Rundskriv

Hovednr. 41 - Nordisk konvensjon om trygd 41-02 Lovvalgsregler

Utarbeidet av Rikstrygdeverket, Internasjonal enhet 24.02.2005.

Kapittel 2 - Konvensjonens regler om hvilken lovgivning som skal anvendes (Lovvalgsreglene)

2.0 Generelt

Konvensjonens artikkel 4 slår fast at anvendelsen av forordning 1408/71 og 574/72 utvides til alle personer som er omfattet av konvensjonen og som er bosatt i et nordisk land. Dersom ikke annet fremgår av konvensjonen, er det derfor reglene i forordning 1408/71 Avdeling II som kommer til anvendelse når det skal avgjøres hvilket lands lovgivning en person skal være omfattet av.

I artikkel 5 har konvensjonen en lovvalgsregel for ikke yrkesaktive personer. Dette er personer som forordning 1408/71 ikke har lovvalgsregler for, og det var derfor behov for en egen bestemmelse om de ikke yrkesaktive.

2.1 Lovvalgsregel for ikke yrkesaktive personer - artikkel 5

Den som er bosatt i et nordisk land og ikke er eller har vært arbeidstaker eller selvstendig næringsdrivende, skal være omfattet av lovgivningen i bostedslandet.

Uttrykket ”bosatt” er definert i artikkel 1 nr. 1 6). Etter definisjonen er det folkeregistreringen som avgjør hvilket nordisk land man er bosatt i. Dette gjelder dersom ikke særskilte grunner taler for en annen løsning.

Det er inngått en nordisk konvensjon om folkeregistrering. Etter denne anvendes en internordisk flyttemelding, og det er registreringsmyndigheten i tilflyttingslandet som avgjør om vedkommende skal anses som bosatt der.

I tilfeller der folkeregistreringen ikke gir uttrykk for det reelle bostedet, kan trygdemyndighetene se bort fra folkeregistreringen. Det forutsettes imidlertid at dette bare skal skje i unntakstilfelle og dersom særskilte grunner taler for det.

I tilfeller der man kommer til at det ikke er samsvar mellom folkeregistreringen og den reelle bosettingen, skal de berørte lands kompetente institusjoner avtale at vedkommende skal være omfattet av lovgivningen i det landet der bostedet anses å være. Dette fremgår av artikkel 4 i administrasjonsavtalen.

For de tilfellene der den kompetente institusjonen i folkeregistreringslandet får opplysninger om at det ikke er samsvar mellom folkeregistreringen og faktisk opphold/bosetting og anser at det er grunnlag for å se bort fra folkeregistreringen, skal det utstedes en dokumentasjon for dette i en særskilt fastsatt blankett, N 100. Institusjonen fyller ut del A og sender blanketten den kompetente institusjon i det landet der man anser at bostedet bør være. Institusjonen som mottar blanketten fyller ut del B og returnerer blanketten.

2.1.1 Medfølgende familiemedlemmer til utsendte arbeidstakere eller selvstendig næringsdrivende

I konvensjonens artikkel 5 nr. 2 er det gitt en regel om at medfølgende ektefelle og barn under 18 år til en arbeidstaker eller selvstendig næringsdrivende som er utsendt fra et nordisk land til et annet og opprettholder sitt trygdeforhold i det utsenderlandet etter bestemmelsene i forordning 1408/71, skal være omfattet av den samme lovgivningen som den utsendte selv. Familiemedlemmene betraktes som om de fortsatt var bosatt i utsenderlandet. Dette gjelder såfremt familiemedlemmene ikke selv kommer i arbeid i det landet arbeidstakeren eller den selvstendige næringsdrivende er utsendt til.

Noen tilsvarende regel fantes ikke i konvensjonen av 1992.

Etter artikkel 4 nr. 2 i administrasjonsavtalen skal det utstedes en attest som bekrefter familiemedlemmens tilknytning til utsenderlandets trygdelovgivning. Det er fastsatt en egen blankett som skal benyttes.

2.1.2 Studenter

Som ikke yrkesaktive er studenter omfattet av trygdelovgivningen i det nordiske landet der de er bosatt. Etter definisjonene i artikkel 1. nr. 6 er det folkeregistreringen som avgjør hvilket nordisk land man er bosatt i.

Dersom en student fra Norge skal studere i et annet nordisk land og blir folkeregistrert i studielandet, blir han eller hun omfattet av trygdelovgivningen der. Medlemskapet i folketrygden opphører fra det tidspunkt studenten blir registrert som bosatt i studielandet. Dette gjelder selv om studenten har lån eller stipend fra Statens lånekasse for utdanning. Konvensjonen gjør i slike tilfeller unntak fra bestemmelsen i folketrygdloven § 2-5 om at studenter som studerer i utlandet med lån eller stipend fra Statens lånekasse for utdanning, skal være pliktige medlemmer i folketrygden.

2.2 Lovvalgsregler for yrkesaktive - Rådsforordning (EØF) 1408/71 avdeling II

Et av hovedmålene med konvensjonen er å gi forordningen tilsvarende anvendelse på alle som bor og arbeider i Norden. For å oppnå dette er forordningens bestemmelser om hvilken lovgivning en person skal være omfattet av, også gitt anvendelse for den yrkesaktive delen av konvensjonens personkrets. Bestemmelsen i artikkel 4 innebærer at vi må gå til forordning 1408/71 artikkel 13 til 17a for å kunne bestemme hvilket lands lovgivning en yrkesaktiv person er omfattet av. Dette gjelder altså både for personer som er omfattet av forordningen og for yrkesaktive personer som er omfattet av konvensjonen. Det er de samme regler som gjelder for begge grupper.

Hovedprinsippet i artikkel 13 i forordningen om at en person bare skal være omfattet av lovgivningen i et land, gjelder etter dette også for personer som tilhører konvensjonens personkrets.

Lovvalgsreglene i forordning 1408/71 er beskrevet i EØS-rundskrivet nr. 40-02

2.3 Arbeid på et nordisk lands kontinentalsokkel - Artikkel 6

Ved anvendelsen av lovvalgsreglene i forordning 1408/71, slår artikkel 6 fast atarbeid med utforskning og utvinning av naturforekomster på et nordisk lands kontinentalsokkel skal likestilles med arbeid i vedkommende land..

Ifølge Genève-konvensjonen av 29. april 1958 er kontinentalsokke­len:

a.       havbunnen og undergrunnen i de undersjøiske områdene, som grenser opp til kysten, men som ligger utenfor sjøterritoriet, ut til en dybde av 200 meter eller så langt utenfor denne grensen, som havets dybde tillater utnyttelse av naturforekomster i områdene, og

b.      havbunnen og undergrunnen i tilsvarende undersjøiske områder, som grenser til kysten av øyer.

Artikkel 6 gjelder for alle grupper av arbeidstakere og selvstendig næringsdriven­de på faste anlegg og boreplattfor­mer i virksomhet på kontinentalsokkelen. I tillegg til de som direkte tar del i undersøkelser eller produksjonen, omfatter bestemmelsen også hjelpepersonale, cateringpersonale m.v..

Personer som er ansatt på skip i transportvirksomhet i forbindelse med undersøkelses- og utviklingsarbeid, omfattes ikke av bestemmelsen.

Bestemmelsen innebærer at en person som er omfattet av konvensjonen og som tar arbeid på kontinentalsokkelen til et nordisk land, blir medlem i landets trygdeordning på samme måte som om vedkommende hadde arbeidet på land der. Det stilles ikke krav om bosted i landet.

2.3.1 Arbeid på norsk kontinentalsokkel

For arbeid på norsk kontinentalsokkel får bestemmelsen mindre betydning etter lovendringen 30. mars 2001 nr. 10. Da ble det gjort endringer i folketrygdloven §§ 2-2 og 2-4, slik at arbeid på norsk kontinentalsokkel er trygdemessig likestilt med arbeid i land i Norge. Det vil si at også ikke bosatte arbeidstakere på den norske delen av kontinentalsokkelen er pliktige medlemmer i trygden på lik linje med arbeidstakere på land i Norge.

I tillegg innebærer bestemmelsen i folketrygdloven § 2-4 at forordning 1408/71 skal gjelde tilsvarende for sokkelarbeidere som omfattes av forordningens personkrets. Endringene i folketrygdloven §§ 2-2, 2-4 og 13-6 trådte i kraft 1. januar 2001.

Reglene er nærmere omtalt i rundskrivet til folketrygdloven § 2-2 og § 2-4.

2.4 Avtale om fravik fra lovvalgsreglene

Artikkel 17 i forordning 1408/71 åpner muligheten for at kompetente myndigheter i to eller flere nordiske land kan avtale unntak fra lovvalgsbestemmelsene i tilfeller der disse gir et uønsket resultat.

Bestemmelsen er kommentert i EØS-rundskrivet nr. 40-02.