Rundskriv

Hovednr. 55 Nr. 2 - § 68 Kor lenge fostringsplikta varer

Utarbeidet av Rikstrygdeverket Familiekontoret 01.10.2002

Sist endret av NAV Drift og utvikling, Fag drift og utvikling 19.12.2008, jf. overskriften:
Utregning av bidrag utover fylte 18 år

 

§ 68 første ledd - Varighet

[Endret 3/04]

Underholdsplikten etter §§ 66 og 67 varer ut den kalendermåneden barnet fyller 18 år med mindre annet er avtalt eller fastsatt.

Partene kan imidlertid avtale at bidrag også skal betales etter at barnet fyller 18 år, og trygdekontoret kan i visse tilfeller fastsette bidrag utover fylte 18 år.

§ 68 andre og tredje ledd - Bidrag etter fylte 18 år

[Endret 3/04, 6/05]

Dersom barnet fortsetter med vanlig skolegang etter at det har fylt 18 år, kan trygdekontoret fastsette bidrag på samme grunnlag som for yngre barn. Skolegangen må dokumenteres, både at barnet er elev ved skolen og i hvilket klassetrinn han/hun går.

Andre ledd må ikke tolkes dit hen at det er en forutsetning for bidrag etter fylte 18 år at barnet er i gang med vanlig skolegang akkurat på 18-årsdagen, og det er heller ikke en forutsetning at barnet må ha hatt en slik skolegang (videregående skole) før det fylte 18 år.

Vanlig skolegang

[Endret 6/05]

Som ”vanlig skolegang” regnes skolegang i videregående skole. Alle linjer begynner med et grunnkurs første skoleår og fortsetter med et videregående kurs andre skoleår. Deretter blir det forskjellig avhengig av hvilken linje eleven går på. Noen linjer har videregående kurs tredje skoleår, og så er utdanningen ferdig. På andre linjer går elevene i lære tredje skoleår og eventuelt også et fjerde skoleår før de er ferdig med utdanningen.

Læretiden likestilles fullt ut med skolegang i den videregående skolen. Det betyr at trygdekontoret kan fatte vedtak om at eleven skal tilkjennes bidrag så sant vilkårene for øvrig anses oppfylt.

Et års forlengelse av skolegangen som følge av at et skoleår må tas på nytt, vil vanligvis gi rett til tilsvarende forlengelse av perioden med barnebidrag. I tilfeller der det finnes rimelig, kan forlengelse av denne grunnen gis mer enn én gang.

Skifte av linje som fører til et års forlengelse av skolegangen, gir også rett til tilsvarende forlengelse av perioden med barnebidrag. Det må være spesielle grunner til at trygdekontoret kan pålegge noen å betale bidrag i ytterligere ett år begrunnet i denne årsaken.

Forlengelse som følge av en av årsakene nevnt ovenfor har ikke innvirkning på muligheten for en eventuell forlengelse som følge av den andre årsaken.

Dersom barnet velger å ikke gå på skole et år etter fylte 18 år eller tar en annen utdanning, påvirker ikke det muligheten til senere å få innvilget bidrag under ”vanlig skolegang”. Dersom barnet tar et friår før fylte 18 år, slik at bidragsperioden etter fylte 18 år forlenges, må det vurderes om dette anses rimelig.

Ved andre typer skolegang må det imidlertid vurderes i hver enkelt sak om det dreier seg om ”vanlig skolegang”. Som eksempel på skolegang som neppe kan regnes som ”vanlig skolegang”, kan vi nevne språkstudier i utlandet og skolegang ved folkehøyskole.

Annen videreutdanning

[Endret 3/04, 6/05]

Foreldrene kan også pålegges å yte bidrag til annen videreutdanning. Det skal betydelig mer til for å kunne pålegge bidrag i disse tilfellene enn ved vanlig skolegang. Det må foretas en rimelighetsvurdering ut fra barnets evner og interesser, samt hvilke muligheter barnet har til å finansiere utdanningen på annen måte enn ved barnebidrag, for eksempel ved studielån. Når trygdekontoret vurderer om slikt bidrag skal gis, må det blant annet ta hensyn til den bidragsberettigedes alder. Jo eldre den bidragsberettigede er, desto sterkere krav må det stilles til vedkommende for selv å sørge for sitt underhold.

I forarbeidene til barneloven av 8. april 1981, NOU 1977: 35, er det uttalt følgende om § 68 tredje ledd (tidligere § 53 tredje ledd):

”Tredje ledd gjelder som nevnt mer omfattende videreutdanning. Her er det ingen presumpsjon for bidragsplikt..... Dette skyldes dels at når barnet holder på med slik utdanning, vil det være kommet i en slik alder at den økonomiske avhengighet til foreldrene bør opphøre. Men like viktig er de offentlige ordninger med stønad til utdanning, jfr. § 51 (nåværende § 66 — RTV’s anmerkning) og Rt. 1972 s. 443.”

I ovennevnte dom fra Høyesterett fikk en 24-årig juridisk student ikke medhold i kravet om økonomisk støtte av sin velstående far. Det ble blant annet lagt vekt på sønnens muligheter for å skaffe seg de nødvendige midlene, eventuelt ved studielån.

Barneloven § 68 tredje ledd er en snever unntaksbestemmelse. Bestemmelsen har vært svært lite brukt, og i praksis vil nok det normale være at bidrag ikke blir pålagt når barnet tar utdanning utover videregående skole, for eksempel utdanning ved universitet eller høyskole.

Utregning av bidrag utover fylte 18 år

[Endret 3/4, 6/05, 12/08, 1/09]

Fastsettelse av bidrag til barn utover fylte 18 år følger prinsippene i kostnadsmodellen.

Når det innvilges bidrag til barn over 18 år, skal underholdskostnaden for barn mellom 15-18 år legges til grunn. Det følger av § 3 sjette ledd i forskrift som er gitt i medhold av barneloven § 71.

Vi viser til kommentarene til barneloven § 71 – forskriften § 3 – når det gjelder hvordan bidrag (underholdskostnaden) til barn over 18 år skal utregnes.

Tidsbegrensning

Både når det gjelder bidrag til ”vanlig skolegang” og bidrag til annen videreutdanning, skal bidraget tidsbegrenses. Dette vil vanligvis være til og med den måneden barnet har fullført skolegangen. Bidraget løper uendret i sommerferien, med mindre NAV forvaltningsenhet mottar et krav om endring av bidrag som blir tatt til følge.