Nav logo
// Forsiden


Folketrygdloven
Hovednummer
Andre lover


  • Folketrygden - En oversikt
  • Kapittel 1 - Formål og definisjoner
  • Kapittel 2 - Medlemskap
  • Kapittel 3 - Pensjonskomponentene, trygdetid, pensjonspoeng, beregning av pensjoner, forsørgingstillegg
  • Kapittel 4 - Dagpenger under arbeidsløshet
  • Kapittel 5 - Stønad ved helsetjenester
  • Kapittel 6 - Grunnstønad og hjelpestønad
  • Kapittel 7 - Stønad ved gravferd
  • Kapittel 8 - Sykepenger
  • Kapittel 9 - Stønad ved barns og andre nære pårørendes sykdom
  • Kapittel 10 - Ytelser under medisinsk rehabilitering
  • Kapittel 11 - Ytelser under yrkesrettet attføring
  • Kapittel 12 - Tidsbegrenset uførestønad og uførepensjon
  • Kapittel 13 - Yrkesskadedekning
  • Kapittel 14 - Ytelser ved svangerskap, fødsel og adopsjon
  • Kapittel 15 - Stønad til enslig mor eller far
  • Kapittel 16 - Ytelser til familiepleier
  • Kapittel 17 - Ytelser til gjenlevende ektefelle
  • Kapittel 18 - Barnepensjon
  • Kapittel 19 - Alderspensjon
  • Kapittel 20 - Administrative organer
  • Kapittel 21 - Saksbehandlingsrundskriv
  • Kapittel 22 - Utbetaling
  • Kapittel 23 - Finansiering
  • Kapittel 24 - Saksbehandling i avgiftssaker m.m.
  • Kapittel 25 - Forskjellige bestemmelser
  • Kapittel 26 - Ikrafttredelse og overgangsbestemmelser - Endringer i andre lover
  • Hovednummer 30 - Arbeids- og velferdsforvaltningsloven
  • Hovednummer 31 - Krigspensjoneringslovene
  • Hovednummer 32 - Yrkesskadetrygdloven
  • Hovednummer 33 - Barnetrygdloven
  • Hovednummer 34 - Kontantstøtteloven
  • Hovednummer 35 - Sosialtjenesteloven
  • Hovednummer 36 - Forvaltningsloven
  • Hovednummer 40 - EØS-avtalens trygdedel
  • Hovednummer 41 - Nordisk konvensjon om trygd
  • Hovednummer 42 - Trygdeavtaler
  • Hovednummer 50 - Forskotteringsloven (gjelder til 01.10.2003)
  • Hovednummer 51 - Barnelova
  • Hovednummer 52 - Bidragsinnkrevingsloven
  • Hovednummer 53 - Ekteskapsloven
  • Hovednummer 54 - Forskotteringsloven
  • Hovednummer 55 - Barnelova - Gjelder fra 01.10.2003
  • Hovednummer 57 - Lov om barneverntjenester
  • Hovednummer 60 - Statens pensjonskasselov
  • Hovednummer 61 - Fellesordningen for tariffestet pensjon - FTP
  • Hovednummer 62 - Avtalefestet pensjon
  • Hovednummer 63 - Avtalefestet pensjon for offentlige tjenestemenn m.fl.
  • Hovednummer 64 - Lov om supplerande stønad til personar med kort butid i Noreg
  • Hovednummer 67 - Lønnsgarantiloven
  • Hovednummer 70 - Kommunehelsetjenesteloven
  • Hovednummer 71 - Spesialhelsetjenesteloven
  • Hovednummer 72 - Tannhelsetjenesteloven
  • Hovednummer 73 - Pasientrettighetsloven
  • Hovednummer 76 - Arbeidsmarkedsloven
  • Hovednummer 80 - Samordningsloven
  • Hovednummer 81 - Ombudsmannsloven (Sivilombudsmannen)
  • Hovednummer 82 - Offentleglova
  • Hovednummer 83 - Personopplysningsloven
  • Hovednummer 84 - Rettshjelploven
  • Hovednummer 90 - Trygderettsloven

Rundskriv

2. Samordningslovens omfang.

2.1. Pensjons- og trygdeordninger som omfattes av samordningsloven.

Bestemmelser om omfang er tatt inn i samordningslovens §§ 1, 2 og 3.

Følgende offentlige tjenestepensjonsordninger omfattes av samordningsloven (§ 1 nr. 1 bokstav a):

1.

Statens Pensjonskasse (Postboks 8125, Dep., Oslo 1).

2.

Pensjonstrygden for sjømenn (Postboks 8143, Dep., Oslo 1).

3.

Pensjonsordningen for sykepleiere (Kommunal Landspensjonskasse, Postboks 1378, Vika, Oslo 1).

4.

Pensjonstrygden for skogsarbeidere (Vedkommende trygdekontor).

5.

Pensjonstrygden for fiskere (Vedkommende trygdekontor).

6.

Pensjonsordningen for apoteketaten (Se Statens Pensjonskasse).

7.

Pensjonsordningen for statsråder (Se Statens Pensjonskasse).

8.

Pensjonsordningen for åremålstilsatte (Se Statens Pensjonskasse).

9.

Pensjonsordningen for stortingsrepresentanter (Stortinget).

10.

Særskilte tjenestepensjonsordninger fastsatt ved vedtak av Stortinget (f.eks. pensjonsordning for direktøren for Norsk Medisinaldepot).

11.

Pensjonsordninger fastsatt av kommuner og fylkeskommuner for deres tjenestemenn og arbeidere samt for kommunale og fylkeskommunale tillitsmenn.

 

Følgende personskadetrygder omfattes av samordningsloven (§ 1 nr. 1 bokstav b)

1.

Krigspensjoneringen (Rikstrygdeverket, Drammensveien 60, Oslo 2 og trygdekontorene).

2.

Yrkesskadetrygden, for skader inntruffet før 1. januar 1971 (Institusjoner som under nr. 1).

 

Det er fortsatt enkelte pensjonsytelser som utbetales fra de tidligere ulykkestrygder for industriarbeidere, sjømenn og fiskere samt fra militær uføretrygd. Også disse mindre og ikke regulerte pensjoner skal samordnes. For Jernbanens ulykkestrygd gjelder de samme samordningsbestemmelser som for yrkesskadetrygden.

Dessuten omfatter samordningsloven ytelser fra folketrygden.

Endelig omfattes avtalefestet pensjon med statstilskudd (AFP).

Etter samordningslovens § 1 nr. 1 annet ledd kan Kongen bestemme at loven belt eller delvis skal gjelde pensjonsordninger for ansatte i selvstendige statlige eller kommunale foretak og andre institusjoner av offentlig karakter. Etter bemyndigelse gitt ved kgl.res. av 2. mai 1958 har Sosialdepartementet bestemt at samordningsloven skal gjelde for (forskrift nr. 2):

1.

Følgende pensjonsordninger:

Norges Banks pensjonskasse, Oslo Norges Brannkasses pensjonskasse, Oslo (Opphevet 1/1-74 for nye medlemmer)

A/S Oslo Sporveiers pensjonskasse

2.

Pensjonsordninger for tjenestemenn eller arbeidere i andre selvstendige statlige eller kommunale foretak og i øvrige institusjoner av offentlig karakter, for så vidt de ikke går inn under samordningslovens § 1 punkt 1 første ledd. Det kan således gjelde pensjonsordninger for sykehus, kraftselskaper, billag og rederiselskaper

2.2. Private tjenestepensjonsordninger.

For private tjenestepensjonsordninger som nevnt i skattelovens § 44 første ledd bokstav k, er det gitt regler ved kgl.res. av 28. juni 1968.

Slike private tjenestepensjonsordninger omfattes ikke av samordningsloven.

2.3. Ytelser som omfattes av samordningsloven.

Med tjenestepensjon forstås alders-, uføre-, enkemanns-, enke- og barnepensjoner (samordningslovens § 4 første ledd), samt pensjon til fraskilt ektefelle. Også ytelser etter AP-ordningene omfattes av samordningen.

Med pensjon fra personskadetrygd forstås uførepensjon (invalidepensjon, uførestønad), enkepensjon, enkemannspensjon og barnepensjon som ytes i henhold til lovgivningen for yrkesskadepensjon og for krigspensjon, jfr. 2.1 ovenfor, samt pensjon til fraskilt ektefelle.

I forhold til bestemmelser om samordning er sykepenger fra personskadetrygd likestillet med pensjon, jfr. 6.5. og 8.4.6.

Samordningsloven har regler om. samordning med følgende ytelser fra folketrygden: alderspensjon, uførepensjon, foreløpig uførestønad, rehabiliteringspenger, attføringspenger, enke-, enkemanns og barnepensjon, samt pensjon eller overgangsstønad etter folketrygdlovens § 10-9 og § 12-3 (Samordningslovens § 22 nr. 3).

Med i pensjonene regnes forsørgertillegg for ektefelle og barn, dyrtidstillegg o.l. når ikke annet er sagt i loven. Unntak gjelder for ektefelletillegg og barnetillegg etter folketrygdloven og ektefelletillegg til avtalefestet pensjon.

Samordningsloven har ikke regler om samordning med sykepenger fra folketrygden, men det er særskilte bestemmelser i enkelte pensjonslover (bl.a. lov av 28. juli 1949 om Statens pensjonskasse § 28 fjerde ledd) om slik samordning, se nærmere herom under 10.6. i dette rundskriv.

Grunnstønad og hjelpestønad fra folketrygden omfattes ikke av samordningsloven. Det samme gjelder barnetrygden.

Det skal likeledes ikke samordnes med tilleggsytelser som bidrag til proteser, tillegg til hjelp i huset, hjelpeløshetsbidrag, bidrag til utdannelse eller hjelp til erverv og heller ikke yrkesskadeerstatning etter folketrygdlovens § 11-8 (samordningslovens § 3 annet ledd).

2.4. Kapitalutløsning.

Etter samordningslovens § 2 omfatter samordningsloven også pensjon som belt eller delvis er utløst med kapitalverdien, likevel ikke utløsningsbeløp som etter påbud i lov ytes i stedet for pensjon eller ved bortfall av pensjon.

I personskadetrygdene kan det være gitt kapitalutløsning med en del av pensjonen til erverv, bolig, transportmiddel o.l. Pensjonen blir da satt ned med et beløp som svarer til den kapital som er utløst. Ved samordningen skal det ikke tas omsyn til at utbetalt beløp fra personskadetrygden er blitt mindre på grunn av kapitalutløsningen, idet brutto personskadetrygd skal legges til grunn.

Ved lavere uføregrader enn 30% varig i yrkesskadetrygden og 20% varig i krigspensjoneringen skal pensjonen i henhold til loven utløses med et engangsbeløp. Slik utløst pensjon er unntatt fra samordning. Det samme gjelder visse pensjoner etter lov om pensjonstrygd for sjømenn som utløses når årspensjonen er mindre enn 4% av folketrygdens grunnbeløp.