bor foreldrene sammen og begge søker, utbetales støtten til moren. Dersom barnet har delt bosted, utbetales kontantstøtten som hovedregel til en av foreldrene. Utbetalingen kan deles i tilfeller der barnet har delt bosted og foreldrene er enige om delt utbetaling. Ved delt utbetaling kan ingen av foreldrene gjøre bruk av barnehageplass som det ytes offentlig driftstilskudd for. Dette gjelder likevel ikke bruk av “åpen barnehage”.

2.4 - Kontroll

[Endret 11/05, 1/07]

Søkeren plikter å gi opplysninger og levere erklæringer og attester som er nødvendig for at Nav lokalt kan vurdere om retten til kontantstøtte foreligger.

Likeledes plikter støttemottakeren å melde fra om endringer som er av betydning for retten til støtte. Dette gjelder bl.a. opplysninger om bruk av barnehageplass med offentlig driftstilskudd og eventuelle endringer av oppholdstiden.

Arbeids- og velferdsetaten skal føre kontroll med alle opplysninger som søkeren eller støttemottakeren gir. En del opplysninger kan kontrolleres mot registrene som kommunene fører over barn som har hel/redusert barnehageplass som det ytes offentlig driftstilskudd for. De kommunale registrene blir ajourført månedlig, og opplysningene blir overført hver måned til Arbeids- og velferdsetaten.

3 - Forholdet til annen lovgivning

Kontantstøtte skal ikke samordnes med andre ytelser.

4 - Forholdet til andre land

4.1 - Forholdet til Nordisk konvensjon om trygd

[Endret 12/98, 11/05]

Mellom de nordiske land foreligger det en egen konvensjon om trygd som bl.a. regulerer hvor man skal anses for å ha bosted ved flytting mellom de nordiske land. En person anses som bosatt i det landet vedkommende er folkeregisterført, og ikke nødvendigvis i det landet vedkommende rent faktisk har opphold. Dette får betydning ved vurderingen av bostedsbegrepet i forhold til retten til kontantstøtte. Det vises til rundskriv til Nordisk konvensjon om kontantstøtte - Hovednummer 41-34.

4.2 - Forholdet til EØS-avtalens regler

[Endret 12/98, 8/03, 11/05]

I henhold til EØF-forordning 1408/71 artikkel 1 bokstav u) i) er kontantstøtten en familieytelse og omfattes således av EØS-avtalen.

Kontantstøtteloven § 3 a gir også rett til kontantstøtte for arbeidstakere, innenfor EØS-avtalens personkrets, ved arbeid på kontinentalsokkelen på lik linje som om vedkommende hadde arbeidet på norsk territorium.

Det vises til rundskrivet til EØS-avtalens trygdedel, Hovednummer 40-34.