Rundskriv

Lov om barnetrygd - Hovednr. 33 Kap. 4 - Barnetrygdens størrelse og utbetaling

Utarbeidet av Rikstrygdeverket, Familiekontoret 01.12.2002

Endret av NAV Drift og utvikling, Fag drift og utvikling, Pensjon og ytelser 01.01.2007 jf overskriftene:

§ 10 - Barnetrygdens størrelse
Småbarnstillegg for enslige forsørgere
Svalbardtillegget
§ 12 tredje ledd - Delt utbetaling av barnetrygd når barnet har delt bosted
§ 13 - Tilbakekreving etter feilaktig utbetaling

§ 10 - Barnetrygdens størrelse

[Endret 1/07]

Stortinget fastsetter satsene for barnetrygd ved budsjettvedtak hvert år, som hovedregel med virkning fra 1. januar.

Det er fastsatt barnetrygdsatser for:

•        ordinær barnetrygd

•        småbarnstillegg for enslige forsørger

•        Finnmarkstillegg

•        Svalbardtillegg (innført fra 1. januar 2007)

Barnetrygden er skattefri.

Ordinær barnetrygd

Barnetrygden blir gitt med lik sats for hvert barn.

Småbarnstillegg for enslige forsørgere

[Endret 1/07]

Småbarnstillegg for enslige forsørgere ble innført med virkning fra 1. januar 1998 og ble gitt som et ledd i styrkingen av enslige forsørgeres økonomi i forbindelse med behandlingen av Velferdsmeldingen (St.meld. nr. 35 (1994-95). Småbarnstillegget til enslige forsørgere skiller seg fra barnetrygdytelser ellers ved at det til en viss grad er behovsprøvd.

Enslige forsørgere som fyller vilkårene for rett til utvidet barnetrygd og som samtidig har rett til full overgangsstønad etter folke­trygd­lo­ven (dvs. ikke har arbeidsinntekt utover 1/2 grunnbeløp), og som har barn i alderen 0 - 3 år, har rett til et småbarns­tillegg. Det gis bare ett tillegg per enslig forsørger, uavhengig av hvor mange barn i alderen 0 - 3 år vedkom­mende faktisk forsørger. Småbarns­tillegget til enslige forsørger kan gis fra måneden etter at barnet er født og til og med den måned barnet fyller 3 år, men bare i de perioder oven­nevn­te vilkår er oppfylt.

Finnmarkstillegget

Finnmarkstillegget ble innført med virkning fra 1. januar 1989. Det finnes ikke noe klart uttalt formål bak dette tillegget, men ekstra utgifter til klær som følge av de klimatiske forhold i landsdelen og behovet for tiltak som stimulerer bosettingen, kan være argumenter for et eget tillegg i barnetrygden for barn bosatt i Finnmark og Nord-Troms. På bakgrunn av de betydelige næringsmessige problemene, den store arbeidsledigheten, fremtidsutsiktene i fiskerinæringen og faren for stor nettoutflytting fra Nord-Troms og Finnmark foreslo regjeringen å opprette en egen tiltakssone i Nord-Troms og Finnmark (St.prp. nr. 64 1989-90). Enkelte av tiltakene, blant annet finnmarkstillegget i barnetrygden, var da allerede etablert. Like fullt regnes finnmarkstillegget som et av virkemidlene i tiltakspakken for denne delen av landet.

Finnmarkstillegget gis som tillegg i barnetrygden for personer som er bosatt i og mottar barnetrygden fra et trygdekontor i Finnmark eller de 7 kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Nord-Troms. Andre trygdekontorer enn disse skal ikke utbetale Finnmarkstillegg. Det gis ett tillegg for hvert stønadsberettiget barn.

Svalbard er ikke omfattet av denne tiltakssonen.

Svalbardtillegget

[Endret 1/07]

I St.prp.nr. 1 (2006-2007) fra Barne- og likestillingsdepartementet heter det bl.a.:

”Det er en uttalt målsetting at Svalbard skal bestå som familiesamfunn og det er viktig å legge til rette for at barnefamilier kan bo der. Regjeringen foreslår derfor å innføre et svalbardtillegg i barnetrygden tilsvarende finnmarkstillegget.”

På bakgrunn av ovenstående ble det fra 1. januar 2007 innført et nytt tillegg i barnetrygden, svalbardtillegget. Tillegget er på størrelse med Finnmarkstillegget og skal gis for barn som oppholder seg på Svalbard, og som ellers fyller vilkårene for barnetrygd.

§ 11 - Stønadsperiode

§ 11 første ledd - Virkningstidspunkt for tilståelse av barnetrygd

Utbetaling av barnetrygd skal skje fra og med kalendermåneden etter at vilkårene for rett til barnetrygd er oppfylt. Regelen medfører for eksempel at rett til barnetrygd som hovedregel vil inntre fra og med kalendermåneden etter at barnet er født.

§ 11 andre ledd - Etterbetaling av barnetrygd

Barnetrygd kan ikke etterbetales for mer enn 3 år tilbake i tid regnet fra tidspunktet for kravframsettelsen. Krav om barnetrygd foreldes fortløpende slik at etterbetaling som følge av sen kravframsettelse aldri kan foretas med virkning for lenger tid tilbake enn 3 år. Denne 3 års grensen kan ikke fravikes.

Etterbetaling av barnetrygd forutsetter at barnetrygden ikke allerede er utbetalt for samme tidsrom til en annen berettiget stønadsmottaker.

§ 11 tredje ledd - Virkningstidspunkt for opphør av barnetrygd

Barnetrygden kan gis til og med kalendermåneden før barnet fyller 18 år.

Det er bare i forbindelse med aldersgrensen på 18 år at retten til barnetrygd faller bort måneden før barnet når aldersgrensen. Faller retten til barnetrygd bort av andre årsaker enn oppnådd alder, for eksempel fordi barnet bosetter seg i utlandet, inngår ekteskap eller partnerskap, eller det er andre årsaker til at det ikke lenger foreligger rett til barnetrygd, opphører stønaden ved utgangen av den kalendermåneden retten faller bort.

§ 12 - Utbetaling av barnetrygd

§ 12 første ledd - Utbetaling

Barnetrygd utbetales etterskuddsvis hver måned. Dette betyr at barnetrygden skal være tilgjengelig for stønadsmottaker enten på bankkonto eller på direkte utbetalingskort den siste virkedagen i hver måned. Unntaket er i desember da barnetrygden utbetales ca. 10 dager tidligere enn de andre månedene.

Utbetaling til den som søker

Barnetrygden skal som hovedregel utbetales av trygdekontoret til den som søker stønad, forutsatt at vedkommende også har rett til stønaden for barnet. Når barnet bor sammen med begge sine foreldre, utbetales stønaden til den av foreldrene som har søkt om barnetrygd. Hvis foreldrene bor sammen og begge søker om barnetrygd, utbetales barnetrygden til moren.

Utbetaling ved automatisk tilståelse av barnetrygd for nyfødt barn

Ved automatisk tilståelse av ordinær barnetrygd for nyfødte barn, jf. denne lovs § 14 første ledd, tar systemet utgangspunkt i at moren skal motta barnetrygden. Det er ikke noe i veien for at faren kan være mottaker av barnetrygden hvis foreldrene er enige om det og melding er gitt til trygdekontoret om dette.

Utbetaling av barnetrygd for ”barn” som selv får barn

Dersom et ugift barn under 18 år som bor hjemme hos sine foreldre, selv får et barn, er hovedregelen at barnetrygden skal utbetales til den ugifte morens verge. Barnetrygden for den ugifte morens barn (beregnes særskilt og) ut­be­tales også til vergen.

Vi viser også til kommentarer i rundskriv til folketrygdloven kapittel 22, § 22‑1 "Utbetaling til umyndige - vergemålsloven".

Utbetaling av barnetrygd for barn som flytter for seg selv

Dersom et ugift barn under 18 år flytter for seg selv, på hybel, i bokollektiv eller lignende, skal barnetrygden fortsatt utbetales til barnets verge.

Det vises for øvrig til kommentarene i rundskriv til folketrygden kapittel 22, § 22-1 ”Utbetaling til umyndige — vergemålsloven”.

Utbetaling av barnetrygd til enslige mindreårige flyktninger og tidligere asylsøkere

I enkelte tilfeller kommer barn alene til Norge som flyktninger eller asylsøkere. Begge foreldrene kan være igjen i hjemlandet. I noen tilfeller vil barna vite hvor foreldrene befinner seg, mens de i andre tilfeller ikke vet noe om dette.

Barnetrygd for barn som har fått oppholdstillatelse, utbetales til den som barnet bor fast hos. Hvis barna blir tatt hånd om av eldre søsken, slektninger, venner, fosterforeldre eller lignende, vil det være avhengig av disses situasjon om det skal utbetales ordinær eller utvidet barnetrygd. Dersom barnet skal bo hos en enslig/ugift person, kan det utbetales utvidet barnetrygd. Skal barnet bo hos gifte personer, skal det utbetales ordinær barnetrygd.

Hvis barna tar hånd om seg selv, dvs. at de bor alene i egen leilighet, kan det tilstås utvidet barnetrygd. Barnetrygden skal i slike tilfeller utbetales til barnets verge.

Utbetaling av finnmarkstillegget

[Endret 1/03]

Det er kun trygdekontorene i Finnmark og de syv aktuelle kommunene i Nord-Troms (Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord) som kan utbetale finnmarkstillegget.

Det er et vilkår for utbetaling av finnmarkstillegget at barnet og stønadsmottakeren faktisk oppholder seg i Finnmark eller en av de aktuelle kommunene i Nord-Troms. Det ses i denne forbindelse bort fra kortvarige ferieopphold (4 — 5 uker) utenfor tiltakssonen.

Dersom barnet på grunn av utdanning ved videregående skole må flytte til et skolested som ligger utenfor tiltakssonen, kan finnmarkstillegget fortsatt utbetales til foreldrene når de bor og oppholder seg i tiltakssonen .

Det foreligger rett til utbetaling av finnmarkstillegget fra måneden etter at barnet og stønadsmottakeren har tatt opphold i Finnmark eller en av de aktuelle kommunene i Nord-Troms. De ordinære etterbetalingsbestemmelsene i barnetrygdloven § 11 andre ledd gjelder også for utbetaling av finnmarkstillegg fra 1. januar 2003.

Har trygdekontoret i fraflyttingskom­munen allerede utbetalt barnetrygd for et tidsrom etter at barnet har flyttet, kan trygdekontoret i tilflyttingskommunen etterbetale finnmarkstillegget fra måneden etter at barnet og stønadsmottakeren tok opphold der.

Ved rett til barnetrygd under utenlandsopphold, foreligger det ikke rett til utbetaling av finnmarkstillegg.

§ 12 andre ledd - Utbetaling av barnetrygd til en annen enn den barnet bor fast hos

Trygdekontoret kan i helt spesielle tilfeller velge å utbetale barnetrygden til den andre av barnets foreldre, til en eventuell verge, eller til andre hvis det fremstår som klart at barnetrygden ikke vil komme barnet direkte eller indirekte til gode hvis den utbetales til den barnet bor fast hos.

Det må foreligge klare holdepunkter for misbruk av midlene før bestemmelsen kan anvendes.

§ 12 tredje ledd - Delt utbetaling av barnetrygd når barnet har delt bosted

[Endret 1/07]

I tilfeller der foreldrene har inngått skriftlig avtale om delt bosted for barnet jf. denne lovs § 2 tredje ledd, kan barnetrygd utbetales til begge foreldrene med 50 prosent til hver av dem. Hver av foreldrene vurderes separat i forhold til reglene om utvidet stønad. Dette kan for eksempel medføre at den ene forelderen vil kunne få 50 prosent av utvidet stønad fordi vedkommende fyller vilkårene i § 9, mens den andre forelderen vil kunne få 50 prosent av ordinær stønad hvis vedkommende har inngått ekteskap.

Dersom foreldrene har to fellesbarn og de bare avtaler delt bosted for det ene barnet, vil den ene av foreldrene har rett til 100 % barnetrygd for det ene barnet og 50 % barnetrygd for det andre barnet. Den andre forelderen vil bare ha rett til 50 % barnetrygd for barnet med delt bosted.

Foreldre som har avtalt delt bosted for barnet etter barneloven § 36 første ledd , og som på denne bakgrunn setter frem krav om barnetrygd, kan kun få ytelsen (50 %) utbetalt med tilbakevirkende kraft, dersom den andre av foreldrene ikke har mottatt hele barnetrygden for samme tidsrom. I de fleste tilfeller vil delt barnetrygd bli utbetalt med virkning fra måneden etter at krav om deler av barnetrygden blir framsatt. Allerede utbetalt barnetrygd blir i slike tilfeller et oppgjør mellom foreldrene. Slike krav må tas under behandling raskt for å unngå at en av foreldrene får utbetalt hele barnetrygden for en periode etter at den andre av foreldrene har satt fram krav.

I alle tilfeller der foreldrene skal dele barnetrygden på grunnlag av delt bosted for barnet, må sakene foreløpig behandles og beregnes manuelt av trygdekontoret.

§ 13 - Tilbakekreving etter feilaktig utbetaling

[Endret 1/07]

Barnetrygdloven har en egen bestemmelse om tilbakekreving av feilaktig utbetalt barnetrygd. Bestemmelsen er gitt etter mønster av § 22-15 i folketrygdloven.

Saker om tilbakekreving av feilaktig utbetalt barnetrygd skal behandles på samme måte som slike saker behandles etter folketrygdloven. Når det gjelder behandling av saker om tilbakekreving, vises det derfor til kommentarene til folketrygdloven § 22-15.

Ordlyden i barnetrygdloven § 13 første og andre ledd og folketrygdloven § 22-15 første og annet ledd er tilnærmet identiske. Paragrafens tredje ledd beskriver hvordan et feilutbetalt beløp kan dekkes inn.

Barnetrygdloven § 13 tredje ledd slår fast at et beløp som blir krevet tilbake etter første ledd, enten kan dekkes ved trekk i fremtidig barnetrygd eller inndrives etter bestemmelsene i bidragsinnkrevingsloven. Dette medfører at det i tilfeller hvor det ikke er en løpende barnetrygd å trekke i, må trygdekontoret benytte tvangsmidlene i bidragsinnkrevingsloven.

Det vises i denne forbindelse også til Vedlegg 22 til folketrygdloven kapittel 21 — Feilutbetaling.

Den tidligere henvisningen til inndrivingsbestemmelsene i skattebetalingsloven ble i forbindelse med stortingsbehandlingen av Ot.prp. nr. 60 (2001-2002) fra Sosialdepartementet erstattet med en henvisning til bidragsinnkrevingsloven. Det vises til kap. 4 i nevnte proposisjon.

Fra 1. juli 2006 ble det innført et nytt fjerde ledd i barnetrygdloven § 13 som lyder:

”Trekk etter tredje ledd avbryter foreldelse. Dersom slikt trekk opphører, varer virkningen av avbrutt foreldelse i ett år etter at trekket opphørte.”

Trekk i barnetrygd medførte tidligere at foreldelse ikke ble avbrutt. Etter den nye bestemmelsen i § 13 fjerde ledd skal virkningen av avbrutt foreldelse vare i ett år etter at trekket opphørte, slik at Nav kan områ seg og gå til skritt for å få avbrutt foreldelse på ny.