Nav logo
// Forsiden


Folketrygdloven
Hovednummer
Andre lover


  • Folketrygden - En oversikt
  • Kapittel 1 - Formål og definisjoner
  • Kapittel 2 - Medlemskap
  • Kapittel 3 - Pensjonskomponentene, trygdetid, pensjonspoeng, beregning av pensjoner, forsørgingstillegg
  • Kapittel 4 - Dagpenger under arbeidsløshet
  • Kapittel 5 - Stønad ved helsetjenester
  • Kapittel 6 - Grunnstønad og hjelpestønad
  • Kapittel 7 - Stønad ved gravferd
  • Kapittel 8 - Sykepenger
  • Kapittel 9 - Stønad ved barns og andre nære pårørendes sykdom
  • Kapittel 10 - Ytelser under medisinsk rehabilitering
  • Kapittel 11 - Ytelser under yrkesrettet attføring
  • Kapittel 12 - Tidsbegrenset uførestønad og uførepensjon
  • Kapittel 13 - Yrkesskadedekning
  • Kapittel 14 - Ytelser ved svangerskap, fødsel og adopsjon
  • Kapittel 15 - Stønad til enslig mor eller far
  • Kapittel 16 - Ytelser til familiepleier
  • Kapittel 17 - Ytelser til gjenlevende ektefelle
  • Kapittel 18 - Barnepensjon
  • Kapittel 19 - Alderspensjon
  • Kapittel 20 - Administrative organer
  • Kapittel 21 - Saksbehandlingsrundskriv
  • Kapittel 22 - Utbetaling
  • Kapittel 23 - Finansiering
  • Kapittel 24 - Saksbehandling i avgiftssaker m.m.
  • Kapittel 25 - Forskjellige bestemmelser
  • Kapittel 26 - Ikrafttredelse og overgangsbestemmelser - Endringer i andre lover
  • Hovednummer 30 - Arbeids- og velferdsforvaltningsloven
  • Hovednummer 31 - Krigspensjoneringslovene
  • Hovednummer 32 - Yrkesskadetrygdloven
  • Hovednummer 33 - Barnetrygdloven
  • Hovednummer 34 - Kontantstøtteloven
  • Hovednummer 35 - Sosialtjenesteloven
  • Hovednummer 36 - Forvaltningsloven
  • Hovednummer 40 - EØS-avtalens trygdedel
  • Hovednummer 41 - Nordisk konvensjon om trygd
  • Hovednummer 42 - Trygdeavtaler
  • Hovednummer 50 - Forskotteringsloven (gjelder til 01.10.2003)
  • Hovednummer 51 - Barnelova
  • Hovednummer 52 - Bidragsinnkrevingsloven
  • Hovednummer 53 - Ekteskapsloven
  • Hovednummer 54 - Forskotteringsloven
  • Hovednummer 55 - Barnelova - Gjelder fra 01.10.2003
  • Hovednummer 57 - Lov om barneverntjenester
  • Hovednummer 60 - Statens pensjonskasselov
  • Hovednummer 61 - Fellesordningen for tariffestet pensjon - FTP
  • Hovednummer 62 - Avtalefestet pensjon
  • Hovednummer 63 - Avtalefestet pensjon for offentlige tjenestemenn m.fl.
  • Hovednummer 64 - Lov om supplerande stønad til personar med kort butid i Noreg
  • Hovednummer 67 - Lønnsgarantiloven
  • Hovednummer 70 - Kommunehelsetjenesteloven
  • Hovednummer 71 - Spesialhelsetjenesteloven
  • Hovednummer 72 - Tannhelsetjenesteloven
  • Hovednummer 73 - Pasientrettighetsloven
  • Hovednummer 76 - Arbeidsmarkedsloven
  • Hovednummer 80 - Samordningsloven
  • Hovednummer 81 - Ombudsmannsloven (Sivilombudsmannen)
  • Hovednummer 82 - Offentleglova
  • Hovednummer 83 - Personopplysningsloven
  • Hovednummer 84 - Rettshjelploven
  • Hovednummer 90 - Trygderettsloven

Rundskriv

3. Regler om sammenlegging av tjenestetid i forskjellige pensjonsordninger - sl § 6.

Samordningslovens § 6 bestemmer at den som ikke fyller det minstekrav til tjenestetid som en pensjonsordning setter for rett til pensjon, likevel skal få alderspensjon i forhold til sin pensjonsgivende tjenestetid i vedkommende ordning hvis:

 

a.

hans pensjonsgivende tjenestetid utgjør minst 1/10 av full tjenestetid i vedkommende ordning, og

b.

hans samlede pensjonsgivende tjenestetid i pensjonsordninger som går inn under samordningsloven fyller vilkåret om minste pensjonsgivende tjenestetid i vedkommende ordning.

 

Ved sammenslåing av tjenestetid skal det dog bare regnes med tjenestetid i de pensjonsordninger hvor vedkommende har nådd den fastsatte pensjonsalder, eller hvor vedkommende oppebærer alderspensjon fra lavere alder.

Departementet har med hjemmel i samordningslovens § 27 (tidligere 26) bestemt at for person som fortsetter i stillingen utover pensjonsalderen, skal tjenestetiden ikke regnes med ved sammenslåing før fra det tidspunkt vedkommende tar ut pensjon (forskrift nr. 3).

Departementet har videre med hjemmel i samordningslovens § 27 (tidligere 26) fastsatt følgende supplerende forskrifter til gjennomføring av samordningslovens § 6 i relasjon til lov om pensjonstrygd for sjømenn § 4 nr. 1 annet ledd (forskrift nr. 4):

“Ved anvendelse av samordningslovens § 6 første ledd litra b, og §§ 11 og 12, regnes i Pensjonstrygden for sjømenn ikke med flere slike tjenestemåneder som nevnt i lov om pensjonstrygd for sjømenn, § 4 nr. 1 annet ledd, enn det antall pensjonsgivende fartsmåneder som vedkommende har i Pensjonstrygden for sjømenn.”

I medhold av samordningslovens § 27 (tidligere § 26) har departementet den 6. juni 197.5 bestemt at Pensjonstrygden for sjømenn (forskrift nr. 5)

“1. kan fravike kravet om minste pensjonsgivende fartstid i samme lovs § 6 første ledd bokstav a dersom Pensjonstrygden finner at særlige grunner taler for det, og

2. skal ved anvendelse av bestemmelsen i samme lovs § 6 annet ledd første setning også regne med tjenestetid i annen tjenestepensjonsordning som vedkommende får uførepensjon fra etter uføregrad på minst 50 prosent.”

Departementet har videre den 11. juni 1975 gitt følgende forskrifter om sammenlegging av tjenestetid for pensjonstrygden for skogsarbeidere og pensjonstrygden for fiskere (forskrift nr. 6):

“I medhold av lov av 6. juli 1957 nr. 26 om samordning av pensjons- og trygdeytelser § 26 (nå § 27) bestemmer Sosialdepartementet at Rikstrygdeverket ved anvendelse av bestemmelsen i samme lovs § 6 annet ledd første setning også skal regne med tjenestetid i annen tjenestepensjonsordning som vedkommende får uførepensjon fra etter en uføregrad på minst 50% når det gjelder tilståelse av pensjon fra pensjonstrygden for skogsarbeidere og pensjonstrygden for fiskere.”

Til orientering kan opplyses at minstekravet til tjenestetid for rett til pensjon, høyeste pensjonsgivende tjenestetid, 1/10 av høyeste tjenestetid og normal aldersgrense i følgende pensjonsordninger for tiden er:

 

 

 

Minste tj.tid

Høyeste tj.tid

1/10 av høyeste tj.tid

Normal pensjonsalder

1

Statens Pensjonskasse

3 år

30 år

3 år

70 år *

 

 

 

 

 

 

Pensjonsordning for

 

 

 

 

2.

Apoteketaten

3 år

35 år

3,5 år

70 år

3.

Sykepleiere

3 år

30 år

3 år

68 år

4.

Stortingsrepresentanter

3 år

12 år

1,2 år

65 år

5.

Statsråder

3 år

6 år

0,6 år

65 år

6.

Åremålstilsatte

6 år

12 år

1,2 år

70 år

 

 

 

 

 

 

Pensjonstrygden for

 

 

 

 

7.

Sjømenn

150 mnd.

360 mnd.

36 mnd

60 år

8.

Skogsarbeidere

 

1 500 uker

150 uker

63 år

9.

Fiskere

750 uker

1 560 uker

156 uker

60 år

10.

Kommunale pensjonsordninger

3 år

30 år

3 år

70 år

 

 

 

 

 

 

 

* Egentlig høyeste aldersgrense.

Følgende eksempel viser hvordan reglene i lovens § 6 om sammenlegging av tjenestetid virker:

Eks. 1:

 

A har ved fylte 63 år opptjent i:

 

 

Pensjonstrygden for skogsarbeidere

600 uker

 

Pensjonstrygden for fiskere

500 uker

 

Til sammen

1100 uker

 

A har ikke i noen enkelt av pensjonsordningene opptjent slik minstetid som kreves for rett til pensjon (750 uker).

Den samlede tjenestetid (1100 uker) overstiger derimot kravet om minstetid i hver av trygdene (75(0 uker) og dertil har A i begge trygdene opptjent mer enn 1/10 av den høyeste tjenestetid (l/10 av 1 500 (er 150). A har videre nådd pensjonsalderen i begge trygder.

A får da pensjon slik:

Av pensjonstrygden for skogsarbeidere 600/1500 av full pensjon og i pensjonstrygden for fiskere 500/l.560 av full pensjon.

Eks. 2:

A har ved fylte 63 år opparbeidet 100 uker i Pensjonstrygden for skogsarbeidere og 700 uker i Pensjonstrygden for fiskere. Samlet tjenestetid utgjør 800 og overstiger minstekravet som er 750 uker i begge trygder.

700 uker overstiger dertil 1/10 av høyeste pensjonsgivende tjenestetid i Pensjonstrygden for fiskere (1/10 = 1.56 uker). B får da pensjon av Pensjonstrygden for fiskere med 700/1560 av full pensjon.

Den opptjente tid i Pensjonstrygden for skogsarbeidere (100 uker) er mindre enn (1/10) av full tjenestetid (1/10 = 150 uker). B får derfor ikke pensjon av Pensjonstrygden for skogsarbeidere, men den opptjente tid har bevirket at det blir utbetalt pensjon i Pensjonstrygden for fiskere.

Eks. 3:

A er 60 år. Han har opparbeidet 120 måneder i Pensjonstrygden for sjømenn og 300 uker i Pensjonstrygden for skogsarbeidere. Han søker om pensjon i Pensjonstrygden for sjømenn, hvor pensjonsalderen er 60 år.

A fyller ikke minstekravet 150 måneder for rett til pensjon i Pensjonstrygden for sjømenn.

A har ikke nådd pensjonsalderen (63 år) i Pensjonstrygden for skogsarbeidere.

Sammenslåing av tjenestetid finner da ikke sted, og A kan ikke tilstås pensjon av Pensjonstrygden for sjømenn på dette tidspunkt.

Eks. 4:

A er 60 år. Han har opparbeidet 18 måneder i Pensjonstrygden for sjømenn og 700 uker i Pensjonstrygden for fiskere. Samlet tjeneste utgjør 775 uker, eller 181 måneder. Dette overstiger minstekravet i sist nevnte ordning som er 750 uker, og i først nevnte som er 150 måneder. Den opptjente tid i Pensjonstrygden for sjømenn er mindre enn 1/10 av full tjenestetid (1/10 = 36 måneder). Det kan likevel ytes pensjon i medhold av dispensasjonsregelen av 6. juni 1975 dersom Pensjonstrygden for sjømenn finner at særlige grunner taler for det.

Offentlige tjenestepensjonsordninger skal etter 1. oktober 1979 ikke regne med pensjonsgivende tjenestetid i godkjent privat bedriftspensjonsordning, da samordningen av offentlig tjenestepensjon med privat tjenestepensjon ble opphevet.

Men dog gjelder følgende overgangbestemmelse (forskrift nr. 7):

“Dersom det er opptjent rettighet i offentlig eller privat tjenestepensjonsordning før 1. oktober 1979, skal offentlig tjenestepensjonsordning ved anvendelse av samordningslovens § 6 fortsatt regne med tjenestetid i den private ordning.”